Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegget er oversatt til norsk av Arnt Folgerø.
Flere samfunnsvitenskapelig undersøkelser viser at det er moralske forskjeller mellom kvinne og menn i den forstand at kvinner gjennomsnittlig mer enn menn legger vekt på omsorg og likhet i sine moralske vurderinger.
Menns moralske vurderinger er mer preget av fortjeneste etter innsats og lojalitet overfor gruppene de identifiserer seg med. Den samme forskjellen går igjen mellom folk på den politiske venstresiden, som er mer preget av omsorg i sine moralske vurderinger og dermed ligner mer på kvinner enn folk på den politiske høyresiden, som i større grad deler menns moralske sympatier der det legges mer vekt på innsats og fortjeneste når man skal bedømme om hva som er rettferdig eller ei.
Denne forskjellen er sentral i den amerikanske sosialpsykologen Jonathan Haidts bok «Moral Foundations Theory», men finnes også hos evolusjonspsykologen Edward Dutton, som i sommer ga ut boka: «Borderline Genius / Borderline Insane: Understanding Borderline Personality Disorder and How Female Borderlines Have Shaped History».
Boka handler om kvinner som, på vanlig prosaspråk, kalles mer eller mindre gale, i den forstand at de svinger voldsomt mellom ekstreme tilstander. Hvis du har sett Michael Douglas og Glenn Close i filmen «Fatal Attraction», vil du forstå hva boken handler om. Nøkkelbegrepet er «borderline personlighetsforstyrrelse». Dette er riktignok ikke et tema som for meg er særlig tiltrekkende, men jeg har kjøpt og lest boka og mot slutten finner jeg en seksjon som har fått meg til å se nærmere det Dutton skriver om.
Kvinner er sterkt overrepresentert i woke-aktivisme. Bilder fra Black Lives Matter-marsjer i 2020 gjør dette poenget veldig tydelig. Under en protest i Lahti, Finland, kastet en gruppe på rundt 100 ungdommer seg flatt i bakken som en symbolsk ydmykelse, og de aller fleste var kvinner, noe som tyder på at det finnes et kjønnsgap når det gjelder woke.
En undersøkelse fra USA fra 2019 viste at 59 prosent av kvinnene mente at beskyttelse av ytringsfrihet var mindre viktig enn å fremme et inkluderende samfunn, mens 71 prosent av mennene mente det motsatte. I 2021 regnet 44 prosent av unge kvinner i USA seg som liberale, sammenlignet med 25 prosent av unge menn, den største kjønnsforskjellen som noen gang er registrert inntil da. En finsk studie fant at tre av fem kvinner så positivt på woke-ideer, men bare 1 av 7 menn gjorde det.
Den norske psykiateren Hannah Spier har hevdet at venstreorienterte aktivistgrupper i stor grad består av kvinner og ofte reflekterer borderline personlighetssyndrom og narsissisme. Slike kvinner omformer sin aggresjon til dydssignalering, de anser seg selv som moralske autoriteter, føler seg berettiget til å bli adlydt, og bruker manipulerende teknikker, inkludert symbolsk selvskading, for å få oppmerksomhet. De kan klistre seg fast til gater og streder, eller gjøre som medlemmer av feministorganisasjonen Femen, storme arrangementer med slagord skrevet over de bare brystene sine. De er også svært hevngjerrige mot motstanderne sine, noe som indikerer lav empati.
Spier forklarer at «infantilisering ofte drives av barnløse kvinner som projiserer uoppfylte morsinstinkter over på studenter, pasienter og kolleger. Og disse blir utsatt for moderlige irettesettelse, straff for ulydighet og for ikke å gjøre de ‘riktige’ tingene, som å protestere mot å vise regnbueflagget.
Hvis vi sammenligner hva disse kvinnelige demonstrantene med borderline-atferd gjør, er parallellene veldig tydelige. De får offentlige raserianfall fordi de ikke får det som de vil ha. De søker oppmerksomhet ved å oppføre seg dramatisk, inkludert selvmordsforsøk. De vandaliserer malerier for å rette oppmerksomhet mot klimaendringer eller ligger nakne på offentlige steder der de smører på seg det som skal være blod, for å protestere. De klippet av seg håret, slik det skjedde under Black Lives Matter-protestene.
