En mann i 50-årene er tiltalt for å ha ytret seg på en måte som påtalemyndigheten mener rammes av straffelovens § 185, den såkalte «hatparagrafen».

Ifølge tiltalebeslutningen fra Statsadvokatene i Nordland, som iNyheter har fått innsikt i, skal mannen ha lagt ut et bilde av NRK-profilen Noman Mubashir på Facebook sammen med teksten: «Hut dæ heim. Verken æ eller samfunnet har bruk for dæ. Kom dæ heim tosk.»

I kommentarfeltet under innlegget fulgte han så opp med blant annet: «ååååå ja han har aldri hatt sug. Statskassa? Hut sæ hem» og «Satans svarte jævelskap».

Påtalemyndighetene mener at ytringene var offentlige og hadde en karakter som innebærer at de fremmer hat eller ringeakt på grunn av hudfarge eller etnisk opprinnelse. Saken faller dermed inn under den kontroversielle «hatparagrafen».

Viktig lov – spesielt for unge, mener Mubashir

– Jeg setter stor pris på at politiet tar hatytringer i kommentarfeltene på alvor, sier Norsk-pakistaneren Noman Mubashir til iNyheter.

Han forteller at han selv som voksen og mer tykk-hudet med årene aldri hadde anmeldt mannen for hatytringer.

– Men hva med de unge som er mye mer sårbare og usikre på sin identitet? De trenger beskyttelse og derfor er det viktig å konfrontere hatet, sier han.

Mubashir kan en ting eller to om nettopp hatefulle ytringer.

Mubashir er nemlig selv muslim og homofil, og var i tidlig i 2024 aktuell med NRK-serien «Lett å hate» der han finner ut hvorfor folk «hater sånne som han, og hvorfor han fortsatt skammer seg over den han er».

Etter 27 år i statskanalen valgte han i midten av 2024 å slutte i NRK. En av hans sine siste jobber for kanalen var som programleder for 50-årsmarkeringen av Oslo Pride.

– Jeg forsøker å gjøre mitt for å bekjempe rasisme, homohat, jødehat og muslimhat i samfunnet vårt. Jeg håper mannen som skrev hatefulle ytringer mot meg på sin Facebook etter min opptreden på Nyhetskompaniet på TV2 i fjor, tenker seg godt om neste gang han setter seg foran tastaturet, sier han til iNyheter.

Les også: Regjeringen lanserer ny handlingsplan mot hets og diskriminering av samer

Stadig flere blir anmeldt for hatefulle ytringer

Politiets statistikk viser at det ble registrert 391 anmeldelser for hatefulle ytringer i 2022 og 421 anmeldelser i 2023​. Hatefulle ytringer utgjør dermed den klart største andelen av hatkriminalitet i Norge – i 2023 sto disse for ca. 39% av alle hatmotiverte lovbrudd​.

Trenden har vært økende; antall anmeldelser for brudd på straffeloven § 185 har steget betydelig de siste årene (med unntak av et lite fall under pandemien)​.

Samtidig understreker politiet at noe av økningen kan skyldes økt rapportering og bevissthet, i tillegg til en mulig reell økning​. Til sammenligning var det totalt 1090 hatkrim-anmeldelser i 2023, opp 18 % fra året før​.

Tall fra domstolene viser imidlertid at antallet domfellelser for hatefulle ytringer fortsatt er lavt sammenlignet med anmeldelsene. I perioden 2017–2021 lå antall årlige domfellelser på om lag 40–60. Foreløpige data tyder på et lignende omfang i senere år.

Les også: Meta endrer regler for «hatefulle ytringer»: Mer rom for fri debatt

Reiser spørsmål om ytringsfrihetens grenser

Straffeloven § 185 har lenge vært en omdiskutert straffelov da den setter grenser for hva man kan si i offentligheten og anses dermed å være en begrensning på ytringsfriheten.

Kritikere mener at den griper unødig inn i ellers fredelige menneskers samfunnsdiskurs, og at subjektivt sårende uttalelser er en juridisk vanskelig gråsone å skulle straffeforfulge ettersom det å potensielt påføre krenkelser er et nødvendig onde i det å tenke gjennom og å bli utfordret på sine holdninger, utfolde sine meninger og å derigjennom stimulere til rasjonell, kritisk tankegang.

Tilhengere hevder på sin side at den er et nødvendig verktøy for å beskytte minoriteter mot trakassering og hets, og at det å tillate hatefulle ytringer vil føre til et mer polarisert samfunn som fører til økt vold, psykisk skade og forfølgelse av utsatte grupper.

Mannen tiltalt for hatytringer risikerer straff dersom han blir dømt i tingretten. Hva utfallet blir, gjenstår å se, men saken reiser viktige spørsmål om hvordan man balanserer retten til å ytre og tenke fritt målt opp mot rettsvesenets restriksjoner på å forhindre hatefull adferd.

Det er ikke første gang en sak som dette havner i rettssystemet, og det vil neppe bli den siste. Mobashi tar hvert fall saken med lave skuldre og bærer nordlendingen ingen nag:

– Jeg ønsker han bare godt og tar gjerne en kaffe med han en dag, avslutter Noman Mubashir.

Den tiltalte ønsker ikke å avgi noen kommentar.