Dette er en kommentar.
Oppslag i den britiske avisa The Telegraph og nettstedet Mail online nylig om rasistiske bygninger bekrefter at woke-ideologien i Storbritannia er i full vigør og blomstrer som aldri før.
Den walisiske Labour-regjeringen har bedt om at bibliotek-ansatte må unngå å holde møter i det de kaller rasistiske bygninger i forbindelse med en kampanje der målsettingen er å utrydde systemisk rasisme innen 2030. Oppfordringen om å holde seg unna rasistiske bygninger inngår i et større opplegg i kultursektoren for å avskaffe rasismen i landet, og som omfatter såkalte kritiske hvithetsstudier i det offentlig finansierte prosjektet, ”Anti-Racist Library Collections”.
I alt mer enn 90 bygninger i Wales er definert som rasistiske, og blant dem finner man biblioteker, skoler, puber og lokale sentre som på ulike måter kan knyttes til det britiske imperiet og koloniene.
Nå burde ikke utspillet fra Labour i Wales vekke noen forundring. Det kan og bør ses som en del av dekoloniseringen av det britiske utdanningssystemet og det britiske samfunnet for øvrig, et prosjekt som har vært i god gjenge i noen år. For et års tiden siden ble det kjent at kontrollorganet for høyere utdanning i Storbritannia, Quality Assurance Agency (QAA), krevde at matematikk-pensumet skal dekoloniseres og gjøres til et redskap for å fremme sosialt, økonomisk og etnisk mangfold og skape følelsen av (hvit) skyld for det ”rasistiske” matematikk-faget og dets historie. I rettledningen fra QAA bes lærerne være oppmerksomme på at noen teorier i statistikk-faget i sin tid hadde opphavsmenn som støttet raselære. Noen astronomiske data ble i sin tid samlet inn av plantasjeslaver, og noen av fortidens matematikere hadde nazistiske og fascistiske holdninger. Dette er argumenter som er altså argumenter som lagt fram for å diskreditere og relativisere matematikk som fag.
Utviklingen i UK er uten tvil stimulert av det som skjer i USA og i det amerikanske universitetssystemet. Der er man nok kommer lengre på veien mot dekolonisering av pensum og undervisning enn i UK. I USA er matematikkfaget for lengst blitt betegnet som veldig ”hvitt” og undertrykkende, i likhet med annen vitenskap.
200 PROFESSORER FIKK SPARKEN
Den britiske sosiologen, Frank Furedi, mener at QAA fører an i en utvikling der dekolonisering er i ferd med å bli normen i britiske institusjoner. Fag som økonomi, ingeniørstudiet, handel og administrasjon, biovitenskap, språk, retts- og statsvitenskap er allerede kommet inn under instruksjonsmyndigheten til QAA. Denne dekoloniseringen er et forsøk på å løsrive Storbritannia fra sin intellektuelle og kulturelle arv, mener Furedi.
Mye av et lands kulturelle og intellektuelle arv ligger i bibliotekene. Det neste steget i dekoloniseringen av den vestlige kulturen kan da være ikke bare å holde seg unna bibliotekene, men å fjerne de av bibliotekenes bøker som er spesielt preget av Vestens kulturarv. Og kanskje i tillegg å legge rasistiske bygninger i grus for å befri mennesker og biblioteker for den undertrykkende ”hvitheten” som er blitt en så tung bør for de kulturelle elitene i Vesten. På dette området er ledende kulturnasjoner i Vesten, som USA og UK, i god gang med det som Furedi kaller krigen mot fortiden (historien).
Ved amerikanske universiteter har woke-bevegelsen sørget for at studentene er skjermet mot bøker og tekstutsnitt som blir oppfattet som minoritetskrenkende og som uttrykk for ”hvit makt”. En utbredt kanselleringskultur i amerikansk akademika har sørget for å fjerne forelesere som har holdt fast ved tradisjonelt pensum, og som går mot woke-bevegelsens virkelighetsforståelse. I en artikkel på Substack nylig slår Greg Lukianoff fast at 200 professorer er blitt fjernet fra amerikanske universiteter siden 2014, fordi de har brudt med de rådende meningene og forståelsesmåtene (woke) ved sine universiteter.
Lukianoff er leder for organisasjonen FIRE (Foundation for Individual Rights and Expression). I alt har FIRE registrert mer enn 1.000 forsøk på å kansellere professorer ved amerikanske universiteter siden 2014, hvorav to tredeler er blitt gjenstand for ulike former for sanksjoner, og altså 200 har fått sparken.
