NRK oppsummerer 2024: Trump er ikke Hitler – men Cæsarist

Avatar photo
Arnt Folgerø
Journalist og forfatter, skribent for iNyheter
Publisert 26. desember 2024 | 20:44

Dette er en kommentar og gir uttrykk for skribentens meninger.

NRK går ut av det gamle året mens de opprettholder jakten på å ”bevise” at Donald Trump er fascist og en trussel mot demokratiet. Og det er jo noe som den statsfinansierte medie-institusjonen har holdt på med i alle år etter at Trump vant presidentvalget i USA i 2016.

 Årets siste måned, desember, ble en hektisk måned for NRKs anti-Trump-kampanje, med i hvert fall fire programmer om den nyvalgte USA-presidenten. Valgseieren til Trump i november kom til tross for anklagene mot han om å være vår tids Hitler.

Men etter hvert som fascisme-anklagene slår sprekker her og der, kommer Hitler-allegorien mer i bakgrunnen. Nye betegnelser som cæsarisme og tyrannisk monarki tar over som Trump-betegnelser hos Vestens politisk korrekte styringsklasser og deres venstreradikale støttespillere.

Og det ser også ut til at det sniker seg inn en følelse og erkjennelse hos noen av Trumps kritikere at hans politiske signaler etter valget kanskje gir bud om en annen politisk rasjonalitet med innsikter som tidens politiske korrekthet er frikoplet fra. Men i NRK og landets hovedstrømsmedier lever man fremdeles med bildet av Trump som den fremste av Akopalypsens fire ryttere.   

Først i NRKs Trump-parade i desember var programmet Ekko den 3. desember, der programleder Andrea Alvheim Krüger fortalte den gamle historien om at til og med medlemmer av Trumps egen regjering (2017-2021) har kalt sin sjef fascist. O g så spilte hun av et lydopptak der hans motkandidat i presidentvalget, Kamala Harris, ble stilt spørsmål om Trump er fascist, hvorpå Harris svarer: «Yes, I do!»  

Les også: De politisk korrekte: Trump blir vår tids Hitler 

Krüger koplet så fascisme-anklagene mot Trump sammen med hans angivelige høyre-ekstremisme. Med seg til å gjøre denne jobben hadde hun engasjert NRK-kollega Aleksander Slotten. Men Slotten gikk ikke uten videre god for fascismebetegnelsen på Trump. Han påpekte at USA som politisk system ikke vil tillate en fascistisk politikk og et fascistisk styresett.

Intervjuet med Slotten ble en god dag mann økseskaft der Krüger var opptatt av at høyre-ekstremismen blomstrer og sprer seg raskt, uten å ha noen definisjon av begrepet.

Hadde hun hatt det, ville det kommet fram at høyreekstremisme er et marginalt fenomen og at partier som tyske AfD, franske Rassamblement National, italienske Fratelli d’Italia, Geert Wilders frihetsparti i Nederland, Fidesz i Ungarn og Maga-bevegelsen til Trump er nasjonalkonservative og høyrepopulistiske partier og grupperinger med en velgeroppslutning på mellom 20 og 50 prosent.

Disse partiene betrakter seg som forsvarere av vestlig demokrati ved å være sterkt kritiske til den repressive siden av Vestens politisk korrekte demokratier og som sier seg å forsvare interessene til vanlige folk og til dem som ikke blir tatt hensyn til i den offentlige politikken. I disse vestlige ”demokratiene” forsøker det politiske og kulturelle etablissementet å knuse det som finnes av opposisjon ved å kalle opposisjons-partier antidemokratiske, fascistiske, rasistiske og islamofobe.

Underveis i programmet stilte Krüger selvsagt spørsmålet om hva sterke menn, som Trump og Vladimir Putin, kan gi folk. Dette spørsmålet er en ren avspeiling av det amerikanske partiet Demokratenes påstand om at Tump ”colluded” med Putin, og at de er to alen av det samme stykke, en påstand som har bredt seg og som fremdeles står sterkt i den politisk korrekte verden, selv om påstanden om ”collusion” er tilbakevist av tre offentlige utredninger i USA.