Dette kan forstås som en form for selvskading. Kvinner gjør seg bevisst stygge for å føle at de har kontroll over sin egen stygghet, fordi de har lav selvfølelse og hater utseendet sitt. De føler seg stygge innvendig, så de uttrykker det utad for å føle seg sterke og viktige. Ofte har de også unaturlig farget hår. I naturen reflekterer sterke farger at du er giftig. Kjent som aposematisme, er det en måte å si «Jeg er farlig. Hold deg unna!»
Ekstreme woke-aktivister benytter de samme taktikkene uten å være fysisk farlige. De er svake og redde, fordi de er svært nevrotiske. De plages også av en følelse av tomhet og prøver å håndtere dette ved å skape en veldig sterk identitet – ved å skille seg ut og provosere frem en reaksjon. Det kan også argumenteres for at de føler seg som «freaks», så de «tar kontroll» ved bevisst å gjøre seg selv til freaks og fortelle seg selv at det er deres valg. Når de er mange, er det uttrykk for makt, og selvfølgelig er de svært manipulerende og til og med skremmende.
85 engelske puber med navn som «The Black Boy» ble av BLM (BLack Lives Matter) presset til å endre navnene sine. Enkeltpersoner som tok til orde mot hysteriet ved å tweete «All lives matter», eller som bare «likte» disse tweetene, ble utsatt for arbeidsrettslige tiltak. Menn som fløy et fly over en fotballkamp med banneret «White Lives Matter» ble meldt til politiet, og deretter forsøkte klubben å finne ut hvem mennene var slik at de kunne utestenge dem fra alle fotballkamper.
Det finnes altså gode grunner til å hevde at kvinnelige venstreorienterte aktivister er overrepresentert når det gjelder borderline personlighetsforstyrrelse. En studie fant at autoritære venstreorienterte aktivister viser høye verdier i narsissisme og machiavellisme. Det siste er et personlighetstrekk preget av kalkulasjon, manipulasjon og kynisme. De ser på andre som midler for sine egne mål og har lave moralske hemninger. Machiavellisme er inkludert i psykologien til den såkalte mørke psykologiske triaden sammen med narsissisme og psykopati.
Kvinner på ytterste venstre er også betydelig mer utsatt for psykisk sykdom sammenlignet med kontrollgrupper på ytre høyre side Høy nevrotisisme innebærer sterke negative følelser, som sinne og paranoia. Ofte håndterer disse menneskene sin usikkerhet ved å signalisere wokeness. På denne måten får de muligheten til å få bekreftelse fra andre venstreorienterte aktivister på at de er viktige og betyr noe.
Venstreaktivister scorer også høyt på bitterhet siden de mener at de mangler makt. De vil rive ned alt de forbinder med makt fordi det er «så urettferdig». Dette er grunnen til at venstreorienterte aktivister angriper alt som symboliserer tradisjonell makt. På dette grunnlaget har forskere konkludert med at «vi antar at noen venstreorienterte politiske aktivister ikke søker sosial rettferdighet og likestilling, men heller bruker politisk aktivisme for å tilfredsstille sine ego-fokuserte behov». Med andre ord er venstreorientert aktivisme et middel svært egoistiske mennesker bruker for å framstå som «omsorgsfulle», som en del av en forkledd strategi for selvhevdelse. De understreker ofte at de er ofre.
Det bør imidlertid understrekes at en liten minoritet på venstresiden er snille mennesker som er så overveldet av empati at de trekkes mot venstresiden fordi den legger så sterk vekt på likhet og rettferdighet. Ifølge en undersøkelse utgjør disse imidlertid omtrent 5 prosent av venstreorienterte. Resten er motivert av ondsinnet misunnelse (26 prosent), egeninteresse (19 prosent), opplevd rasisme (24 prosent) og et ønske om å skade andre for et oppfattet høyere formål (21 prosent). Med andre ord er 95 prosent av venstreorienterte aktivister ikke motivert av det de hevder å være motivert av.
I motsetning til dette har konservative lav machiavellisme, narsissisme og nevrotisisme. Dette er forståelig, siden de ofte føler at de har kontroll over livene sine. De har en sunn selvfølelse og en følelse av at livet har mening. Konservative er også i gjennomsnitt mer vennlige og samvittighetsfulle enn venstreorienterte aktivister.
