En ny kombinasjon av legemidler gir betydelig lengre overlevelse for pasienter med en aggressiv form for lungekreft. Samtidig viser forskere hvordan kunstig intelligens kan utvikle helt nye proteiner fra tekstbeskrivelser. Dette er blant forskningsresultatene som ble publisert i uken 19.–25. oktober.
Uken byr også på en ny behandling mot brystkreft, et mer detaljert kart over hvordan hjernen bearbeider smerte, mulig ny teknologi for dataminne og oppdagelser om både menneskets forhistorie og Amazonasregnskogens karbonregnskap.
Ny kombinasjonsbehandling gir lungekreftpasienter betydelig lengre overlevelse
En internasjonal studie med 563 pasienter viser lovende resultater i behandlingen av utbredt småcellet lungekreft, en særlig aggressiv kreftform med dårlige prognoser.
Pasientene hadde først fått cellegift og immunterapi uten at sykdommen hadde forverret seg. Deretter fikk den ene gruppen vedlikeholdsbehandling med både tarlatamab og durvalumab, mens den andre fikk durvalumab alene.
Den beregnede medianoverlevelsen fra starten av vedlikeholdsbehandlingen var 21,1 måneder med kombinasjonen, mot 12,7 måneder i kontrollgruppen. Også tiden før kreften forverret seg, var betydelig lengre: 7,4 mot 1,9 måneder. Resultatene kommer fra en randomisert fase 3-studie publisert 24. oktober i New England Journal of Medicine.
Tarlatamab virker ved å hjelpe immunsystemets T-celler med å angripe kreftceller. Resultatene kan få stor betydning for en sykdom der behandlingsmulighetene lenge har vært begrensede.
Behandlingen gir imidlertid også flere alvorlige bivirkninger. Slike ble registrert hos 46,8 prosent av pasientene som fikk kombinasjonen, mot 40,6 prosent i kontrollgruppen. Studien er dessuten en planlagt foreløpig analyse, og lengre oppfølging blir viktig.
Ny brystkreftbehandling holder sykdommen i sjakk hos flere pasienter
En annen stor kreftstudie viser bedre resultater med en ny kombinasjon av legemidler mot HER2-positiv, avansert brystkreft.
I forsøket, som omfattet 885 pasienter i Kina, sammenlignet forskerne behandlingen anbenitamab og HB1801 med en etablert kombinasjon av docetaksel, trastuzumab og pertuzumab.
Etter to år var anslagsvis 58,5 prosent av pasientene i den nye behandlingsgruppen i live uten at sykdommen hadde forverret seg, mot 34,4 prosent i gruppen som fikk standardbehandlingen. Den nye kombinasjonen ga også høyere andel pasienter der svulstene krympet. Resultatene er publisert i New England Journal of Medicine.
Funnet gjelder det forskerne kaller progresjonsfri overlevelse. Det betyr ikke at studien ennå har vist en tilsvarende forbedring i samlet levetid.
Alvorlige bivirkninger forekom også hyppigere med den nye behandlingen: 45,9 prosent mot 34,4 prosent. Forsøket er finansiert blant annet av selskapet bak legemidlet. Resultatene er sterke, men både bivirkningene og virkningen over lengre tid må vurderes før behandlingen kan få en etablert plass i kreftomsorgen.
Kunstig intelligens kan nå designe proteiner ut fra vanlige tekstbeskrivelser
Hva om en forsker kunne beskrive hvilken oppgave et protein skal utføre, og få kunstig intelligens til å foreslå en helt ny proteinstruktur som kan gjøre jobben?
Det er nettopp dette forskere presenterer i en studie publisert i Nature 21. oktober. De har utviklet KI-modellen Pinal, med 16 milliarder parametere, som omsetter beskrivelser av ønskede egenskaper til forslag til proteinsekvenser og strukturer.
Proteinene er livets byggesteiner og arbeidsredskaper. De kan blant annet fremskynde kjemiske reaksjoner, frakte stoffer og inngå i kroppens forsvar mot sykdom.
Forskerne prøvde modellen på fire forskjellige oppgaver. Den utviklet blant annet forslag til et fluorescerende protein og enzymer som utfører bestemte kjemiske reaksjoner. I laboratorieforsøk viste de fremstilte proteinene de tilsiktede funksjonene. I ett forsøk bidro et KI-designet protein til 1,7 ganger høyere produksjon i en forsøksprosess for karbonfiksering enn et tilsvarende naturlig protein.
Dette er foreløpig et verktøy for forskningslaboratorier, ikke en ferdig metode for å lage nye medisiner på kommando. Men teknologien kan på sikt gjøre det lettere å utvikle enzymer til industri, miljøteknologi og legemiddelforskning.
Forskere kartlegger hvordan hjernen behandler smerte og kroppslige følelser
En studie av 87 mennesker med elektroder implantert i hjernen gir et mer detaljert bilde av funksjonene til insula, også kalt øybarken. Dette hjerneområdet har betydning for hvordan vi opplever smerte, temperatur, kroppslige signaler og følelser.
