Dette er en kommentar.
Nettet har strømmet over med negative uttalelser og meninger om NRK-Debatten, med tema voldtekt, torsdag i forrige uke. Spørsmålet om det er en spesiell voldtektskultur i Norge, kokte bort i det ene utsagnet mer bisart enn det andre, men deltakerne var enig i det som kan stå som konklusjon av debatten: Voldtekt er ille! Og hvem kan være uenig i det?
NRK-komiker Steinar Sagen innledet seansen ved å si at han ikke visste, da han fikk spørsmålet av debattleder Steinar Suvatn om voldtekt er et kulturproblem i Norge. Men Sagen la til at det er for mange voldtektssaker som bli henlagt av politiet, og at det er menn som begår voldtekt, men ikke de fleste, og de som ikke er voldtektsmenn, må stå opp og si ifra at voldtekt er ille. Han hadde skrevet om dette i VG med utgangspunkt i en gjengvoldtektssak ved Cornell-universitetet i USA, som har gått som en mediebrann over verden, men der ingen er dømt og der skyldspørsmålet mer eller mindre henger i lufta.
Sagen, uten å oppgi kilde, sa det blir begått 8.000-16.000 voldtekter årlig i Norge, og debattleder, Steinar Suvatne, kom med tall fra politiet som viser at det i fjor ble anmeldt 1.700 voldtekter, en oppgang på 13 prosent fra året før, og 23 prosent av tilfellene ble oppklart, hva nå det enn skal bety.
NRK-Debatten-deltaker og influenser Anine Olsen mener også at det er en voldtektskultur i Norge, og brukte som eksempel venninner som er på vei hjem på kvelden og som ringer henne av frykt for at noe skal skje. Med sine påpekninger av det hun mener er en voldtektskultur i Norge, har hun fått meldinger om at ikke trenger å bry seg for hun er for fet og stygg til å bli voldtatt. Å bli voldtatt er derfor et kompliment, ifølge Olsen, for slik å illustrere dramatikken og ukulturen på manne-siden i samfunnet.
Iselin Guttormsen er sexolog og mener voldtekt er et vanlig problem. Det er ikke mannsuhyrer og psykopater som begår voldtekt, men vanlige menn med dårlige holdninger, påpekte hun i NRKs debattprogram. Litt dårlig her og litt dårlig der og til sammen blir resultatet voldtektskultur. Hun greide også med ekstra patos å trekke inn patriarkatet som forklaringsfaktor for voldtektskulturen, i et samfunn som det norske der kvinnene dominerer yrkesliv og utdanning på stadig flere område.
ET SNEV AV FORNUFT
Pål-Henrik Hagen, skribent på nettmagasinet Subjekt, holdt på å bringe ordskiftet inn på et fornuftig og konstruktivt spor da han stilte spørsmål om hva voldtekt er. I dag er det jo alt fra tjafsing i fylla til påtvunget samleie, påpekte han. Og Hagen har et vesentlig poeng for det har skjedd en utvidelse av voldtektsbegrepet i Norge. Dessuten har det kommet til nye voldtektssituasjoner, som nett-voldtekt, der folk blir dømt for voldtekt på nettet, og der avstanden mellom overgriper og offer kan være på hundrevis og tusenvis av kilometer. Og det er avsagt flere dommer for nettvoldtekt i Norge de siste årene der overgriperne har fått drakoniske straffedommer fordi mindreårige har vært ofre.
For et par år siden falt det dom mot en mann i 50-årene som fikk 20 års fengsel for massevoldtekt av barn, og der ofrene befant seg på sine barneværelser foran pc-en eller mobilen sin mens den mannlige overgriperen oppholdt seg foran pc-en i sin egen stue.
En av de som kommenterte denne saken i mediene, var Julie Dahle i rights.no. Hun påpekte at etterforskningen, avhørene av barna (6-16 år), og de påfølgende rettssakene, kan ha vært mer skadelig for barna enn overgrepene de er blitt utsatt for via dataskjermer på barneværelsene landet rundt.
Barn vil ha problemer med å forstå at de er blitt utsatt for grov voldtekt uten å ha vært i fysisk kontakt med overgriperen, påpekte hun. Når en mann er dømt for grov nettvoldtekt, er det en utfordrende oppgave i seg selv å forklare barn og ungdom at seksuelle handlinger de har utført på seg selv, anses som voldtekt. For ofrene er det også en klar melding om at de har blitt utsatt for noe av det verste et menneske kan erfare. Dette er ingen uproblematisk beskjed å gi barn, for man risikerer at de tar mer skade av omgivelsenes reaksjoner enn av overgrepet de har vært utsatt for, skrev Dahle.
Og videre at barna gjennom dommen på 20 års fengsel indirekte er blitt fortalt at det de er blitt utsatt for, er like alvorlig som drap og fysisk massevoldtekt. Bistandsadvokat for barna i denne saken, Charlotte Marie Ringkjøb, sa at noen av barna ikke husket det de hadde vært med på. Andre er veldig flaue, andre igjen tok det ganske greit. Det som var felles for disse barna, er at de var redde for at det som måtte ligge igjen på nettet av bilder av dem.
