Dette er en kommentar og gir uttrykk for skribentens meninger.
Når folk mister tilliten til mediene, forklares det ofte med polarisering, desinformasjon eller lav medieforståelse. Men de ferske rapportene om norske medier peker i en annen retning: Tillitskrisen handler om et oppgjør mot elitisme.
Journaliststanden er langt rødere, grønnere og mer urban enn befolkningen, folk flest mener journalister farges av egne meninger, og bare halvparten sier de stoler på nyhetene.
Når særlig unge, menn, høyresiden og systemkritiske miljøer søker seg mot alternativer, er det ikke nødvendigvis fordi de har sluttet å bry seg om samfunnet, men fordi de ikke lenger opplever en virkelighetsbeskrivelse de kjenner seg igjen i.
Satt opp mot hverandre peker de tre ferskeste medieundersøkelsene mot samme underliggende konflikt.
Mer enn to av tre journalister stemmer rødgrønt
Først viste Årets Medieundersøkelse at journaliststanden er langt rødere, grønnere og mer urbane enn befolkningen.
Den systemkritiske høyresiden er kraftig underrepresentert blant norske journalister – spesielt blant Andre-partiene, som ikke dekkes i det hele tatt, men også ikke minst FrP som måles 5,5 ganger lavere blant journalister.
På motsatt side måles de røde partiene Ap, SV, Rødt og MDG til mer enn 70 prosent blant journalistene, som er over 30 prosentpoeng mer enn de gjør i befolkningen. Enda mer oppsiktsvekkende er den urbane, verdiliberale og progressive klimaaksen SV, MDG og Venstre, som samlet måles til hele 33,8 prosent blant journalister.
Det mest interessante funnet er imidlertid fraværet av det jeg betegner som den systemkritiske høyresiden: velgere og miljøer som er skeptiske til institusjonsmakt, elitisme, sentralisering, konformitet, statlig formynderi og moralisme. Velgersegmenter som representerer nasjonalkonservative, klassisk liberalistiske, populistiske eller anti-etablissement-orienterte velgere.
Nettopp de miljøene mediene uforholdsmessig omtaler, analyserer og dekker i negativ kontekst.
Når disse miljøene er nær utradert i redaksjonene, blir de beskrevet utenfra. Dette kan forklare hvorfor klima, identitet, mangfold, aktivisme og verdipolitiske skiller ofte får en annen tyngde i mediene enn de gjør i brede velgergrupper.
Pressen skal holde makten i sjakk. Tallene tyder derimot på at norske medieaktører politisk er langt mer på linje med maktens verdier enn med dem som utfordrer den.
Les også: Mediene er grønnere, rødere og mer urbane enn folket: Hva er konsekvensene?
Folket mener journalister farges av egne meninger
Deretter kom Fritt Ord-rapporten «Befolkningens syn på ytrings- og informasjonsfrihet 2025», som viste at dette ikke bare er noe ytterliggående mediekritikere innbiller seg.
Et flertall av befolkningen mener at norske journalister farges av egne meninger og favoriserer meningsfeller. Over halvparten mener at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem selv, og bare 41 % mener norske medier dekker hele bredden av politiske meninger i samfunnet.
Rapporten trekker særlig frem utfordringer i ytringsklimaet knyttet til saker som innvandring, klima, kristenkonservative verdier og høyreorientert økonomisk politikk – konfliktlinjene lengst fra den urbane, grønne og progressive journaliststanden.
Skepsisen er størst den systemkritiske høyresiden. På motsatt side er det venstresiden, som selv dominerer mediebildet, som også er dem som i minst grad mener journalister lar seg påvirke av egne politiske preferanser.
Problemet er ikke bare at journalister stemmer annerledes enn folk flest. Problemet er at dette ifølge folket påvirker journalistikken: hvilke saker som løftes eller tones ned, hvem som gis definisjonsmakt, hvilke grupper som mistenkeliggjøres, og hvilke perspektiver som omtales som normale, ekstreme, ansvarlige, kontroversielle eller farlige.
Videre viser Fritt Ord-rapporten at unge menn under 30 mener alternative medier og podkaster får frem viktig informasjon som tradisjonelle medier ikke gir dem. Og blant stortingspartiene er andelen høyest hos Frp- og KrF-velgere (hhv. 45 og 47 prosent), kun slått av Andre-partiene (66 prosent).
Totalt sier 32 prosent av respondentene seg enige i påstanden. Blant unge menn under 30 er imidlertid andelen hele 50 prosent.
Også her viser funnene at de mest tillitstro til etablerte medier er velgersegmenter lengst unna den systemkritiske høyresiden.