Krügers oppfatning viser kraften i og utbredelsen av den politiske korrekte indoktrineringen i USA og resten av Vesten. Til tross for denne medie-indoktrineringen er det likevel ikke lykkes å forhindre en utvikling av en politisk opposisjon til de styrende politiske og kulturelle elitene i Vesten.

Dette er en politisk opposisjon som, gjennom politiske seire som Brexit i UK og Trumps valgseire i USA, i enkelte land er blitt så sterk at de politiske elitene er panikkslagne og tyr til forsterket meningsundertrykkelse ved hjelp av lover og ved å framstille høyrepopulistiske opposisjonspartier som trusler mot demokratiet. Sammen med slike sanksjoner går moralsk sverting og stigmatisering av denne opposisjonen for å holde den i sjakk.     

SYKELIGGJØRING AV KRITIKK

Og mens Krüger messet om den fremadstormende høyre-ekstremismen, snakket Slotten om algoritmer på nettsteder som framelsker konfliktskapende meninger, og om unge menn som er ensomme, om maskuline idealer på retur og en immigrasjon som gjør at land taper kontrollen over sine grenser. Og det fikk penset Krüger inn på sin bane ved å spørre hvorfor det er så mange som søker til høyre-ekstremisme.

Slottens svar på det at det ikke er mange høyre-ekstreme rundt omkring, prellet av på Krüger. Han talte altså for sin kollegas døve ører, og Krüger tydde til den politisk korrekte anti-radikaliserings-pedagogikken og spurte Slotten hva man kan gjøre for å hindre at folk blir dratt inn i dette. De to kollegene kom til et omforent og sykeliggjørende svar om at dersom du ser noen som er alene og har ytterliggående meninger, så ta en prat med dem, ikke være fordømmende, men spør hvorfor de føler (sic) slik.

Dermed hadde programleder Krüger og Slotten fått den politiske opposisjonen i mange vestlige land, med en oppslutning på mellom 20 og 50 prosent, til å bli et spørsmål mentale lidelser hos enkeltpersoner, koplet til en oppfordring om å være våken (sic) overfor seg selv og folk rundt seg som lider av høyre-ekstremisme.

Hun framviste en programledelse så ubehjelpelig og undermåls at man skulle tro det kun er mulig i et diktatorisk regime. Men dette er realiteten i Norges statsfinansierte kringkasting, som går på lufta time etter time, dag etter dag, året rundt, uten at det stilles spørsmål til denne ”opplysningsvirksomheten”. Og stilles det slike spørsmål, kommer den fra marginale personer og medier som av de politisk korrekte bedømmes som rasistiske, fascistiske, antidemokratiske og islamofobe.            

Trump var også sentral da NRKs intellektuelle flaggskip, Verdibørsen, 14. desember, hadde fått et panel på tre personer til å summere opp det året vi er i ferd med å legge bak oss. Men de tre paneldeltakerne, Bård Larsen, Hilde Wisløff Nagel og Halvor Tjønn hadde ikke annet enn resirkulerte fordommer mot Trump å legge på bordet.

Om ham som vant det amerikanske presidentvalget i høst, hadde ikke Tjønn stort mer å si enn at en mann som i 2021 forsøkte å begå statskupp, ble valgt som president i USA. Og Bård Larsen, som offentlige driver og bader seg i egne intellektuelle vulgariteter, og som har klippekort til Verdibørsen, nærte en stor frykt for det han kaller tilbakegangen for det liberale demokratiet fordi folk velger politiske kandidater som er mot demokratiet.

 «Vet velgerne hva de gjør,» spurte en for anledning litt tafatt Larsen. Og han ga seg ikke med dette. De som stemte på Trump, er folk som ser opp til den nasjonalkonservative Vladimir Putin, og han antydet dermed at Trump kan være ”i lomma” til Putin. Det er jo en vanlig gjennomgangsmelodi hos Trump-kritikere. Trump ”i lomma på Putin” var jo også ”The grand Theory” til Demokratene i USA da de satte i gang heksejakten på Trump etter valgseieren i 2016, men som tre offentlige granskinger (Mueller-, Horowitz- og Durham-rapporten) konkluderte med at det ikke var hold i, men heller kunne ses på som en form for ønskedrømmer regissert og finansiert av Demokratene i samarbeid med CIA og FBI.   

