Shu & Lee er tilbake – og denne gangen blir temperaturen betydelig høyere.

I episode 2 har Shurika Hansen og Kevin Lee igjen valgt hver sin sak. Den ene handler om vold, straff og det norske rettssystemet. Den andre om sex, rus, samtykke og en amerikansk sak som har utløst en voldsom debatt.

Som før er konseptet enkelt: Én presenterer saken, den andre utfordrer. Men denne gangen blir uenigheten langt skarpere.

Volden mot russen i Bergen – gjorde politi og rettsvesen jobben sin?

Kevin starter med saken om den unge russen som ble slått og sparket i Bergen 17. mai – en hendelse som ble filmet og spredt bredt i sosiale medier.

Tre personer ble senere dømt, men Kevin har vært i kontakt med familien til den fornærmede og mener det fortsatt står viktige spørsmål ubesvart.

Familien reagerer blant annet på politiets etterforskning og på at saken endte som tilståelsessaker i stedet for en ordinær hovedforhandling. Kevin stiller spørsmål ved om dette gjorde at sentrale sider ved hendelsesforløpet aldri ble ordentlig belyst – blant annet om volden var uprovosert, hva intensjonen til gjerningspersonene var, og om flere kunne hatt et ansvar.

Han retter også kritikk mot at politiet tidlig var opptatt av deling av bilder og kommentarer i sosiale medier, samtidig som familien mente etterforskningen av selve voldshendelsen gikk for sakte.

Shurika er enig i at volden var forkastelig, men utfordrer Kevin på noe annet: Hva skjer med offeret når videoen og bildene av ham deles igjen og igjen?

Hun mener deler av offentligheten brukte hendelsen som ammunisjon i en større innvandringsdebatt – og spør om den unge mannen som faktisk ble utsatt for volden kom i andre rekke.

Kevin mener på sin side at offentligheten rundt saken var nødvendig, og at saken illustrerer noe han oppfatter som en forskjellsbehandling i rettssystemet og samfunnsdebatten.

Dermed utvikler samtalen seg til en større diskusjon:

Når er offentlig eksponering nødvendig for å få rettferdighet – og når blir offeret selv brukt som et middel i en politisk kamp?

Cornell-saken: Når er man for beruset til å samtykke?

I den andre delen tar Shurika opp den såkalte Cornell-saken fra USA.

En ung kvinne deltok på en fest der det ble drukket alkohol og brukt ketamin. Hun hadde seksuell omgang med flere menn i løpet av natten. I etterkant har saken utviklet seg til en omfattende strid om hva som faktisk skjedde – og om kvinnen var i stand til å gi reelt samtykke.

Her blir Shurika og Kevin kraftig uenige.

Shurika mener mennene hadde et selvstendig ansvar for å forstå at en sterkt beruset og ruset kvinne kunne være ute av stand til å samtykke på en forsvarlig måte. Hun reagerer kraftig på argumenter om at kvinnen selv satte seg i situasjonen, og mener rus aldri kan forstås som en invitasjon til seksuell utnyttelse.

Hun trekker også frem meldinger og en chat mellom noen av mennene som hun mener viser en svært problematisk holdning til kvinnen.

Kevin legger på sin side stor vekt på kvinnens tidligere forklaringer og på opplysninger som etter hans syn viser at hun flere ganger kommuniserte ønsker og grenser gjennom natten. Han mener det er problematisk dersom samtykke som ble gitt i øyeblikket senere kan omdefineres til voldtekt.

Shurika er sterkt uenig.

For henne er kjernespørsmålet om en person som er kraftig påvirket av alkohol og narkotika i det hele tatt har nødvendig samtykkekompetanse.

To mennesker kan lese den samme saken, se mange av de samme opplysningene – og likevel komme frem til helt forskjellige vurderinger.