Men kristendommen kom også mange forbud. Noen av dem gjaldt kostholdet. Kirken påla kjøttfrie dager, fisk på fredager og faste før jul og påske. Dessuten ble det forbudt å spise hest. 

Med den indoeuropeiske invasjonen fra øst for 5000 år siden og frem, kom også hesten til Norden. I funn fra vikingtida er hesten overalt, på smykker, runesteiner, i gravene og på offerplasser. 

Funnene tyder på at vikingene slaktet hester som offer til gudene og deretter spiste dem, skriver forskning.no.

At hesten var så viktig, kan ha vært en grunn til at kirken la ned forbud mot å spise kjøttet.

I år 732 påla pave Gregorius III St. Bonifatius, som brakte kristendommen til de germanske stammene, å forby de nykonverterte å spise hestekjøtt, skriver meatandmetal.no.

Forbudet fulgte med til Norge da vi ble kristnet 300 år senere.

Olav Tryggvason skal ha henrettet folk som hadde spist hest til jól eller andre årstider.

Senere slo Gulatingsloven fast at alle husdyr kunne spises, “med unntak av hest, katt og hund”.

Forbudet ble først opphevet under Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet. Først grunnet hungersnød, men senere fordi hestekjøtt er godt. På 1830-tallet gjorde man forsøk med egne hesteslakterier i Kristiania.

Men forskning tyder på at nordmenn ikke adlød i fullt monn.

Anne Karin Hufthammer har analysert bein fra store utgravninger i Oslo, Tønsberg, Bergen og Trondheim. Hun er nylig pensjonert professor i osteologi, det vil si læren om bein og skjeletter, fra Universitetet i Bergen.

– Vi finner hestebein i hver eneste by, sier hun til forskning.no.

Hufthammer har gått gjennom flere tusen bein fra middelalderen.

En død hest er et stort stykke slakt. Skinnet ble brukt til ulike formål, og det er merker etter øks og kniv der det er flådd av.

– I tillegg ser vi skjærespor av kniv som viser at kroppen er delt opp i mindre biter og at kjøttet er skåret av. Det tyder på at de har brukt kjøttet til mat, trolig for mennesker, sier Hufthammer.

Hester ble ikke avlet til kjøtt, men det var god utnyttelse av dyret å spise det etter endt økt på åkeren.

Nyere tid

– Det skulle vært påkrevd med en opplysningskampanje for å lære folk å spise hestekjøtt, skrev en leser i Arbeiderbladet i 1952.  Da fantes det bare ett utsalg for hestekjøtt i Oslo. 

– Vi må bort fra dumme, gamle fordommer mot hestekjøtt, sa direktøren for Kjøtt- og fleskesentralen til Hamar Stiftstidende samme år.

Da traktoren ble vanlig utover 1950-tallet, ble det langt færre hester. Nå ble de brukt til travsport og hobbyridning. 

Med færre hester, mindre hestebiff. 

I 1953 ble det slaktet 9.000 hester til mat. Nå blir det slaktet under 100, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Slaktehuset Eidsmo Dullum i Trøndelag er en av de få som slakter hest til menneskemat. De tar inn 60-70 hester i året. 

– Vi avviser mange hester. Eierne må sende inn hestepass og helsekort, og så blir disse kontrollert av veterinær, sier Kalus Arild Sandøy til forskning.no. 

For mye medisiner

Mange hester som blir tilbudt slakteriet, har brukt for mange medisiner til at de kan spises av mennesker.

– Vi er strenge når det gjelder slakt til mat. Det gjør mange eiere fortvilet, sier Sandøy.

Gilde har tre spekepølser med noe hestekjøtt i tillegg til svin. De beste kjøttstykkene går til restauranter og kjøttbutikker. 

Hos Strøm-Larsen på Torshov i Oslo kan du få kjøpt hestekjøtt. Selv om indrefileten av hest er langt billigere enn okse, selger de ikke mye. 

– Vi opplever noe etterspørsel, men det er vanskelig å få tak i hestekjøtt, sier Heidi Strøm-Larsen til forskning.no.