TRUMP SOM TYRANNISK MONARK

Og Bård Larsen i Civita kvernet i vei om hvordan høyreradikale strateger er opptatt av å skape usikkerhet om hva som er sant og usant ved å sette fram skandaløse påstander med ledsagende kaos.

Og en av NRKs intellektuelle frontpersoner, den tankekonforme programlederen av Verdibørsen, Aase Cathrine Myrtveit, spurte panelet om det vil kunne bli ”Trumpisme” på norsk? Her kom det mer avventende, nølende og sprikende svar.

Tjønn sa at de tradisjonelle arbeiderpartiene har forlatt arbeiderklassen. Nagel hadde problemer med arbeiderklassebegrepet. Hun er, i likhet med de to andre i panelet, på venstresiden og tilknyttet tenketanken Agenda som markedsfører venstreside-ideologi og det som Larsen kaller progressive saker, i motsetning til verdikonservative og populistiske saker, altså saker som bereder verdens undergang fordi slike saker knyttes til folk som Trump, Marine le Pen og partier som AfD og det nederlandske frihetspartiet. 

NRK-Verdibørsen skal være et program der store spørsmål tas opp til ordskifte, men der valget av deltakere nærmest er en garanti for at programmet blir en resirkulering av politisk korrekte synspunkter, Programmet er, i likhet med resten av NRKs virksomhet, et viktig ledd i den nasjonale oppgaven med å indoktrinere befolkningen, finansiert av skattepenger over statsbudsjettet. Det er aldri spørsmål om å ha med andre deltakere og alternative stemmer enn gjengangerne i programmet, slike som Bård Larsen og Halvor Tjønn.

Det var ikke i Verdibørsens årsoppsummering 14. desember at man kunne man registrere en slags videreutvikling og ajourføring av NRKs Trump-fobi, men i programmet som gikk på lufta lørdag morgen den 8. desember der programleder Aase Cathrine Myrtveit hadde fått filosofen Knut Jørgen Vie i studio for å fortelle det norske ”folket” om den nye trenden for Trump-karakteristikker, der begrepene cæsarisme og ny-monarkisme er sentrale.

Er vi med Trump på vei til en blanding av monarki og tyranni? Det var spørsmålet som ble stilt til filosof Vie denne lørdagsmorgenen. Og Vie ga seg i kast med å beskrive næringslivs-innovatørene og Trumps støttespillere, Elon Musk og Peter Thiel, som ønsker seg mindre skatt og mindre statsregulering. Men hovedmålet til Musk, ifølge Vie, er å komme seg til Mars, mens Thiel mener at den vestlige kulturen er i forfall og ødelegges av folk med ”progressive” verdier, og at demokratiet er en trussel mot  folkes frihet. Trump vil bruke staten til å fremme sin politikk og sin orden (der er vel Trump neppe særlig original?) og renske ut de ”progressive” (woke-folket) fra offentlige administrasjon og universiteter.

Det fikk Myrtveit til å komme med NRK’ s standardspørsmål når det gjelder Trump:

 «Trump er blitt kalt fascist, treffer det?» Flere i Trumps tidligere og egen regjering har jo kalt ham fascist fordi han ville sette inn militære styrker mot demonstranter, påpekte hun overfor filosof Vie.

Men ifølge filosofen er det ikke så enkelt å spikre Trump til fascismen, fordi fascister gjennom tidene har gjort så mange, ulike ting. Til forskjell fra sentrale fascister, som Hitler og Mussolini, er ikke Trump noen revolusjonær figur som vil opprette nye institusjoner og innføre nye statssymboler. Trump vil derimot redde de gamle institusjonene og symbolene fra det han kaller den indre fienden og skifte ut folk i den offentlige administrasjonen. Trump ser på seg selv som en redningsmann for det ”ekte” USA, og dette ligner på det som skjedde i Romerriket da Cæsar tok over makten og fikk inn sine folk i styre og stell, kunne Vie fortelle.

