Andelen norske arbeidstakere som er unntatt arbeidsmiljølovens ordinære arbeidstidsregler på grunn av lederansvar eller særlig uavhengige stillinger er doblet siden 2013. Nå gjelder unntakene én av seks arbeidstakere.
Det viser en ny rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet, utarbeidet på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Stadig flere omfattes av unntakene
I 2013 oppga åtte prosent at de var unntatt arbeidstidsreglene på grunn av ledende eller særlig uavhengig stilling. I 2026 har andelen økt til 16 prosent.
Regner man også med arbeidstakere som oppgir unntak gjennom forskrifter, tariffavtaler og andre ordninger, svarer hele 28 prosent at de i praksis er unntatt arbeidstidsbestemmelsene.
Arbeidsmiljøloven setter som hovedregel grenser for hvor lenge arbeidstakere kan jobbe. Men ansatte i ledende og særlig uavhengige stillinger er unntatt fra store deler av disse bestemmelsene.
Nær åtte prosent av arbeidstakerne oppgir at de er unntatt på grunn av lederansvar, mens nær ni prosent viser til særlig uavhengig stilling.
Unntakene er vanligere blant menn enn kvinner, og mer utbredt i privat enn offentlig sektor.
Ansatte i ledende stillinger arbeider i gjennomsnitt 45,4 timer i uken, mens ansatte i særlig uavhengige stillinger arbeider 40,4 timer.
Les også: De «syke» nordmennene: Koster Norge milliarder
Høyesterett måtte avklare grensen
Hvor selvstendig en arbeidstaker må være for å slippe de ordinære arbeidstidsreglene, er imidlertid ikke alltid enkelt å avgjøre. Så sent som 14. oktober avslo Høyesterett at en prosjektleder med betydelig ansvar og fleksibel arbeidstid kunne regnes som særlig uavhengig.
Retten slo fast at fleksibilitet alene ikke var tilstrekkelig til å kvalifisere for unntaket.
Samtidig viser AFI-rapporten at 37 prosent av arbeidstakerne som oppgir å ha særlig uavhengig stilling, selv mener de har liten eller ingen selvstendighet over når arbeidet skal utføres.
Dermed øker både bruken av unntakene og behovet for å trekke juridiske grenser mellom arbeidstakere som kan organisere arbeidstiden fritt, og dem som fortsatt må følge lovens ordinære bestemmelser.
Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng understreker på sin side at også arbeidstakere som er unntatt, skal ha en forsvarlig arbeidstid.
– Det er ikke noe galt i å ha frihet og ansvar i jobben. Men frihet skal ikke bety at du står alene med ansvaret for din egen helse, sier hun i en pressemelding.
Les også: Folk flest vil ha mer lønn – ikke mer ferie