NETTVOLDTEKTER GIR VOLDTEKTSØKNING
Det er andre dommer for nettvoldtekt der overgriperne også har fått drakoniske dommer, noe som har sammenheng med en økning av strafferammen for slike saker. Det igjen har sammenheng med at myndighetene ønsker å hindre at nettvoldtekt brer om seg. I to rettssaker fra 2018 ble to menn i 20-årene dømt til 15,5 og 17 års fengsel for en rekke seksuelle nettovergrep og fullbyrdet nettvoldtekt av henholdsvis 4 og 10 jenter, 14 år eller yngre, uten å ha vært kroppslig og fysisk nær de fornærmede.
Begge de nevnte dommene viste til en høyesterettsdom fra 2017 som gjaldt en anke over straffeutmåling i en lignende sak fra 2017. I denne dommen er det en henvisning til Stortingets justiskomité, som i en innstilling (nr. 92 1999-2000) sa at voldtekt som går ut på å tvinge fornærmede til å utføre seksuelle handlinger med seg selv, skal straffes like strengt som andre former for voldtekt. «Komiteen kan ikke se at slike forhold er mindre straffeverdig enn om voldtektsmannen selv hadde utført overgrepene», heter det i innstillingen.»
Det nye fenomenet, nettvoldtekt, har nok bidratt til at voldtektssakene har økt de siste årene i Norge. Et annet og ganske nytt fenomen som nok har ført til en økningi voldtektssaker, er voldtekter begått av asylimmigranter og gutter med innvandrerbakgrunn. I NRK-Debatten kom Lise Sørensen, fra document.no, inn på at dette er en utvikling som blir underkommunisert i mediene som ofte utelater etnisk bakgrunn hvis overgriperne er innvandrere. Og at det er frykt for å bli beskyldt for rasisme som ligger bak denne underkommuniseringen. Hun viste til norske eksempler på det, og ikke minst til grooming-skandalen, i England der tusenvis av arbeiderklassejenter ble grovt seksuelt utnyttet av innvandrere med muslimsk bakgrunn, og der det tok flere år før myndighetene reagerte, nettopp av frykt for å bli anklaget for rasisme.
ET UTVIDET VOLDTEKTSBEGREP
At det offisielle voldtektsbegrepet er utvidet, er også overgrepssaken på Frostad i Trøndelag en indikasjon på. I denne saken ble en en lege i gynekologi tiltalt for et tresifret tall av voldtekter og overgrep, i de fleste tilfellene av voksne kvinner, hvorav flere ikke visste at de var blitt voldtatt før politiet fortalte dem om det.
I et intervju i NRK med et av overgrepsofrene i Epstein-saken, sa intervjuobjektet at hun ble voldtatt gang på gang av Jeffrey Epstein, men det var først da terapeuten hennes fortalte henne det, at hun ble klar over å ha blitt voldtatt. Hun ble rekruttert av Epstein som 14-åring for å gi ham massasje, noe som sannsynligvis av terapeuten er blitt definert som voldtekt,
En av årsakene til at NRK-Debatten om voldtekt ble mer forvirrende enn opplysende, var at panelet var delt i to, av en venstreside og en høyreside. Og med folk fra den mer ekstreme venstresiden, blir slike debatter mer preget av venstresidens moralisering, virkelighetsflukt enn fakta og saklighet, mens høyresiden, denne gangen representert ved Lise Sørensen og Pål-Henrik Hagen, nærmest ble stående som anklagede i saken fordi de stilte spørsmål til det venstre-dreide narrativet. Å stille slike spørsmål er noe som venstresiden vanligvis tolker som solidaritet med overgriperne.
Politiske konfrontasjoner mellom venstre- og høyresiden ender alltid med at venstresiden blir (og skal bli) stående som vinnere, selv om det er de som står for det meste av tøvpratet og virkelighetsfraskrivelsene. Dette ble godt illustrert i NRK-Debatten av enda en ”influenser” fra venstresiden som kom inn og fortalte om en fest på jobben han som atten-nittenåring var med på, og der han på toalettet hadde sagt til en mannlig kollega hvor deilig og sexy han syntes en av deres kvinnelige kollegaer var. Han fikk en skarp reprimande fra sin mannlige kollega og ble frabedt om å komme med en slik nedverdigende vurdering av kvinner.
Så, ifølge den venstredreide ideologien er det ikke tillatt å si at kvinner er sexy eller usexy, for den saks skyld. Slike ”diskriminerende” utsagn skal ut av språket og ut av hodet på mannfolk liksom ordene godt eller dårlig, pent eller stygt osv. Slike ord skal renskes ut fordi vurdering av forskjeller og kvaliteter er diskriminerende, og språkrensing er noe som er helt på linje med den amerikanske woke-ideologien. Og vi ligger sannelig ikke tilbake her i landet, særlig ikke med woke-formaninger på do og en NRK-debatt som virket som dårlig absurd teater, og der komiker Steinar Sagen ufrivillig gjorde sitt livs store forestilling. Hans NRK-tilknytning fikk et evighetsanstrøk med den snilldydige komi-opptredenen i statskanalen i forrige uke.
