Dette er en kommentar.
Bare 30 av 157 pressestøttede aviser klarer å drive med overskudd uten statlige tilskudd. Det viser Medietilsynets siste rapport, som avdekker de økonomiske konsekvensene av at norske aviser har mottatt over to milliarder kroner i produksjonstilskudd på fem år.
Det går tilsynelatende godt for norske aviser. Hele 83 prosent avsluttet 2025 med overskudd før skatt, og lønnsomheten i bransjen har bedret seg de siste årene.
Men bak de positive resultatene skjuler det seg en annen virkelighet. For mange av avisene er det nemlig staten, ikke leserne og annonsørene, som sørger for at regnskapene går i pluss.
Pressestøtten setter i system en selvforsterkende effekt der økte tilskudd gir rom for høyere kostnader, svakere lønnsomhet og stadig større behov for statlige penger.
127 aviser går med underskudd uten støtte
I Medietilsynets nye rapport om medienes økonomiske utvikling kommer det frem at bare 30 av de 157 undersøkte avisene som mottok produksjonstilskudd i 2025 hadde et positivt driftsresultat før pressestøtten ble regnet med. Det betyr at hele 81 prosent av de statlig subsidierte avisene brukte mer penger på driften enn de klarte å tjene inn på egen hånd.
Kontrasten til resten av avisbransjen er slående. Av de 94 avisene som ikke mottok produksjonstilskudd, hadde 84 av dem et positivt driftsresultat. Det tilsvarer nær 90 prosent.
Blant avisene som mottar pressestøtte, er altså underskudd normalen. Blant avisene som står utenfor ordningen, er overskudd normalen.
Og det er ikke bare snakk om marginale underskudd. De 157 pressestøttede avisene hadde et samlet driftsunderskudd på 349,8 millioner kroner før støtte i 2025. Staten utbetalte samtidig 435,3 millioner kroner i produksjonstilskudd til disse avisene.
Etter støtten og øvrige regnskapsposter endte avisene samlet med et overskudd før skatt på 173,6 millioner kroner. Hele 120 av de 157 avisene fikk positive resultater etter at støtten var tatt med. De resterende 37 avisene klarte imidlertid ikke å gå med overskudd selv med statens subsidier.
Underskudd på 1,7 milliarder på fem år
Det er heller ikke snakk om et enkelt dårlig år. Medietilsynets tall viser at pressestøttede aviser har hatt betydelige driftsunderskudd før støtte hvert år gjennom hele femårsperioden fra 2021 til 2025.
Til sammen utgjør summen et akkumulert driftsunderskudd på 1,66 milliarder kroner før statsstøtte. I den samme perioden mottok de rapporterende avisene produksjonstilskudd på til sammen drøyt to milliarder kroner.
Statsstøttens betydning for økonomien har også økt. I 2021 utgjorde produksjonstilskuddet 15 prosent av de støttede avisenes samlede inntekter. I 2025 var andelen steget til 17 prosent.
Samtidig har annonseinntektene falt fra 617 millioner kroner til 446 millioner kroner. Det er en nedgang på nær 28 prosent.
Avisene har riktignok klart å øke inntektene fra abonnementer og andre leserbetalinger, men veksten har ikke vært tilstrekkelig til å gjøre den samlede driften lønnsom uten statlige tilskudd.
I praksis innebærer dette at skattebetalerne dekker mer enn hele det samlede driftsunderskuddet – og dermed bidrar til å holde i live en avisbransje der et stort flertall av støttemottakerne ikke er økonomisk bærekraftige på egen hånd, samtidig som presset for kutt og effektivisering reduseres.
Les også: Dagsavisen vil ha Klassekampens pressestøtte: Allerede subsidiert selv med 23,7 millioner
Seks aviser får nær 40 prosent alene
Det er særlig de nasjonale, meningsbærende avisene som mottar store beløp. Klassekampen, Morgenbladet, Vårt Land, Dagsavisen, Nationen og Dagen fikk til sammen 166,4 millioner kroner i produksjonstilskudd i 2025.
Det tilsvarer hele 38,2 prosent av pressestøtten. Ingen av de seks avisene hadde et positivt driftsresultat før støtte.
Klassekampen og Dagsavisen er venstreorienterte etter egen beskrivelse, og Vårt Land og Dagen er kristne. Morgenbladet har en venstreliberal profil og Nationen har sterke politiske røtter som tidligere hovedorgan for Bondepartiet og Senterpartiet.