WOKE I NORGE
Ved mange av universitetene er det blitt innført obligatoriske DEI (Diversity, Equity og Inclusion)-programmer som skal renske bort ”hvithet” og ”majoritetspriviligier” og sørge for at ulike minoriteter får særadgang til universitetsstudier ved hjelp av positiv diskriminering av studenter med etnisk minoritetsbakgrunn. Ved enkelte universiteter har man gått tilbake på eller moderert DEI-programmet.
Universitetene i Florida har avskaffet programmet, mye takket være en politisk motoffensiv av aktivisten Christopher F. Rufo i samarbeid med guvernøren i delstaten, Ron DeSantis. I en amerikansk høyesterettsdom for en tid siden ble positiv diskriminering ved opptak til universitetsstudier kjent lovstridig, etter at studenter ved Harvard-universitetet hadde levert en juridisk klage over opptakspraksisen ved lærestedet. Det er ting som kan tyde på at den nærmest altoverskyggende woke-bølgen i USA er i ferd med å dabbe av, men den ruller fortsatt videre og forsyner den rådende politiske korrektheten i den vestlige verden med ny energi.
Woke-bevegelsen i Norge kan se langt etter hva woke har oppnådd i land som USA og UK, men det har vært raslet med woke-sabelen også her i landet i tilknytning til Black Lives Matter-demonstrasjoner. For noen år siden førte det for eksempel til at krav om å fjerne Linné-benken i Botanisk hage i Oslo, fordi Linné opererte med et biologisk klassifikasjonssystem som dagens ”vekkede” oppfatter som rasistisk. Et annet krav gikk på å fjerne Holberg-statuen i Oslo fordi Holberg hadde aksjer i et rederi som drev med slavetransport. Og et tredje krav gikk på å fjerne statuen av Winston Churchill på Solli Plass i Oslo.
Essensen i det som Frank Furedi kaller de politiske elitenes krig mot fortiden, er at man skal fjerne de deler av historien som strider mot den rådende politisk korrekte moralen i vår tid.
Illustrerende eksempler på det er fjerningen av statuer, bygninger, bøker, pensum, professorer og forelesere som er vitnesbyrd om det som er hendt i fortiden, men som woke-bevegelsen ikke vil vite noe av. Faget historie skal altså bare omfatte det som er forenlig med den moralske standarden til dagens politisk korrekte eliter. Resultatet blir ikke bare en fattig historie, men også en feilaktig og forskrudd historie som kopler menneskene fra sin fortid og historiske arv ved å bryte med faglige prinsipper og la moralisme styre historieforskningen.
NORSKE LÆREPLANER OG WOKE
Forsøk på å retusjere historien er ikke noe som er forbeholdt vår tid. I Sovjetunionen retusjerte Stalin bort konkurrenter og motstandere fra offentlige fotografier. Lenin-statuer ble fjernet i land som ble selvstendige etter at Sovjetunionen falt sammen, og den katolske kirken har en indeks over forbudte skrifter og bøker. McCarthy-tiden i USA førte til at professorer ble sparket fordi de ble betraktet som kommunister, men tallet på dem var bare en tredel av dem som nå er sparket i forbindelse med woke-innflytelsen ved amerikanske universiteter. Og dessuten er ikke tallene for de to epokene sammenlignbare, mener Lukianoff, fordi ytringsfrihetsbestemmelsene i den amerikanske grunnloven (First Amendment) var langt svakere, eller eksisterte ikke under McCarthy-prosessene. Det nevnte grunnlovstillegget, som beskytter ytringsfriheten ved universitetene, kom først i 1957 og 1973, påpeker Lukianoff.
Men selv om woke-bølgen knapt ser ut til å ha nådd Norges strender, har bevegelsens historiesyn, ved sitt gjennombrudd i amerikansk akademia, utløst reflekser her i landet som kan avleses i omleggingen av pensumet i norske skoler. Og hva slags påvirkninger det er snakk om, kom fram i de nye læreplanene for grunnskolen og videregående for noen år siden. Læreplanene fra Utdanningsdirektoratet fikk 7.000 høringssvar, men reaksjonene i mediene og i offentligheten ellers var svake eller nesten fraværende.
