Venstre-leder Guri Melby anklager Arbeiderpartiet for å bevege seg i retning av Fremskrittspartiets klimapolitikk. Hun reagerer på at regjeringen vil ha fullmakt til å inngå avtaler om klimakvoter i utlandet for opptil 26,1 milliarder kroner i 2027.

Melby viser til at fullmakten var på 1,2 milliarder kroner i året frem til 2023, før den økte til 8,2 milliarder i 2024 og 2025, og videre til 15 milliarder i 2026.

– Minst halvparten av de 26 milliardene bør heller brukes i Norge, sier Venstre-lederen til VG.

Kritiserer Ap sin klimapolitikk

Hun mener regjeringen samtidig svekker støtten til norsk grønn teknologi og industri. Blant kuttene hun trekker frem, er en reduksjon i Enova-bevilgningen fra 7,9 til 4,1 milliarder kroner, nedleggelse av Miljøteknologiordningen og manglende oppstart av nye prosjekter gjennom Grønn plattform i 2027.

Melby mener investeringer i klimavennlig teknologi i Norge kan gi både utslippskutt og arbeidsplasser, samtidig som løsningene kan eksporteres til andre land. Hun hevder at regjeringen dermed prioriterer kjøp av utslippskutt utenlands fremfor å utvikle norsk næringsliv.

Avfeier kritikken

Klima- og miljøminister Sigrun Aasland avviser imidlertid at regjeringen har endret hovedretning. Hun understreker at utslippskuttene først og fremst skal skje i Norge og i samarbeid med EU.

– Vi har økt innsatsen for å kutte utslipp i andre land og bruken av kvoter. Poenget er at dette kommer i tillegg til, ikke i stedet for, full innsats for å kutte utslipp hjemme, sier Aasland.

Ministeren presiserer at 26,1 milliarder kroner er en fullmakt til å inngå avtaler som kan løpe over flere år, ikke et beløp regjeringen nødvendigvis skal bruke i 2027. Utbetalingene skal avhenge av dokumenterte utslippskutt.

Aasland viser også til at Venstre selv mener klimakvoter kan være nødvendige dersom Norge ikke når utslippsmålene. Hun fremhever samtidig at klima- og energifondet er historisk stort, og at Enova fortsatt skal ha betydelige midler til klima- og energiprosjekter.