Samlet gikk de med 129,9 millioner kroner i driftsunderskudd. Etter støtte hadde derimot fem av de seks avisene overskudd før skatt.
Blant de største enkeltmottakerne finner vi Klassekampen med 45 millioner kroner, Morgenbladet med 31,4 millioner og Vårt Land med 26,7 millioner kroner.
Også de nasjonale nisjeavisene sliter med å stå på egne bein. Ingen av de ni avisene Medietilsynet har regnskapstall fra i denne kategorien hadde positivt driftsresultat før støtte. De fikk til sammen 33,5 millioner kroner i produksjonstilskudd, men endte likevel samlet med et underskudd før skatt på 600.000 kroner.
Dermed hadde ikke én eneste av de 15 nasjonale pressestøttede avisene i disse to kategoriene som inngår i undersøkelsen et positivt driftsresultat før støtte.
For redelighetens skyld er også iNyheter blant de nasjonale nisjeavisene som mottar pressestøtte og selv hadde et driftsunderskudd. Tegn gjerne abonnent.
Les også: iNyheter får 1,4 millioner i pressestøtte – Klassekampen får 45
Skattefinansierer store mediekonsern
I en gjennomgang av pressestøtten i 2024 avdekket jeg at fem av Norges største mediekonsern mottok til sammen 258,2 millioner kroner av en samlet støttepott på 424,4 millioner kroner.
Det tilsvarte hele 60,8 prosent av pressestøtten.
De fem konsernene var Amedia, Mentor Medier, Polaris Media, DN Media Group og Schibsted. Amedia mottok alene 111,3 millioner kroner, mens Mentor Medier fikk 79 millioner.
Samtidig viste Medietilsynets eierskapsstatistikk at de tre største konsernene kontrollerte 73,4 prosent av det norske avisopplaget i 2022. Med de seks største konsernene inkludert økte andelen til 84 prosent.
Dermed gikk en betydelig majoritet av den statlige pressestøtten til konsernene som allerede hadde en dominerende posisjon i avismarkedet.
De fem er store, til dels multinasjonale mediekonsern, hvorav samtlige har forbindelser til storkapital, politiske miljøer og statlige institusjoner – og til hverandre gjennom et omfattende nettverk av eierskap, styreverv og ledelsesposisjoner.
Les også: Store mediekonsern tar majoriteten av pressestøtten: Utfordrer mangfoldet i norsk presse
Millionstøtte – og fortsatt underskudd
I en gjennomgang publisert i april identifiserte jeg minst 36 mediehus som rapporterte negative driftsresultater samtidig som de var mottakere av produksjonstilskudd. Gjennomgangen tok utgangspunkt i mediehusenes selvrapporterte resultater for 2025, sammenholdt med tallene for pressestøtte.
Blant de tydeligste eksemplene var Avisa Oslo, som rapporterte et driftsunderskudd på 10,1 millioner kroner, samtidig som avisen mottok 9,7 millioner kroner i produksjonstilskudd.
Nidaros rapporterte et driftsunderskudd på nær 3,5 millioner kroner og mottok 7,4 millioner kroner i støtte. Også Dagsavisen meldte et driftsunderskudd på rundt 1,5 millioner kroner, til tross for et produksjonstilskudd på 23,7 millioner kroner.
Gjennomgangen viste samtidig at flere av mediehusene med underskudd hadde hatt betydelig lønnsvekst.
I Nidaros hadde gjennomsnittlig journalistlønn økt med nær 174.000 kroner, eller over 28 prosent, fra 2021 til 2025. Dagsavisen hadde i samme periode økt gjennomsnittslønnen med rundt 138.000 kroner, tilsvarende nær 22 prosent.
Lønnsøkningene fant altså sted i en periode der begge avisene gikk med underskudd og var avhengige av betydelige statlige tilskudd.
Les også: MDG liker ikke iNyheter og Document – vil frata oss pressestøtte
Økte driftsutgifter etter mer støtte
Et særlig interessant funn i Medietilsynets rapport gjelder hvordan enkelte aviser tidligere har tilpasset seg økte tilskudd.
I 2020 økte staten pressestøtten til små lokalaviser med 30 millioner kroner. Det bidro ifølge tilsynet til god lønnsomhet i 2021. Men forbedringen ble kortvarig.