Reaksjoner i mediene begrenset seg til noen historielærere, og der en av dem, historielærer Øivind Andresen, betegnet læreplanen for historie som en radbrekking av historiefaget. I stedet for kjennskap til og viten om ”harde” historiske fakta, skal elevene, ifølge den nye læreplanen, drøfte problemstillinger og lære å argumentere i saker som har å gjøre med viktige politiske spørsmålsstillinger i tiden, som demokrati, kulturelt mangfold og menneskerettigheter. Slik vil man ved hjelp av de nye læreplanene gjøre undervisningen mer knyttet til samtiden og framtiden og til den moderne, norske statens ideologiske fundament.
For som det lød i forslaget til ny læreplan for videregående skole: ”I historiefaget belyses framvekst og utvikling av identitet, kulturelt mangfold, demokrati ——. Innsikt i historie skal gi forståelse for ——– og sammenhengen mellom demokrati og menneskerettigheter. Historisk empati, historiebevissthet og perspektivmangfold vil bidra til å styrke verdier som likeverd og likestilling samt anerkjennelse av ulikhet.”
Andresen fikk støtte av tidligere førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold og lærebokforfatter i historie, Erik Lund. De påpekte at utviklingen i skolen har ført til at undervisningen har fjernet seg fra ”harde” kunnskaper på alle undervisningsområder. I stedet har man konsentrert seg om å relativisere kunnskap og lagt vekt på det man kan kalle det argumentative i forbindelse med kunnskap. Det som gjelder og som er hovedsaken, ifølge den nye læreplanen, er at elevene skal lære å praktisere og argumentere for likestilling og demokrati og ikke utsettes for fornedrelse og undertrykkelse i undervisningen. Og det er vanskelig å trekke noen annen slutning av læreplanen enn at det viktigste er å mene noe om historien, mens faktakunnskaper kommer i andre rekke.
EN FORAKTET, VESTLIG SIVILISASJON
De nye læreplanene viser at det i Norge har vært et gjennombrudd for den politisk korrekte ideen om en internasjonal multikultur i undervisningen og for tilsidesettelsen av det nasjonale og en nasjonal, førende kultur. Nasjonalstaten og det som kalles vestlig sivilisasjon er blitt omstridte begrep, ja ikke bare omstridte, men foraktede begrep hos den kulturelle, vekkede ”avantgarden” i Vesten.
Ifølge Frank Furedi er det mange årsaker til at vestlige eliter på denne måten tar avstand fra den vestlige sivilisasjonen og det nasjonale. På 1800-tallet ble ideen om at den vestlige verden hadde som oppgave å sivilisere resten av verden, brukt for å legitimere imperialisme og kolonisering. De inngrepene og overgrepene og den urettferdigheten som koloniseringen førte med seg, har skapt en forståelig kritikk av Vestens angivelige sivilisasjonsprosjekt, påpeker Furedi. På den andre siden er det vanskeligere å forstå den fordømmelsen av den vestlige sivilisasjonen, med sine mange positive trekk, som man finner i woke-bevegelsen, en fordømmelse som også har fått gjennomslag hos de rådende politisk korrekte elitene.
Uviljen mot begrepet vestlig sivilisasjon har ført til at historiekurs om dette emnet er avskaffet. Og de som setter opp historiepensum, ifølge Furedi, har fulgt opp denne undervisningspolitikken og utstyrer henvisninger til vestlig sivilisasjon med en form for helseadvarsel. Et kurs som er kalt ”The Myths of Western Civilization: decolonizing and Queering European History”, er ledsaget av en advarsel om innholdet som lyder: ”Much of European history is and should be disturbing. It often involves violence, queerphobia, racism, classism, sexism, and xenophobia.
Fra å være en kritikk av den vestlige sivilisasjonen har uviljen mot dette begrepet blitt til et nihilistisk rop om en destruksjon av alt det innebærer. Det har gitt økt innflytelse til woke-bevegelsens identitetspolitikk, mener Furedi. Liksom flere andre motstrøms samfunnsanalytikere mener han at en demonstrasjon, ledet av den politiske aktivisten og sivilrettsforkjemperen, Jesse Jackson, var en milepæl i denne utviklingen.
I 1987 gikk Jackson og om lag 500 meddemonstranter mot hovedbygningen på Stanford-universitetet i California mens de ropte: ”Hey hey, ho ho, Western civilisation has got to go!” Denne demonstrasjonen markerte slutten på kurs i vestlig sivilisasjon ved amerikanske universiteter. Og multikulturalismen har erstattet studiet av vestlig kultur i den anglo-amerikanske verden, mener Furedi. Og det foreløpige sluttpunktet på denne utviklingen er ideen om at ikke bare hendelser, historie, personer, statuer og vitenskap er rasistiske, men også bygninger.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
Velkommen til å avskaffe normaliteten