VIDEREFØRER HAYEK OG FRIEDMAN

Og programmet fortsatte med de underlige tankene, som, ifølge Myrtveit, svirrer rundt i USA, og kravet om at det trengs en annen politisk tilnærming og en ny form for autoritet. Disse tankene koples tilbake til kjente liberalistiske økonomer som Milton Friedman og Friedrich Hayek.

Tankene til de to økonomene er blitt tatt opp av folk som økonomen Hans-Herman Hoppe og bloggeren og antidemokraten Curtis Yarvine. Sistnevnte mener at demokratiet må skiftes ut til fordel for et autoritært monarki. Staten må minimaliseres ut, og landet må styres som en bedrift. Blant annet venstredreide medier som The Guardian, New York Times og det norske Manifest Media, mener at Yarvine har påvirket visepresident J. D. Vance.

Om Yarvine får gjennomslag for å påvirke politikken til den påtroppende Trump-regjeringen, er lite trolig siden Trump vil forsvare USAs etablerte og demokratiske institusjoner, de samme institusjonene som også vil legge sterke begrensninger på politikken hans. Påstanden om at Yarvine påvirker J. D. Vance, er et resultat av etablissementets forsøk på å kople J. D. Vance og Trump til høyre-ekstreme personer og organisasjoner. Vie betegnet ideene til Yarvin som koko, men i hvor stor grad en Yarvin-påvirket politikk vil bli gjennomført av Trumps påtroppende regjering, eller bare vil være til politisk pynt, gjenstår å se, mener han.

Og som det er vanlig i Verdibørsen, ikke en eneste motforestilling til Vies forståelse. Med et budsjett på 7 milliarder kroner, skulle man tro at det var mulig å ha med personer med et annet syn på Trump og i hvert fall fått fram hva Trump sin politikk er en reaksjon mot.

I USA pågår det en kulturkrig og en politisk krig mellom storbyenes middelklassebefolkning, med høyere utdanning, og såkalt vanlige folk, ledet overklassepersoner som Trump. Og det de blant annet reagerer på, er en woke-bevegelse som har tatt over mye samfunnsmakt i USA, særlig ved universitetene og i offentlig administrasjon. Woke er en bevegelse med akademisk forankringer, som ønsker å være hevet over kritikk og motforestillinger ved å forby og kansellere tradisjonelle meninger og ytringer om samfunn og vitenskap.

DEN VOKSENDE STATEN OG 1984

I de vestlige demokratiene har vi fått et offentlig administrasjonsapparat som vokser og vokser, som er blitt selve staten i staten og som brukes til å tvinge gjennom en likhetspolitikk som skal transcendere ”naturlige” grenser og begrensninger. Dette er en politikk som griper inn i hverdagslivets til folk og som gjennomføres ved hjelp av statlig indoktrineringsprogrammer for å gjøre borgerne til gode ”demokrater” ved å inkarnere en universell og vestlig moral i den politiske korrekthetens ånd

Målet er det politisk korrekte samfunnet som i sin ”demokratiske fullbyrdelse” ikke trenger noen politisk opposisjon. Det de politiske og kulturelle elitene ikke ser, er at de gjennom lovpålagte og sosialt pålagte begrensninger på ytringsfrihet og gjennom indoktrineringsprogrammer for likhet og demokrati”, er i ferd med å realisere George Orwells maredrøm, slik den er framstilt i romanen 1984.  

Når det gjelder statlig kontroll og tankekonformisme er land som Norge, Sverige og Tyskland kommet mye lengre enn USA. Norge er et land uten en kritisk offentlighet, et faktum som avsløres hver lørdag i programmer som NRK Verdibørsen, og mangelen på kritikk her i landet kommer aldri til å bli noe tema, verken i Verdibørsen eller i andre NRK-programmer.

