Dette er en kommentar.
En norsk 19-åring er dømt til 20 års fengsel i Storbritannia for å ha hatt som forsett å utføre bestillingsdrap for det svenske kriminelle organisasjonen Foxtrot. En annen 16 år gammel norsk ungdom er nå i retten i Sverige tiltalt for lignende forsøk, også for Foxtrot.
Og NRK er ute med Brennpunkt-programserie om en norsk ungdom som, på oppdrag fra Foxtrot, har rekruttert andre ungdommer til å begå to bestillingsdrap og forsøk på tre slike drap. Han er dømt til 14 års forvaring i Norge for rekrutteringsvirksomheten og medvirkning til drap.
Dette er bakgrunnen for at NRK i den siste tiden har tatt for seg norsk ungdomskriminalitet i programmer som EKKO og Dagsnytt 18. Og det skjer uten at det stilles spørsmål om hva som ligger bak disse bestillingsdrapene, og hva som er de dypere årsakene til at disse nye kriminalitetsformene har vokst fram.
At NRK ikke vil orientere seere og lyttere om hva dette er for noe, er ikke noe nytt. Det er det samme som gjentar seg når spørsmål om ungdomskriminalitet og bestillingsdrap dukker opp, ingen spørsmål fra NRKs journalister om hva som er de dypereliggende årsaken til denne kriminaliteten. Det gir grunnlag for å si at NRK legger til rette for et journalistisk katastrofeområde her i landet, et journalistisk prosjekt som i flere år har gått som en føljetong i statskanalen.
I stedet for å se på hva som ligger bak og som er grunnlaget for denne kriminaliteten til svenske, klanstyrte, kriminelle syndikater, er NRKs journalistiske fokus å se på det som kalles sårbare ungdommer som er ofre for vold, for trangboddhet, dårlig økonomi og utenforskap osv. Slik var det da NRK-programmet Ekko sist onsdag tok opp dette temaet der de hadde kalt inn sjefen for Øst politidistrikt, Cecilie Lilaas-Skari, ungdomsarbeider Marco Elsafadi og Ragnhild Bjørknes fra Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge.
Lilaas-Skari sa at å rekruttere ungdom gjennom sosiale medier til å utføre drap, er et nytt fenomen i Norge. Det er ingen dramatisk økning i ungdomskriminaliteten i Norge, utenom den alvorlige der det står profesjonelle aktører bak. Dette er en annen type kriminalitet enn den tradisjonelle og som gjør at ungdom blir trukket inn og benyttet til drap, påpekte Lilaas-Skari, uten å si noe om de som står bak de nye, kriminelle nettverkene. Marco Elsafadi har jobbet med barn og ungdom i 20 år og sa at det i dag er mer våpen blant kriminelle ungdommer, slik som kniver og skytevåpen.
ET KYNISK SYSTEM
Ekko er et radioprogram der lytterne blir oppfordret til å ringe inn spørsmål, hva nå enn meningen med det skal være. En lytter ringte inn spørsmål i det aktuelle programmet onsdag som ble videreformidlet av programleder Jean Christine Cena. Spørsmålet gjaldt om denne nye kriminaliteten har noe å gjøre med at det er mange ”etniske” familier her i landet. Lilaas-Skari svarte at man har kategorier i statistikken som gjelder grupper som er sårbare. Hun ville ikke komme med uttalelser om grupper som kan virke stigmatiserende, men det er her snakk om grupper som blir utsatt for vold og dårlige oppvekstvilkår og som utvikler sårbarhet, påpekte hun.
Det som var utgangspunktet for dette Ekko-progammet, er den aktuelle Brennpunkt-serien i NRK om bestillingsdrap på nettet der gjennomgangspersonen er en 17-åring, kalt Mr. Nobody som er dømt til 14 års forvaring for medvirking til to drap og tre forsøk på drap. I Brennpunkt forteller 17-åringen at han liker å være kriminell, men han likte ikke å være barn da han var liten. Han identifiserte seg heller med personer som var eldre enn ham selv og ble sur om han ikke fikk det som han ville.
Ragnhild Bjørknes sa at dette er ei historie om personlige sårbarhet, og sårbarhet er noe som gjør at man blir trukket inn i kriminelle miljøer. Samfunnet må legge til rette for fritidstilbud der det er prososiale (sic) voksne til stede som kan lære barna sosial omgang og mestring, påpekte Bjørknes. Programleder Cena avbrøt, muligens i troen på at svaret fra Bjørknes var en avsporing, og spurte panelet hva som er årsaken til at barn finner veien til kriminalitet.
