Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Begeistringa var stor på Stortinget i begynnelsen av juni. Et historisk bredt forsvarsforlik var kommet i stand. Etter 30 år med høsting av fredsgevinster, skal det nå satses tungt på både materiell og personell i Forsvaret.

Kun dager seinere var imidlertid skuffelsen blant de militært tilsatte minst like stor. Staten ved Statens pensjonskasse valgte å anke Lagmannsrettens dom i saken om pensjonsopptjening på vakt-, øvings- og seilingstilleggene.

«Vi ber regjeringen legge til rette for at partene kan finne konkrete løsninger som gjør at en større andel av inntektene til personell blir pensjonsgivende,» sa leder av utenriks- og forsvarskomiteen Ine Eriksen Søreide til Forsvarets forum.

Allerede i 2017 fremmet Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) krav om forhandlinger med Forsvaret om pensjon på de såkalte ATF-tilleggene. Forsvaret avviste kravet. Dette vet selvsagt Eriksen Søreide, som i 2017 satt som forsvarsminister.

I 2020 gikk daværende forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen langt i å imøtekomme arbeidstakernes krav. Forsvarssjefen foreslo en opptrapping fram til 2024, der 25 prosent av tilleggene ble pensjonsgivende hvert år, før alt var pensjonsgivende etter 4 år.

Forslaget fra Bruun-Hanssen og Forsvarsstaben torpederes av Forsvarsdepartementet. Håpet om å finne en omforent løsning på denne betente saken, brast. Forsvarsminister Frank Bakke Jensen og Forsvarsdepartementet la tydelige føringer på prosessen. I realiteten var dette en utidig innblanding fra departementet i en forhandling mellom partene i arbeidslivet.

Gitt historikken i denne saken, kan det ikke karakteriseres som annet enn hult når Eriksen Søreide uttaler seg som hun gjør til pressen i juni.

Det er Statens privilegium å anke saken hele veien til Høyesterett. Signalene som sendes til arbeidstakerne er imidlertid utvetydige. Viljen til å ta de store grepene for personellet i Forsvaret er simpelthen ikke til stede.