De voldsomme opptøyene i Frankrike blir av mange israelere tolket som en bekreftelse på advarslene de lenge har kommet med om islamisme, innvandring og europeisk støtte til palestinerne.
Det forteller journalist og Midtøsten-kjenner Roger Hercz i en samtale med iNyheters Ole Asbjørn Ness. Han beskriver også et paradoks: Mens forholdet mellom Israel og Europa blir stadig dårligere, styrkes båndene mellom Israel og flere arabiske land.
– Når det gjelder opptøyene i Frankrike, er det veldig mange israelere som sier: «Told you so». Hva var det vi sa?
Det sier Roger Hercz, som befinner seg i Israel, i en podkastsamtale med iNyheters Ole Asbjørn Ness.
Hercz har dekket Israel og Midtøsten som journalist gjennom flere tiår. Han forteller at den omfattende uroen i Frankrike vekker sterke reaksjoner i Israel, der mange følger utviklingen i Europa med økende bekymring.
Særlig er det forholdet mellom innvandring, islamisme og europeisk støtte til den palestinske saken som opptar mange israelere, ifølge Hercz.
– Dere snakket om en palestinsk stat, og dere ga støtte til dem som demonstrerte for en palestinsk stat og mot krigen i Gaza, gjengir han den israelske reaksjonen.
Han mener mange israelere betrakter utviklingen som en bekreftelse på at europeiske politikere har undervurdert kreftene de har gitt politisk legitimitet.
– En trojansk hest
Hercz bruker en historisk metafor for å forklare hvordan han mener mange israelere tolker situasjonen.
– Dette har blitt en slags trojansk hest. Og ut av den trojanske hesten kom disse enorme demonstrasjonene som man har sett i Paris de siste ukene.
Han understreker at dette er slik mange israelere ser på utviklingen.
Ifølge Hercz har det også oppstått en nokså mørk humor rundt den europeiske støtten til palestinsk statsdannelse.
– Rent spøkefullt er det mange som sier at Israel er villig til å godkjenne en palestinsk stat i Frankrike.
Spøken spiller på at europeiske land ønsker en tostatsløsning mellom Israel og palestinerne, mens enkelte israelere mener europeerne selv har fått alvorlige problemer med integreringen av muslimske innvandrere.
Hercz beskriver denne holdningen som en utbredt reaksjon i Israel, ikke som en faktisk politisk posisjon fra israelske myndigheter.
Netanyahu knytter opptøyene til islamisme
Hercz’ beskrivelse samsvarer med reaksjoner som også er omtalt i internasjonale medier.
Den franske avisen Le Monde skriver 21. oktober at bildene av de voldsomme opptøyene har utløst omfattende kritikk av Frankrike i israelsk offentlighet.
Avisen viser blant annet til et intervju statsminister Benjamin Netanyahu gir til den israelske TV-kanalen Channel 14 den 20. oktober.
Der blir Netanyahu spurt om muslimske innvandrere står bak ødeleggelsene i Frankrike. Han svarer bekreftende og retter samtidig kraftig kritikk mot europeiske politikere.
Ifølge Le Monde beskriver Netanyahu Europa som et utmattet kontinent som mangler vilje til å kjempe mot islamistiske miljøer og den radikale venstresiden.
Han hevder også at dersom Hamas ikke blir stoppet i Israel, vil lignende krefter vise seg i europeiske gater.
Le Monde skriver at flere israelske politikere nå oppfordrer franske jøder til å emigrere til Israel.
Blant dem er sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir, som ber franske jøder om å vende tilbake til det han omtaler som deres egentlige hjemland.
Men hva handler de franske opptøyene om?
De israelske reaksjonene står i kontrast til hvordan protestene i Frankrike beskrives av franske myndigheter og flere internasjonale medier.
De store demonstrasjonene 17. oktober springer først og fremst ut av misnøye med økende levekostnader, høye energipriser og dårlige forhold i det franske utdanningssystemet.
Studentorganisasjoner, fagforeninger og grupper knyttet til den tidligere gule vest-bevegelsen deltar i mobiliseringen.
Ifølge franske myndigheter deltar omkring 550.000 mennesker i demonstrasjonene denne dagen. Arrangørene anslår tallet til 800.000.
De fleste demonstrasjonene er fredelige, men i flere byer kommer det til voldsomme sammenstøt mellom maskerte grupper og politiet.