Elsafadi påpekte at folk er flokkdyr og søker til grupper for å finne plass og tilhørighet. Lilaas-Skari og Bjørknes hadde ikke noe særlig å legge til, bortsett fra at førstnevnte mener at skolen bør fange opp barn tidlig og få dem til å mestre skolelivet. På spørsmål fra Cena om hva som preger de som rekrutterer barn og ungdom til kriminalitet, fortalte Elsafadi om en pyramide- og rangstruktur der man begynner i det små, med for eksempel å selge 1-2 gram hasj på skolen, så trinnvis salg av større mengder som gjør at man stiger opp i systemet. Et system som Lilaas-Skari betegnet som ganske kynisk, og av Bjørknes som hjerte-skjærende. Og jo høyere oppe man er i systemet, desto større press legges det på folk og desto vanskeligere er det å komme seg ut av det, understreket Elsafadi, den eneste som hørtes ut til å kunne si noe fornuftig om emnet.
SKYGGER UNNA PROBLEMET
Dette Ekko-programmet kan brukes som eksempel på god-dag-mann-økseskaft-diskusjon der problemstillingene og svarene på dem løser seg opp i uforpliktende og avsporende tullpreik med vanlig sosionom- og psykologi-retorikk, der særlig Bjørknes framhevet seg ved å snakke om metoder som multisystemisk terapi, å jobbe med barnas nettverk og venner, tilknytning og relasjoner samtidig som man jobber i det hun kalte økologien til ungdommene. Og som vanlig med NRK-programmer, satt nok lytterne igjen i en tilstand av forvirring etter en times dosering med sosialarbeider- og psykologiretorikk som eneste utbytte, uten å ha fått forklaring på kreftene bak det som deltakerne i programmet kalte et kynisk system.
I et Dagsnytt 18-program noen dager senere var også norske ungdommer og bestillingsdrap tema, med Espen Aas som programleder. Han spurte lederen av Justiskomiteen på Stortinget, Jon Helgheim, og justisminister Astrid Aas-Hansen, hva som politisk kan gjøres med svenske kriminelle nettverk. Nå kan man ikke vente at deltagerne i et program med så korte emne-sekvenser skal komme inn på de dypereliggende årsaken til bestillingsdrapsflommen som har nådd Norge.
Innslaget ble en krangel mellom de to politikerne om aldergrense for å være på sosiale medier, om å forby teknologigiganter, som Meta, og legge ut annonser for bestillingsdrap på plattformene sine og innføre lover som straffer de selskapene som ikke slutter med å formidle denne kriminelle trafikken. Aas-Hansen sa hun vil ta bakmennene uten å si hvordan. De kriminelle nettverkene i Sverige, som er opphavet til denne drapsaktiviteten, lever og trives like godt som før, og altså har bredt seg til ungdommer i Norge, uten at de to kom inn på hva som kan stanse dem.
Også de tre Brennpunkt-reportasjene i NRK om ungdommer og bestillingsdrap, skygger unna hva som er de grunnleggende årsakene til denne trafikken, nemlig de via asylimmigrasjon importerte, klanstyrte, kriminelle syndikatene i Sverige som har omfattende kontakter med lignende syndikater i Europa. I Tyskland, for eksempel, virker det som om de kriminelle klanene er like sterke som i Sverige. I Brennpunkt-reportasjene blir Foxtrot-nettverket nevnt. Dette nettverket er jo det sentrale elementet i de nevnte bestillingsdrapssakene, nettverkets navn, Foxtrot, er også alt som sies om det i de tre reportasjene.
NRKS BESTILLINGSDRAPS-TRADISJON
Og ikke komme inn på makten til de svenske, kriminelle klanene er blitt en tradisjon i NRK. Da statskanalen tok opp bestillingsdrap over nettet i NRK Debatten i fjor, ble den preget av de samme uttalelsene om sosioøkonomiske forhold som forklaring på kriminaliteten, sårbare ungdommer, utenforskap, vold og familieforsømmelse og formaninger til foreldre om å følge bedre med på hva barna deres holder på med på nettet osv. NRK hadde da fått med seg den svenske journalisten Diamant Salihu, den journalisten i Sverige som vet mest om aktiviteten til de svenske krimkartellene og som har laget glimrende reportasjer og skrevet bok om emnet. Men heller ikke han kom inn på klanenes makt i Sverige, den makten som muliggjør denne kriminelle aktiviteten.
I dette NRK Debatten-programmet i fjor var det politi-inspektør Grete Lien Metlid i Oslo som startet forestillingen med å oppfordre foreldre til å følge godt med i hva barna gjør. Det er jo lett å bli lurt med på oppdrag for kriminelle når man lokkes med det man tror er lett-tjente penger, men som kan være veien til alvorlig kriminalitet, påpekte hun. Advarslene hennes ble rettet til alle foreldre, men også til minoritetsungdom som opplever vold i heimen og sitt nærmiljø. På spørsmål fra debattleder Fredrik Solvang ville ikke Metlid gå nøyere inn på hvilken etnisk bakgrunn åtte siktede barne-kriminelle i aktuelle saker hadde. Dog kunne hun opplyse at de fleste hadde innvandrerbakgrunn og kom fra hjem preget av vold og med tilknytning i land der det er krig og konflikter.