 Den 9. desember sendte NRK Fjernsynet en dokumentar om den amerikanske svindleren Lev Parnas, som, ifølge ham selv, tilhørte den indre kretsen til Trump i regjeringsperioden til Trump fra 2017 til 2021.  Serien er produsert av den notorisk anti-Trump fjernsynskanalen MSNBC, og bærer tydelig preg av det. Ingen fra Trump-leiren er tatt med for å kommentere de påstandene som Parnas kommer med i dokumentaren, der den siste kona til Parnas er en av fortellerstemmene i eposet som like gjerne kan kalles en hagiografi om mannen.

Parnas forteller ganske omsvøpsløst og vittig om seg selv som profesjonell svindler og  kriminell siden guttedagene da han tjenestegjorde for den ukrainsk-russiske mafien i Brooklyn i New York ved å være pengetransportør, senere som aksjemegler for selskaper  på Wall Street-børsen som ble etterforsket av politiet og oppløst, så som eiendomsinvestor i Florida og som leder av en illegal pokerklubb i Beverly Hills i Hollywood.

Det var gjennom bekjente i eiendomsbransjen at Parnas kom i kontakt med det republikanske partiet, med Trump og kretsen rundt ham, særlig med advokat og tidligere borgermester i New York, Rudy Giuliani, som var advokat for Trump på denne tiden og som ble fadder til ett av barna til Parnas. Han ble trollbundet da Trump sa at han ikke stilte som presidentkandidat i 2016 på grunn av seg selv, men at han gjorde det for å berge USA og vanlige folk.

Ingen trodde at Trump ville vinne dette valget, og det var ikke Trump & co som la seg borti og forsøkte å manipulere valget, men Hillary Clinton og Demokratene, forteller Parnas i dokumentaren. Men han skulle komme til å endre syn på Trump fra å være en redningsmann for USA til en Trump som han betraktet som en svindler, diktator og grunnlovsbryter.

BLE MED I TRUMPS INDRE KRETS

 Parnas var født i Odessa i Ukraina, men utvandret til USA på 1970-tallet, noe familien fikk lov til av de sovjetiske myndighetene på grunn av angivelig antisemittisme i Ukraina.

Parnas hadde han forretningskontakt med mann fra Hvite-Russland, som i sin tid også hadde utvandret til USA. Det var Igor Fruman som hadde gode forbindelser i Ukraina og som ville kjøpe opp et ukrainske olje- og gass-selskap der også Parnas skulle være med. De to donerte penger til Trumps valgkamporganisasjon og til kongressmedlemmer kanskje ut fra en tro på at slike økonomisk støtte ville være til hjelp for forretningsplanene i Ukraina. 

Med sine kontakter i Ukraina ble Parnas og Fruman engasjert av Rudy Giuliani i 2018-19 for å grave opp mulige korrupsjonssaker i Ukraina om Joe og Hunter Biden for å svekke Biden foran presidentvalget i 2020. Hunter Biden, sønn til Joe Biden, var blitt styremedlem i det ukrainske gass-selskapet Burisma med et svært raust honorar uten angivelig å ha noen peiling på olje- og gass-industri.

Joe Biden, som var visepresident under Barak Obama, var personen i den amerikanske regjeringen som tok seg av USAs offisielle kontakter med Ukraina. I et møte i Council of Foreign Relations skrøt Biden av at han hadde fått Ukraina til å sparke den ukrainske riksadvokaten, Viktor Shokin, på grunn av korrupsjon. 

Skrytet til Joe Biden gjorde at man i Trump-leiren trodde at Shokin ble sparket fordi han skulle ha hatt planer om å sette i gang en etterforskning av Biden og sønn for mulig korrupsjon. Ifølge Parnas ble Fruman og han selv sendt til Ukraina av Giuliani for å ”spa opp” dritt om Joe og Hunter Biden. Reisene til Ukraina begynte mens Petro Porosjenko var president, og fortsatte da Volodymyr Zelenskyj ble president, for å få satt i gang etterforskning. De forsøkte også å få Shokin til å fortelle at han hadde hatt planer om å etterforske Hunter Bidens Burisma-engasjement.