Biler blir satt i brann, butikker plyndret og offentlige bygninger angrepet.
Innenriksminister Laurent Nuñez peker særlig på ytterliggående venstreradikale grupper og kriminelle som benytter demonstrasjonene til å utøve vold.
Det er ikke dokumentert at opptøyene som helhet er drevet av islamistiske miljøer eller organisasjoner som støtter palestinerne.
Den franske presidenten Emmanuel Macron har også reagert sterkt på utenlandske lederes forsøk på å knytte volden til muslimsk innvandring.
I uttalelser 21. oktober anklager han utenlandske politikere for å utnytte Frankrikes problemer til egne politiske formål og for å spre udokumenterte påstander.
Dermed er det en betydelig avstand mellom hvordan mange israelere tolker hendelsene og de årsakene franske myndigheter selv fremhever.
Frykter økende antisemittisme i Europa
For Hercz inngår reaksjonene på Frankrike i en større bekymring for utviklingen i Europa.
– Det er ikke noen tvil om at mange opplever at antisemittismen i Europa bare blir verre og verre, sier han.
Han mener mange israelere opplever at støtten til palestinerne i europeiske land i økende grad går hånd i hånd med en fiendtlig holdning til Israel, og i enkelte tilfeller også til jøder generelt.
Denne bekymringen får også næring fra konkrete hendelser.
Den 20. oktober omtaler The Times of Israel en rapport fra organisasjonen Combat Antisemitism Movement, som har undersøkt reaksjonene på opptøyene i Frankrike i sosiale medier.
Organisasjonen identifiserer 1384 innlegg på X over en todagersperiode der jøder, Israel eller sionister blir beskyldt for å stå bak eller tjene på uroen.
Noen av innleggene inneholder også oppfordringer til vold mot jøder.
Rapporten dokumenterer dermed at opptøyene har utløst antisemittiske konspirasjonsteorier på nettet, men den viser ikke at disse forestillingene representerer demonstrantene i Frankrike generelt.
– Forholdet til arabiske land blir bedre
Hercz peker samtidig på det han mener er et bemerkelsesverdig paradoks i Israels internasjonale situasjon.
Mens europeiske land blir stadig mer kritiske til Israel, styrkes sikkerhetssamarbeidet med flere arabiske stater.
– Mens forholdet til Europa blir dårligere og dårligere, ser det ut som om forholdet til den arabiske verden faktisk blir bedre og bedre. Det er egentlig ganske utrolig, sier Hercz.
Han viser blant annet til Jordan og De forente arabiske emirater, som har samarbeidet med Israel om å håndtere iranske militære trusler.
Under tidligere iranske angrep har arabiske land bidratt til forsvar mot raketter og droner rettet mot Israel.
Hercz forteller også at Israel har hjulpet De forente arabiske emirater med å skyte ned iranske raketter.
Dette mener han illustrerer hvordan felles sikkerhetsinteresser kan bringe Israel og arabiske stater nærmere hverandre, selv om konflikten med palestinerne fortsatt er uløst.
– Israel risikerer å bli isolert
Til tross for det forbedrede forholdet til enkelte arabiske land er Hercz bekymret for Israels fremtidige stilling i verden.
Han mener den økende kritikken fra europeiske land kan få alvorlige økonomiske og diplomatiske konsekvenser.
– Folk er redde for den isolasjonen man er i ferd med å gå inn i. Den kan bli veldig ødeleggende for landets økonomi.
Han frykter også at støtten til Israel etter hvert vil svekkes ytterligere i USA.
Men samtidig mener han at mange israelere betrakter utviklingen i Frankrike som et uttrykk for at europeiske land har sine egne problemer som de ikke har tatt tilstrekkelig alvorlig.
For disse israelerne blir bildene av brennende biler, plyndrede butikker og sammenstøt med politiet et symbol på en bredere europeisk krise.
Det betyr ikke at de israelske forklaringene på opptøyene nødvendigvis er riktige.
Men ifølge Hercz sier reaksjonene mye om hvor forskjellig Europa og Israel har begynt å se på sikkerhet, innvandring og forholdet mellom islam og vestlige samfunn.
– Det er slik mange israelere ser på det, sier Hercz om de voldsomme opptøyene i Frankrike.