Diamant Salihu, sa at utviklingen i Norge har potensial til å bli like stor, om ikke større enn i Sverige, der det så å si daglig meldes om drap, eksplosjoner og ildspåsettelser i det som er en vendetta mellom kriminelle klaner og som nå slår ut i Norge. Det er krig mellom svenske klaner disse sakene dreier seg om, og bak der igjen er det snakk om kontroll over markeder for salg av narkotiske stoffer med store fortjeneste. Og de svenske klanene sluser fortjenesten inn i og hvitvasker dem i den etablerte økonomien før den ender på bank-kontoene til klansfolkene.
KLANER OVERALT I SAMFUNNET
Journalisten og statsviteren Johannes Wahlström og eks-politimannen Jan Persson skrev for noen år siden boka ”Klanerna” etter et omfattende og mangeårig kartleggingsarbeid. De avslørte et bredt system av personer i Sverige som gjennom familier og virksomheter samarbeider med og er infiltrert i hverandre. Penger fra kriminell virksomhet hvitvaskes i ikke-kriminelle virksomheter. Klanene har sine folk i viktige samfunnsposisjoner, i bankene, i politikken og kommune-administrasjonene som er med på å gjøre kriminelle, svarte penger om til vanlige penger ved å kanalisere dem inn eiendomshandel, innførsel og utførsel av varer og annen forretningsvirksomhet.
Omsetningen til om lag 40 klaner i en rekke svenske byer ligger på mange hundre milliarder kroner årlig, tilsvarende et halvt svensk statsbudsjett, hevdet forfatterne. De mener at virksomheten til klanene er så omfattende at klanene kan bli det de kaller systembærende i Sverige og så mektige at for eksempel en klan ”eier” Örebro og annen Hallsberg (liten stasjonsby i nærheten av Örebro). ”Klanene er blitt så mektige at dette ikke er noe som man vil snakke om”, sa Wahlström til Aftonbladet for noen år siden.
I en rapport fra Försvarshögskolan i Sverige i 2019 ble det slått fast at de parallelle klansamfunnene i Sverige undergraver det svenske demokratiet og rettsstaten. Og som skribenten Kent Andersen skrev i 2020: ”Sverige var kanskje verdens fredeligste, beste og mest veldrevne land med sin gode økonomi og homogene befolkning. Nå vet man ikke lenger hvem som bor der, og myndighetene klarer ikke lenger å styre samfunnsutviklingen.”
KLANER I NORGE
Den nye klanbaserte kriminaliteten er også merkbar i de største byene i Norge der kriminalitet i praksis er blitt en ny ”næringsvei” og et ”yrke” for deler av innvandrerbefolkningen. Dette er grupper med basis i kriminelle klaner og tilhørende gjenger som bruker barn til å begå kriminalitet, enten for umiddelbar vinning eller med et litt lengre perspektiv, å trene opp en ny generasjon i ”faget”. Dette nye kriminalitetsbildet fester seg ikke på den ”offentlige netthinnen”, fordi det bevisst tilsløres av politikerne og politiet. Men en sjelden gang sprekker denne fasaden og virkeligheten siver ut, som da de to Ap-politikerne Sarah Gaulin og Heidi Vibeke Pedersen for et par år siden gikk ut og fortalte at partipisken i Ap hindret dem å nå fram med opplysninger om ungdomskriminaliteten på Søndre Nordstrand, en av de mest kriminelt belastede bydelene i Oslo.
Dette er også realiteter bak vervingen av norske ungdommer som rekrutteres til bestillingsdrap i de kriminelle klanenes krig om penger, makt og markeder, en krig som har vart i mange år og som nå er kommet til Norge der det allerede er lignende kriminelle klaner i virksomhet.
Det er stadig flere som ser denne ”krigen” mellom de kriminelle og importerte klanene, og mellom dem og myndighetene, som en kamp om framtiden til den euroamerikanske sivilisasjonen, men i NRK og blant norske politikere er det snarere snakk om å få sårbare ungdommer på rett kjøl ved hjelp av ungdomsarbeidere og ansatte ved Norsk utviklingssenter for barn og unge. Så kan man jo spørre seg hva man i Norge skal med en skattefinansiert, statlig mediekanal, NRK, som gjør folk til samfunnsmessige ignoranter?