Medietilsynet skriver at de små lokalavisene i 2022 og 2023 tilpasset seg det høyere støttenivået ved å øke driftskostnadene, noe som igjen svekket lønnsomheten. Først i 2024 og 2025 reduserte avisene kostnadene og forbedret resultatene.
Det viser at økte offentlige tilskudd ikke nødvendigvis gir varig bedre økonomiske resultater. I dette tilfellet ble deler av den økonomiske forbedringen fulgt av økte utgifter.
Samtidig understreker Medietilsynet at mange aviser opererer i små markeder, har begrensede annonseinntekter og møter sterk konkurranse fra større mediehus. Produksjonstilskuddet er ment for å opprettholde aviser som ellers ville hatt vanskeligheter med å finansiere journalistikken gjennom markedet alene.
Selve pressestøtteordningen har også en innebygd økonomisk utfordring som sjelden eller aldri er omtalt i nasjonal presse. Den statlige støtten skal som hovedregel ikke overstige 40 prosent av en avis’ samlede driftskostnader.
For aviser som allerede mottar maksimalt tilskudd etter denne begrensningen, kan kostnadskutt dermed føre til at deler av besparelsen spises opp av redusert pressestøtte.
Regelverket har også en annen begrensning: Aviser som oppnår en gjennomsnittlig driftsmargin på over ti prosent gjennom tre år, inkludert pressestøtten, får tilskuddet redusert for å bringe lønnsomheten ned til denne grensen.
Dermed oppstår et økonomisk paradoks: mens bedrifter i et vanlig marked belønnes for å redusere kostnadene og øke overskuddet, risikerer pressestøttede aviser å miste deler av statsstøtten dersom de blir for lønnsomme.
Ordningen kan dermed svekke de økonomiske insentivene til effektivisering og bidra til å opprettholde et høyere kostnadsnivå og lønninger enn det markedet alene ville ha finansiert.
Myndighetene har ved pressestøtten systematisert en insentivordning hvor skattebetalerne må finansiere et stadig økonomisk ineffektivt mediemarked der nå fire av fem ikke er bærekraftige uten enten statlige overføringer eller kutt som paradoksalt nok skader egen lønnsomhet.
Les også: Venstresidens medie-industrielle kompleks: Nå sier de høyt at de vil ta tilbake kontrollen
Avhengighetsspiralen: Regjeringen vil øke støtten ytterligere
Til tross for den omfattende avhengigheten av offentlige tilskudd ønsker regjeringen å bruke enda mer penger på ordningen. I statsbudsjettet for 2027 foreslår Arbeiderparti-regjeringen å øke produksjonstilskuddet med ytterligere 30 millioner kroner. I tillegg foreslås det 10 millioner kroner mer til innovasjons- og utviklingstilskudd.
Regjeringen begrunner økningen med behovet for å sikre mediemangfoldet og gi særlig lokalavisene bedre økonomiske rammevilkår.
Samtidig skal et nytt utvalg gjennomgå de medieøkonomiske virkemidlene, mens eventuelle regelendringer etter planen skal sendes på høring i 2027. iNyheter kan bli rammet av endringen og potensielt miste sin statsstøtte.
Medietilsynets tall viser dermed et norsk avismarked som på mange områder har klart å tilpasse seg nye leservaner og fallende annonseinntekter, men hvor en stor del av de pressestøttede avisene fortsatt ikke klarer å finansiere den ordinære driften på egen hånd.
Og etter fem år med samlede driftsunderskudd på over 1,6 milliarder kroner før støtte, er det fortsatt skattebetalerne som holder regnskapene i pluss for store deler av denne gruppen.
Dermed oppstår en selvforsterkende sirkel: Staten øker pressestøtten for å bedre avisenes økonomi, men avisene tilpasser seg det høyere støttenivået ved å øke driftskostnader og journalistlønnen. Det svekker igjen den relative lønnsomheten, opprettholder underskuddene og gjør avisene enda mer avhengige av statlige overføringer – som igjen legger grunnlaget for nye krav om økt pressestøtte.
Samtidig gjør regelverket det mindre lønnsomt å kutte kostnader, slik at systemet motvirker den effektiviseringen som kunne ha brutt avhengigheten.
Pressestøtten fungerer som en avhengighetsspiral hvor mediene blir stadig mer underlagt de samme myndighetene bransjen skal utfordre.