Toppsjefene i flere av Norges største statlige selskaper tjener mellom fem og ni millioner kroner i året. Men da NRK inviterte dem til debatt om lederlønningene, ville ingen stille.
Statkraft-sjef Birgitte Ringstad Vartdal mottok i 2025 en samlet godtgjørelse på over 9,1 millioner kroner, inkludert lønn, bonus, pensjonskostnader og andre ytelser. Dermed toppet hun lønnslisten blant lederne i de heleide statlige selskapene, ifølge NRK, som først skrev om saken.
Hun er langt fra alene om å motta millionbeløp. Posten Bring-sjef Petter-Børre Furberg fikk drøyt 7 millioner kroner, mens toppsjefen i Petoro mottok rundt 6,5 millioner kroner. Vy-sjef Gro Bakstad fikk 5,1 millioner kroner, fremgår det av regjeringens statsbudsjettforslag for 2027.
Da lederlønningene ble tema i Debatten tirsdag kveld, hadde redaksjonen invitert toppledere fra de statlige selskapene til å forklare lønnsnivået.
Ingen av dem stilte opp.
– Rett og slett feigt
– Det syns jeg rett og slett er feigt, sa Richard Storevik, tillitsvalgt i Fellesforbundet, under sendingen.
Han viser til at vanlige arbeidstakere stadig møter krav om lønnsmoderasjon, mens topplederne mottar beløp som er utenfor rekkevidde for de fleste lønnsmottakere.
– Jeg skjønner at ledere skal ha godt betalt, for all del, men dette her er snakk om summer som helt vanlige lønnsmottakere aldri i sin villeste fantasi kommer til å oppnå, sa han under Debatten.
Vy opplyste ved styreleder Ingvald Løyning at selskapet foretrakk å besvare spørsmålene skriftlig.
Han forsvarte lønnsnivået med at Vy må kunne konkurrere om kvalifiserte toppledere, og viste til at godtgjørelsen er fastsatt i samsvar med statens retningslinjer.
Også Statkraft viste til behovet for konkurransedyktige lederlønninger. Selskapet understreket at det følger statens retningslinjer, som åpner for konkurransedyktig betaling, men ikke lønnsledende vilkår.
Les også: Togdirektørene fikk 124 millioner – samtidig stuper punktligheten
Giske ut mot eget parti
Under debatten fikk statssekretær Ragnhild Syrstad (Ap) i Næringsdepartementet spørsmål om lønnen til Statkraft-sjefen var et problem.
– Vi har anerkjent at det er et problem og har derfor tatt grep for å bremse utviklinga. Og det har gitt resultater, svarte hun, og viste samtidig til at styrene i selskapene har ansvaret for å fastsette lederlønningene og at lønningene må sammenlignes med tilsvarende stillinger i privat næringsliv.
Det var ikke partifellen Trond Giske fornøyd med.
Den tidligere næringsministeren mente politikerne må bruke sin makt som eiere til å skifte ut styremedlemmer dersom lønnsutviklingen ikke bremses.
– Noen ganger må du si at nok er nok. Til sjuende og sist er det én ting som virker. Du må bytte ut styremedlemmer, sa Giske under Debatten, og rettet også kritikk mot bonusordningene i togselskapene.
– Hadde de hatt minusbonus hver gang togene var forsinket, ville de ikke fått utbetalt lønn.
Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum tok på sin side til orde for at lederlønningene burde reduseres til nivået som gjelder for toppledere i den ordinære statsforvaltningen. Også AUF-leder Gaute Skjervø etterlyste kraftigere tiltak fra sin egen regjering.
Lovet kraftig innstramming
Allerede i oktober 2022 varslet daværende næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) en omfattende innstramming av lederlønningene i statlig eide selskaper. Regjeringens nye prinsipp var at toppledernes lønnsvekst ikke skulle overstige den gjennomsnittlige lønnsveksten blant de ansatte, målt i kroner og øre, uten særskilt begrunnelse.
– Det er ingen eierskapsmelding som har gått så langt før. Dette er en svært kraftig innstramming. Men jeg vil være en næringsminister som utretter noe, uttalte Vestre den gangen, omtalt av iNyheter.
Regjeringen varslet også at staten kunne stemme mot styrenes lederlønnsordninger dersom begrunnelsene for høye lønnstillegg ikke var gode nok. De nye retningslinjene ble innført i desember 2022.
Fire år senere mottar Statkraft-sjefen over ni millioner kroner i samlet årlig godtgjørelse. I tirsdagens NRK-debatt viste regjeringens egen statssekretær til at det er selskapenes styrer som bestemmer lederlønningene.
Les også: Skal «strupe» lederlønningene: – Jeg vil være en næringsminister som utretter noe