For alternative medier er tallene også et tegn på at nisjen ikke lenger er marginal. Når halvparten av unge menn under 30 og rundt halvparten av Frp- og KrF-velgerne mener alternative medier og podkaster tilfører viktig informasjon, viser det at slike kanaler har fått en tydelig rolle i deler av offentligheten.
Les også: Folket mener journalister farges av egne meninger – samtidig er media venstredominert
Kun halvparten stoler på nyhetene – staten frykter at folk kobler av
Så kom Reuters Digital News Report. Den viste at kun 53 prosent av nordmenn stoler på de fleste nyheter mesteparten av tiden. Når folk blir spurt om nyhetene de selv bruker, stiger tilliten til bare 63 prosent. Samtidig oppgir fire av ti at de ofte eller av og til unngår nyheter – en økning på 9 prosentpoeng fra året før.
Unge og personer med lav inntekt har lavere generell tillit til nyheter, mens høyresiden er klart mindre positiv til allmennkringkasting enn venstresiden.
Profilen som peker seg ut, er unge, personer med lav inntekt og velgere på høyresiden: De to første gruppene har lavere generell nyhetstillit, mens høyresiden er tydelig mer skeptisk til allmennkringkasting.
Blant dem som vurderer allmennkringkasting negativt, er manglende uavhengighet det vanligste ankepunktet. 62 prosent i denne gruppen mener allmennkringkastere er påvirket av politiske eller andre interesser.
Underkanten halvparten av dem peker på manglende meningsbredde eller pålitelighet. Skepsisen til norske hovedstrømsmedier handler, ifølge undersøkelsen, først og fremst om tillit, uavhengighet og meningsmangfold.
Med andre ord: Samme mønster går igjen fra denne undersøkelsen som funnene fra «Befolkningens syn på ytrings- og informasjonsfrihet 2025», som igjen også må sees i lys av funnene om hva journaliststanden faktisk selv stemmer.
Les også: Kun halvparten stoler på nyhetene – staten frykter at folk kobler av
Systemkritikken er nær fraværende i norske medier
Alle de tre rapportene peker i samme retning. Journalistene er betydelig rødere og grønnere enn dem de skal beskrive virkeligheten for, samtidig som stadig flere opplever at mediene farges av egne meninger, ikke dekker hele meningsbredden, og at folket derav mister tillit og kobler av – og søker seg alternativer.
Dersom du er ung, mann, distriktsperson, lavere på inntektsstigen, skeptisk til politisk korrekthet og et snevert ytringsrom, eller bare lei av at etablerte medier ofte virker mer opptatt av å korrigere enn å forstå, er det ganske naturlig at tilliten svekkes.
Norske medier liker å omtale seg selv som en maktkritisk samfunnsinstitusjon. Pressen skal utfordre eliten, opplyse borgerne og stille spørsmål ved etablerte sannheter. Men når journaliststanden selv ligger politisk og kulturelt nærmere institusjonsmakten enn systemkritikerne, oppstår et problem.
Da kan maktkritikk fort bli selektiv. Da kan «ansvarlig journalistikk» fort oppleves som moralisering. Da kan «redaktørstyrt kvalitet» oppleves som politisk portvokteri. Og da vil mistilliten til mediene henge tett sammen med den politiske utviklingen vi ser rundt FrP og andre systemkritiske strømninger.
Jeg tror ikke økende mistillit til mediene og økt oppslutning om partier som FrP er to separate fenomener. De er delvis uttrykk for samme underliggende bevegelse: Et voksende oppgjør med en elite som mange opplever snakker nedover til folket, heller enn på vegne av det.
Mediene har lenge forklart mediemistillit som et problem med publikum: polarisering, desinformasjon, lav medieforståelse eller demokratiforståelse, uansvarlige alternative medier og nyhetsunnvikelse. Men de ferske rapportene peker mot noe mer ubehagelig for bransjen:
Mange mistror mediene fordi de opplever at mediene ikke speiler dem og ikke deler deres virkelighetsforståelse, men heller er påvirket av egne interesser og politiske preferanser.
Da hjelper det lite at myndighetenes Medietilsynet forteller folk at det er demokratisk viktig at de følger mer med på de institusjonstro mediene og «er påkoblet samfunnsutviklingen» av hensyn til demokrati og beredskap.
Når NRK, Schibsted, Mediebedriftenes Landsforening og myndighetene snakker om behovet for et «felles virkelighetsbilde», hører ikke folket et åpent demokratisk ideal i rasjonalitetens meningskrysspunkt – ideenes marked. De hører en venstrelenende medieelites krav om å slutte opp om en politisk vedtatt sannhet.
Les også: Når staten skal velge sine kritikere: Mediebransjen vil inn i totalforsvaret