I 2019 fikk de en avtale der Shokin sa seg villig til å bli intervjuet i Wien for den Trump-vennlige tv-kanalen Fox News. Parnas og Fruman ble arrestert av FBI på Dulles-flyplassen i Washington da de skulle reise til Wien for å møte Shokin. De ble siktet for gjennom pengedonasjoner å ha brutt den amerikanske valgkampfinansieringsloven og bestukket politikere med slike donasjoner. Parnas ble senere dømt til 20 måneders fengsel i denne saken som han delvis sonet ved å være påspent fotlenke som registrert om han holdt seg bak hjemmets fire vegger.

RIKSRETTSSAKEN MOT TRUMP

Forsøket på å få etterforsket Joe og Hunter Biden ble også grunnlaget for den første riksrettssaken mot Trump. Anklagen mot Trump gikk ut på at han skulle ha truet Zelinskyj med at USA ville holde tilbake våpenhjelp om ikke Ukraina satte verk etterforskning, det såkalte quid pro quo-spørsmålet. Ifølge magasinet Rolling Stone greide Trumps folk å forhindre at Parnas ble innkalt til riksrettshøringene av Demokratene.  

Artikkelen i Rolling Stone mer enn antyder at Parnas ble arrestert og fengslet for å hindre ham å være vitne for Demokratene i riksrettshøringene i Kongressen. Men forklaringen på at han ikke ble brukt som vitne i riksretthøringene var nok at han, etter arrestasjonen på Dulles-flyplassen, i offentligheten ble sett på som en svindler og kriminell. Ifølge Parnas var 100 av de 300 sidene som utgjorde riksrettstiltalen mot Trump, bevismateriale som stammet fra ham selv.

Av dokumentaren fra MSNBC går det fram at Parnas var påpasselig med å ta fotografier med sin mobiltelefon og kopier av dokumenter som gjaldt virksomheten i Ukraina. Likevel fikk ikke Demokratene det nødvendige flertallet, dvs. å få republikanere i Kongressen over på sin side for å få Trump dømt.

Tidligere i år kom historien til Parnas ut i bokform med tittelen ”Shadow Diplomacy”. Dokumentaren fra MSNBC avsluttes med at Parnas sist sommer møter Hunter Biden og beklager å ha forrådt både USA og Ukraina og satt ut løgner om Hunter Biden, mens han gråtende faller Biden om Halsen og ber om unnskyldning for det han har gjort.

Dette møtet skjedde før det ble klart at Kamala Harris skulle være Demokratenes presidentkandidat. Og det kan tenkes at Parnas, i likhet med i 2016, trodde at Trump ikke ville vinne, at Joe Biden ville gå av med seieren, og at han ved å vise bots-anger, kunne tjene hans interesser i en Biden-regjering. 

Etter arrestasjonen av Parnas på Dulles-flyplassen i 2019, nektet Trump å ha noe kjennskap til Parnas og hans virksomhet i Ukraina for å finne folk og dokumenter som kunne sverte Joe Biden foran valget i 2020. Fra å være en innbitt Trump-tilhenger siden 2016, har Parnas endt opp med et syn på Trump som en galning og et uhyre uten den nødvendige innsikten og de ferdigheter som kreves av en amerikansk president. Eller som kona til Parnas sier i MSNBC-reportasjen: Trump er et monster.

Dokumentaren om Parnas fra MSNBC har de samme journalistiske svakhetene som går igjen i hovedstrømsmedienes dekning av Trump. Man får ikke høre et så mye som et pip fra Trump-siden, verken fra Trump eller hans advokat, Rud Giuliani. Men det kan jo tenkes at de er blitt spurt om å uttale seg og har sagt nei.

Mangelen på kommentarer fra Trump-leiren gjør at MSNBC-dokumentarene føyer seg pent inn i NRK’s anti-Trump-parade i årets siste måned. Motforestillinger til de framlagte Trump-historiene er helt fraværende. Og det virker ikke som om det er grunn til å tro at man i NRK på Marienlyst i Oslo vil legge om ”Trump-politikken” i det nye året, når ”cæsaristen” og USA’s «tyranniske monark» tiltrer som USAs president i januar.                  

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

mest lest