Ved å kombinere elektrisk stimulering, registreringer av hjerneaktivitet og kartlegging av forbindelsene mellom hjerneområder, identifiserte forskerne fire funksjonelt forskjellige områder i insula.
Noen av områdene er særlig knyttet til smerte, temperatur og berøring. Et annet er forbundet med signaler fra indre organer og angsttilstander. Det fremste området ser ut til å ha en viktig rolle i å oppdage det som krever oppmerksomhet, og i å påvirke andre deler av insula.
I den nye Nature-studien finner forskerne også en mulig mekanisme for hvordan hjernens høyere funksjoner kan påvirke den subjektive opplevelsen av smerte og kroppslige signaler.
Dette er grunnforskning. Studien demonstrerer ikke en ny smertebehandling, men kan gi bedre forståelse av hvorfor smerte ikke bare avhenger av signalene som kommer fra kroppen, men også av hvordan hjernen behandler dem.
Nytt magnetisk prinsipp kan åpne for fremtidens dataminne
Forskere ved Northwestern University og flere samarbeidende institusjoner har demonstrert en metode for å kontrollere spesielle magnetiske materialer ved hjelp av elektrisk strøm. Oppdagelsen kan på lengre sikt bidra til raskere og mer kompakte minnebrikker.
I vanlige magneter peker mange av de små magnetiske momentene i samme retning. I såkalte antiferromagneter motvirker de hverandre. Slike materialer kan være mindre følsomme for ytre magnetfelt, men har vært vanskelige å styre elektrisk på en måte som er nyttig for datalagring.
I en studie i Nature beskriver forskerne en ny mekanisme som gjør det mulig både å endre og avlese en magnetisk tilstand i svært små komponenter. De demonstrerte effekten ved romtemperatur.
Forskerne mener resultatet kan danne grunnlag for fremtidige minneteknologier og elektronikk med svært høy hastighet.
Det er likevel langt fra en laboratoriedemonstrasjon til en kommersiell minnebrikke. Studien viser først og fremst at en fysisk mekanisme som tidligere ble ansett som lite sannsynlig i slike materialer, faktisk kan utnyttes.
Eldgamle proteiner avslører mer om våre gåtefulle slektninger
Denisovanerne er en utdødd menneskegruppe som levde i Asia, og som var nært beslektet med neandertalerne. I mange år har kunnskapen om hvordan de faktisk så ut, vært begrenset fordi forskerne har hatt få sikkert identifiserte fossiler å arbeide med.
Nå har forskere undersøkt fossiler fra Xujiayao i Kina, datert til omtrent 199.000–138.000 år siden. Ved å analysere eldgamle proteiner i to benfragmenter fant de et molekylært kjennetegn som sterkt støtter at fossilene tilhørte denisovanerne.
Forskerne identifiserte 18 gamle proteiner og sammenlignet også formen på knoklene med andre fossiler fra Øst-Asia. De mener flere menneskefossiler som tidligere har vært vanskelige å plassere i slektstreet, kan tilhøre samme utviklingslinje.
Den nye studien i Nature gjør det dermed mulig å beskrive denisovanernes utseende bedre, blant annet formen på hodeskallen og ansiktet.
De molekylære funnene gir sterk støtte til identifiseringen av Xujiayao-fossilene. Hvor mange av de andre omdiskuterte fossilene som også bør regnes som denisovanere, vil trolig bli gjenstand for videre forskning.
Amazonas slipper ut mer karbon enn skogen klarer å ta opp
Amazonas blir ofte omtalt som en av planetens viktigste naturlige lagre for karbon. Men en omfattende ny undersøkelse viser hvor sterkt denne funksjonen er svekket av avskoging, branner og tørke.
Forskerne har analysert 15 år med målinger av karbondioksid i atmosfæren over Amazonas, fra 2010 til 2024. Målingene er blant annet gjort ved hjelp av fly som har samlet inn luftprøver i ulike høyder.
Resultatene viser at regionen samlet sett var en netto kilde til utslipp i perioden. Forskerne beregner et gjennomsnittlig netto utslipp på rundt 320 millioner tonn karbon i året. Branner var den viktigste utslippskilden, mens skogens opptak av karbon ikke var stort nok til å veie opp for utslippene.
I studien publisert i Nature konkluderer forskerne med at direkte menneskelig påvirkning, særlig avskoging og brenning, er en sentral årsak. Varme og tørre perioder forsterker problemene ved å gjøre skogen mer brannutsatt.
Funnene betyr ikke at alle deler av regnskogen har sluttet å ta opp karbondioksid. Men de viser at karbonopptaket i den gjenværende skogen ikke har vært tilstrekkelig til å kompensere for de samlede utslippene i måleperioden.
Om serien: Ukens forskningsgjennombrudd gir en oversikt over utvalgte, fagfellevurderte forskningsresultater publisert den siste uken. Lenker i teksten går direkte til originalstudiene. Funnene spenner fra store kliniske forsøk til tidlig grunnforskning, og mulige fremtidige anvendelser er ikke det samme som dokumenterte behandlinger eller ferdige produkter.
Generert ved hjelp av KI.