Dette er en kommentar og gir uttrykkk for skribentens meninger.

For en tid siden gikk NRKs to fotballeksperter, Kristoffer Løkberg og Carl-Erik Torp, ut og snakket om det ubegripelige i at Manchester City har tapt åtte av de elleve siste kampene sine, og at laget hadde ni poeng opp til lederlaget, Liverpool. I dag er situasjonen for laget enda verre.

De ligger 14 poeng bak lederlaget Liverpool og har bare vunnet en av sine ti siste kamper, og det mot bunnlaget Southampton Nå sist helg fikk City en slags oppreisning da de første gang etter seieren mot Southampton vant 2-0 mot et annet bunnlag, Leicester. Ekspertene skjønner ikke at et slikt formtap kan være mulig, at et topplag til de grader kan falle i sammen.

 For å forstå det som har skjedd, burde de to ekspertene først se på det treneren til Manchester City mener er forklaringen på misæren.

«Jeg er ikke god nok,» sa Pep Guardiola etter at laget hans hadde tapt for nabolaget, Manchester United.  Denne uttalelsen rommer forklaringen på det som er skjedd med topplaget Manchester City.

City har i flere år vunnet på den fotballstilen og det spillemønsteret som er ”funnet opp” av Guardiola. Kort sagt går dette spillemønsteret på å beholde ballen i laget på egen banehalvdel, ballen går fram og tilbake mellom feilvendte spillere og mellom spillerne og målmannen helt til en rettvendt spiller ser en åpning som gjør at de kan vri spillet framover mot motstandernes mål.

Med alle disse pasningene på egen banehalvdel får motstanderne god tid på å forberede seg mot framstøt. Stoda blir da at City nesten alltid må spille mot etablert forsvar, som det er vanskelig å trenge gjennom, særlig når ball-tempoet til City er det man kan kalle gå-fotball.

Denne stilen peger City mer enn noen gang før, og det er blitt så ille at laget ikke engang tar kontringene når anledningen byr seg. Det defensive og ballbesittende mønsteret er så innarbeidet at å se laget i spill, ofte er en absurd opplevelse.

Motstanderne har for lengst gjennomskuet spillemønsteret, som flere lag har fulgt på grunn av framgangene til City og Guardiola.  Nå er det ikke mange lag som spiller Guardiola-fotball lenger. Bodø-Glimt med trener, Kjetil Knutsen, er en av dem som stadig sverger til denne fotballstilen, men i motsetning til City, tar Bodø-Glimt tar kontringene når høvet byr seg.

Resultatet av spillemønsteret er likevel at Bodø-Glimt stort sett spiller mot etablert forsvar, og det gjør at laget sliter med å lage mål. Den defensive holdningen som Knutsen har lagt inn i spillerne, gjør at man til tider opplever absurde spillesituasjoner med feilvendte spillere, som når de får tak i ballen på motstanderne banehalvdel, i stedet for å sette fart mot motstanderens mål, tar med seg ballen og sprinter mot egen banehalvdel og leverer ballen til en av sine egne forsvarsspillere, eller endog til sin egen målmann.  

Bodø-Glimt slet på slutten av sesongen, men berget seg på grunn av sine gode spillere som greide å vinne sluttkampene, til tross for Knutsens opplegg. Svært gode spiller har også brakt Guardiola framgang og berget ham før, men med et destruktivt spillemønster kan heller ikke verdens beste spillere berge Guardiola lenger.

Verken Guardiola eller Knutsen evner å se den store svakheten ved denne spillestilen. De er sterkt og ukritisk forankret i Guardiola-fotballen, og vil begge merke konsekvensene i stadig sterkere grad om de ikke legger om spillemønsteret. 

En annen trener som har gått i Guardiola-fella, er den norske landslagstreneren, Ståle Solbakken, som er hardnakket Guardiola-fan, men ikke så bundet og forført av den ballbesittende fotballen som Guardiola selv.

Solbakken er i faresonen og vil oppleve tilbakeslag på grunn av spillestilen, men det kommer nok til å gå mye verre med Guardioala selv og hans neofytt, Kjetil Knutsen, hvis de ikke legger om spillemønsteret.