Stortinget har vedtatt flere endringer i Grunnloven som blant annet utvider hvem i kongefamilien som kan fungere som regent. Samtidig blir bestemmelsene om kongens militære myndighet og Stortingets kontroll med Forsvaret tydeliggjort.

Endringene ble vedtatt under Stortingets behandling av flere grunnlovsforslag tirsdag, skriver Nettavisen.

Åpner for flere regenter

En av grunnlovsendringene innebærer at tronfølgerens førstefødte barn kan tre inn som regent når vedkommende har blitt myndig.

Forslaget ble opprinnelig fremmet i 2024 og skulle gjøre det mulig for prinsesse Ingrid Alexandra å fungere som statsoverhode dersom både kong Harald og kronprins Haakon var forhindret fra å utføre sine oppgaver.

Ettersom Ingrid Alexandra nå er kronprinsesse og foreløpig ikke har barn, får endringen ingen umiddelbar praktisk betydning.

Tydeliggjør kongens militære myndighet

Stortinget har også vedtatt endringer som presiserer kongens formelle rolle som øverste leder for Norges forsvarsmakt.

Bestemmelsene slår fast at kongen formelt har den høyeste militære befalingsmyndigheten, samt myndighet til å mobilisere Forsvaret, innlede krig til forsvar av landet og inngå fred.

Endringene tydeliggjør dermed den konstitusjonelle fordelingen av myndighet mellom kongen og Stortinget.

Stortinget skal godkjenne viktige beslutninger

De nye bestemmelsene presiserer også at Stortingets samtykke kreves ved endringer i Forsvarets styrkestørrelse og ved utenlandsoppdrag som kan svekke Norges forsvarsevne.

Kravet om parlamentarisk godkjenning av viktige internasjonale avtaler blir også tydeliggjort.

I tillegg fastslår Grunnloven at militærmakten ikke kan brukes mot landets egne innbyggere uten hjemmel i lov.

Endringene skal dermed klargjøre både statsoverhodets formelle fullmakter og grensene for bruk av militærmakt.