Nylig skrev forskning.no en i en artikkel vi refererte på iNyheter at kvinner i steinalderen var bedre jeger enn menn.

De hevdet teorien deres stakk hull på «myten» om «Man the Hunter»-teorien: Menn i steinalderen jaktet, mens kvinnen drev med barnepass og sanking av bær, nøtter og rotvekster.

Det var de kvinnelige forskere Cara Ocobock og Sarah Lacy som presenterte sin nye teori: «Kvinnen – jegeren» eller «Woman the Hunter.»

I deres to artikler, publisert i tidsskriftet American Anthropologist, går Ocobock og Lacy gjennom fysiologiske og arkeologiske bevis for å støtte deres påstand om at kvinner også deltok aktivt i jakt i eldre steinalderen. De hevder at kvinners biologiske egenskaper gjorde dem godt egnet til denne aktiviteten.

Jakt i steinalderen handlet ofte om å kunne følge byttedyr i lang tid. De fleste dyr er raskere enn to-beinte mennesker, men vår art har bedre utholdenhet.

Østrogen, et hormon som kvinner typisk produserer mer av enn menn, spiller en viktig rolle i atletisk utøvelse og gir kvinner fordeler når det gjelder utholdenhet. I tillegg har kvinner mer av hormonet adiponektin, som hjelper kroppen med å bruke fettlagre som energikilde, noe som gir dem lengre utholdenhet. Dette gjør kvinner bedre egnet til langvarige jaktmetoder, der byttet ble utmattet før det ble drept.

– Hormonet testosteron får all oppmerksomheten i sportsverdenen. Men østrogen, som kvinner typisk produserer mer av enn menn, spiller faktisk en avgjørende rolle i atletisk utøvelse, skriver Ocobock og Lacy.

De mente videre at arkeologiske funn fra neandertalere støtter også ideen om at både kvinner og menn var involvert i jakt og andre aktiviteter som krever fysisk styrke.

– Ideologisk vrangforestilling

Nå har de to forskerne fått svar på tiltale. Høyskolelektor i helsefag, Eirik Garnås, skriver i forskning.no under tittelen «Nei, kvinner var ikke bedre jegere enn menn i steinalderen», at «Forskningsverdenen korrumperes i økende grad av ideologiske vrangforestillinger. Ett av de siste forsøkene går ut på å omskrive kjønnsrollene i evolusjonshistorien.»

Garnås viser til den nevnte studien som han «reagerer kraftig» på. Han har i en årrekke skrevet om kropp, aktivitet og helse i evolusjonært perspektiv, noen han også har undervist om. Påstandene i studien til de to kvinnene «trosser både sunn fornuft og etablert viten,» skriver han.

Han angriper også tidsskriftet artikkelen sto i, Scientific American, Det er et «magasin som de seneste årene har pådratt seg et rykte for å være en pådriver for ideologiske synspunkter,» skriver han og nevner blant annet at de fremmer påstander om at to-kjønnsmodellen ikke har rot i biologien.

Garnås mener forestillingen om at kvinner har like gode eller bedre fysiske forutsetninger for jakt enn menn viser en «pervers misforståelse og – representasjon av realiteten».

– En oppegående person med to fungerende øyne kan se de enorme hullene i den konstruerte boblen. Kvinner har betraktelig bredere hofter enn menn, samt bryster. Mens fettprosenten til en normalt slank mann ligger i overkant av 10 prosent, er den for kvinnen på over 20 prosent. En total som gir dårligere forutsetninger for løping og sprinting, skriver han og viser til idrett. Menns verdensrekorder i friidrett over kvinners med god margin både på sprint og lengre distanden. På maraton er forskjellen over ti minutter. 

«Oppstyret rundt transkvinner som går inn og overvinner biologiske kvinner i idretten demonstrerer den ulike kapasiteten,» slår han fast.

Menn dominerer i alle sporter som involverer kraft, utholdenhet og/eller styrke.

Men ikke nok med det, skriver han: «de fyller topplistene i strategiske spill og aktiviteter, som sjakk, World of Warcraft og paintball.»

Og jakt som fritidsaktivitet i dag er også mannsdominert aktivitet. «Å tilskrive dette utelukkende til diskriminering eller ufullstendig likestillingsarbeid blir for dumt,» mener Garnås og peker på at gutter viser en større interesse for denne typen aktiviteter, noe som er «naturlig hvis det har vært sentralt i urmannens liv og virke.»

At hormonen østrogen skulle gi kvinnen en fordel i «atletisk utøvelse», slik de to forskerne bak studien hevdet, blåser han av.

«I realiteten er det testosteron som er det virkelige kamp- og ytelseshormonet. Mens høyere østrogennivåer gjør en kvinne mer form- og omsorgsfull, er økt testosteron knyttet til muskelmasse, risikotaking og vigør. Det er en grunn til at kvinnelige utøvere doper seg med derivater av mannlige, ikke kvinnelige, kjønnshormoner,» skriver Garnås.

Ifølge høyskolelektoren demonstrerer hankjønn bedre romnavigasjon, avstandssyn, kastepresisjon og kraft og eksplosivitet. Kvinner på sin side er konstruert for gravidtet og barneoppdragelse, Det er kvinnene som «går gravid, føder, ammer og har en innebygd sensor for babygråt.»

Avslutningsvis viser Garnås til at kvinner i jeger-sanker samfunn får barn langt tidligere og hyppigere enn man gjør i Vesten. Alderen for første svangerskap ligger vanligvis på rundt 19 år.

«Et snitt på 6 barn per kvinne ble rapport i samme gjennomgang og vurdering av data. Det sier seg selv at denne morsvirksomheten ikke er tilretteleggende for regelmessige jakttokter gjennom ens friskeste og sterkeste leveår,» skriver Garnås i det som vel må anses som en kraftsalve i dagens mest politisk ømtåelige tema:

Forskjellene mellom kvinner og menns biologi – og forutsetninger.