Norske kommuner betalte ut nær 12,4 milliarder kroner i økonomisk sosialhjelp i 2025, tilsvarende 4.300 kroner fra hver sysselsatt. Bare drøyt 19 prosent gikk til mottakere med norsk landbakgrunn.

Ukrainere mottok alene en fjerdedel av pengene, mens øvrige utlendinger samlet sto for godt over halvparten.

Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå.

Fire av fem kroner gikk til andre

Totalt mottok rundt 165.800 personer økonomisk sosialhjelp i Norge i 2025, tilsvarende nær tre prosent av befolkningen. Av samtlige sosialhjelpsmottakere hadde 55.341 norsk landbakgrunn, tilsvarende omtrent én av tre mottakere.

30.480 mottakere hadde ukrainsk landbakgrunn, mens rundt 79.900 hadde andre eller uregistrerte landbakgrunner.

Dermed hadde omtrent to av tre sosialhjelpsmottakere en annen enn norsk landbakgrunn.

Men forskjellen blir enda større når man ser på pengene.

Mottakere med norsk landbakgrunn fikk til sammen litt over 2,3 milliarder kroner. Det tilsvarer drøyt 19 prosent av de samlede sosialhjelpsutbetalingene på nær 12,4 milliarder kroner.

Rundt fire av fem kroner gikk dermed til personer med annen eller uregistrert landbakgrunn.

12,4 milliarder i samlede sosialhjelpsutbetalinger tilsvarer rundt 4.300 kroner for hver sysselsatt i Norge i 2025.

Det betyr at rundt 3.500 kroner per sysselsatt, eller nær 290 kroner i måneden, tilsvarer sosialhjelpen som gikk til mottakere med annen enn norsk landbakgrunn.

Store forskjeller per mottaker

Den største enkeltgruppen målt i penger var Ukraina. Mottakere med ukrainsk landbakgrunn fikk mer enn 3,1 milliarder kroner, omtrent 25 prosent av alle utbetalingene. Det var en økning på rundt 12 prosent fra året før, til tross for at antallet ukrainske mottakere falt svakt.

De øvrige landbakgrunnene sto samlet for rundt 55–56 prosent av sosialhjelpsutbetalingene.

Blant disse var Syria og Somalia de største navngitte gruppene. Personer med syrisk landbakgrunn mottok nær 1,2 milliarder kroner, eller 9,7 prosent av totalen, mens personer med somalisk landbakgrunn fikk over én milliard kroner, tilsvarende 8,3 prosent, ifølge SSB.

En enkel sammenligning av de samlede utbetalingene mot antallet registrerte mottakere viser også store forskjeller.

For personer med norsk landbakgrunn tilsvarer utbetalingene rundt 42.000 kroner per mottaker. For mottakere med ukrainsk landbakgrunn er tilsvarende beløp rundt 102.000 kroner – omtrent 2,4 ganger så mye.

Også Syria og Somalia ligger betydelig høyere enn den norske gruppen, med grovt regnet rundt 100.000 kroner eller mer per registrerte mottaker.

Sammenligningen må imidlertid tolkes med varsomhet. Sosialhjelpens størrelse avhenger blant annet av hvor lenge støtten mottas, annen inntekt, boutgifter og familiesituasjon. Nav vurderer hele husholdningens økonomi, selv om sosialhjelpen registreres på én mottaker.

Les også: Uføre-eksplosjon i enkelte innvandrergrupper – se hele listen

Nordmenn har klart kortest stønadstid

Varigheten på sosialhjelpen forklarer en del av forskjellen.

Blant mottakere med norsk landbakgrunn fikk 54 prosent sosialhjelp i bare én til tre måneder i løpet av 2025. Bare rundt 14 prosent mottok sosialhjelp i ti til tolv måneder.

For flere innvandrergrupper var bildet motsatt.

Blant personer med russisk landbakgrunn fikk 47 prosent sosialhjelp i ti til tolv måneder. For Somalia var andelen 42 prosent, mens den lå mellom 34 og 39 prosent for Syria, Afghanistan, Irak og Ukraina.

Ukraina hadde samtidig den klart største økningen i langvarig sosialhjelpsmottak. Andelen som fikk sosialhjelp i ti til tolv måneder økte med rundt ti prosentpoeng fra 2024 til 2025.

De nye 2025-tallene er fordelt etter landbakgrunn, som ikke er det samme statistiske målet som innvandrerstatus. En egen SSB-analyse publisert tidligere i år viser imidlertid den samme hovedtendensen når innvandrere skilles eksplisitt fra resten av befolkningen.

Les også: Uføretrygd i Oslo: Innvandrere nær dobbelt så ofte uføre

Innvandrernes andel av sosialhjelpen har skutt opp

I 2024 gikk 74 prosent av sosialhjelpsutbetalingene til personer mellom 18 og 66 år til innvandrere. Ytterligere rundt to prosent gikk til norskfødte med innvandrerforeldre.

Ti år tidligere var bildet vesentlig annerledes. I 2014 gikk omtrent bare halvparten av sosialhjelpsutbetalingene til innvandrere. På ti år har andelen dermed økt med rundt 24 prosentpoeng, til nær tre av fire kroner.

SSB skriver selv at det har skjedd en tydelig vridning i perioden, og at økningen har vært særlig sterk etter 2022.

Også blant selve mottakerne har innvandrere utgjort en stadig større andel. I 2015 var 40 prosent av sosialhjelpsmottakerne innvandrere. I 2024 var andelen økt til 56 prosent, ifølge en annen SSB-gjennomgang. I 2022 var andelen fortsatt 49 prosent, før den steg til 53 prosent i 2023 og 56 prosent året etter.

En del av utviklingen skyldes at innvandrere utgjør en større del av befolkningen. Blant personer mellom 18 og 66 år økte innvandrerandelen fra 16 prosent i 2014 til 23 prosent i 2024. Men sosialhjelpsbruken har også økt innad i innvandrerbefolkningen.

Blant innvandrere mellom 18 og 66 år mottok 7,6 prosent sosialhjelp i 2014. I 2024 var andelen økt til 10,3 prosent. I den øvrige befolkningen falt andelen samtidig fra 2,2 til 1,9 prosent.

I tillegg har innvandrere i gjennomsnitt mottatt større beløp. Medianutbetalingen steg fra rundt 48.600 kroner i 2014 til 61.300 kroner i 2024, justert for prisvekst. For den øvrige befolkningen falt medianen fra rundt 25.900 til 22.200 kroner.

SSB peker blant annet på at flere innvandrere mottar sosialhjelp over lengre tid. Forskjellene er særlig store blant flyktninger. I 2024 mottok rundt 31 prosent av flyktningene mellom 18 og 66 år sosialhjelp, mot rundt 10 prosent blant innvandrere samlet og rundt 2 prosent i den øvrige befolkningen.

Les også: Dobling siden 2010 – én av fem har nå innvandrerbakgrunn