Velkommen til å avskaffe normaliteten

Avatar photo
Arnt Folgerø
Journalist og forfatter, skribent for iNyheter
Publisert 6. juli 2024 | 14:42

Dette er et essay.

Etter å ha avsluttet en forelesning kom en student bort til den britiske sosiologiprofessoren Frank Furedi og sa: ”Frank, det er ikke lenger lov å kalle noe abnormalt!” Og Furedi svarte: ”Velkommen til en verden der ordet normal vil bli avskaffet, om etablissementet får det som de vil.»

Furedi er svært opptatt av hvordan det politisk korrekte samfunnet bruker språkomlegging og utskifting av ord for å skape en ny samfunnsvirkelighet. Han er en av de skarpeste observatører av hvordan vestlige samfunn har vendt seg mot seg selv ved å bannlyse konvensjoner, normer, tradisjoner og tabuer som har ledsaget folks liv gjennom generasjoner. Om å realisere det multikulturelle samfunnet gjennom språkomlegging (inyheter.no)

De som går foran i denne krigen mot gamle tradisjoner, vil ikke si ledsaget eller veiledet av gamle tradisjoner, men heller villedet. Ordene normal og unormal er for dem dypt diskriminerende og skaper utenforskap og hat mot personer og fenomener som ordene blir brukt om. Og i vår tids identitetskultur der ingen skal lide verbal eller annen slags overlast, er kursen satt mot å tilintetgjøre begrepene normal og normalitet. For i den politisk korrekte verden er intet unormalt, alt er normalt, noe som blant annet signaliseres i de årlige pride-paradene og pride-feiringene der alle slags seksuelle praksiser og ideer blir ansett for å være normale, likestilte og likeberettigede.

Furedi mener at normaliseringen av pornografi og medier som gjennomstrømmes av all slags avvikende kjønnsidentiteter, har avskaffet de fleste tabuer om sex, selv om noen slike tabuer ser ut til å være intakte. Seksuell omgang med dyr, incest, nekrofili og pedofili blir fremdeles betraktet som å være utenfor tabugrensene.

At tabuet mot seksuell omgang med dyr fremdeles synes å være intakt, vitner en dom i Romerike og Glåmdal tingrett i 2022 om, der en mann i 30-årene ble dømt for flere tilfeller av seksuell omgang med hunder. Påtalemyndigheten ønsket å få mannen dømt for grov overtredelse av Dyrevelferdsloven. Tingretten mente at overtredelsen ikke kunne kalles grov, og at retten måtte legge til grunn for dommen at hundene hadde deltatt frivillig. Det utløste rasende kommentarer fra lederen for dyrevernorganisasjonen Noah, Siri Martinsen. Hun sa at dyr åpenbart ikke har samtykkekompetanse og at seksuell omgang med dyr alltid må ses på som et overgrep. Dyrevernere raser etter dom: Mener hund deltok frivillig i sex med mennesker (inyheter.no)

 Martinsen får ikke støtte fra Princeton-professor Peter Singer, som har sagt at det finnes argumenter for moralsk støtte til seksuell kontakt mellom mennesker og dyr. Han har vist til en artikkel der det blir hevdet at dyr kan samtykke til sex med mennesker, og at det kanskje ikke en skadelig opplevelse for dem. 

Noah er en organisasjon som kjemper for at dyrs rettigheter skal ligge nært opp til menneskers rettigheter. Med den rollen som hunden har i vestlige mennesker liv, som nærmest et likestilt familiemedlem, er det kanskje ikke så merkelig at folk som professor Singer gir hunden en menneskelig, mental konfigurasjon med tilhørende emosjoner og rettigheter. Og med tidens utvidede rettighetsbegrep vil det kanskje i neste omgang ikke være umulig at det settes fram krav om at hunder og mennesker kan ha seksuell omgang med hverandre uten å straffes for det, og at det er normalt. Men selv om tabuer, som det ovenfor nevnte, har overlevd, beveger de ledende kulturelle trendene seg henimot videre tabu-brudd og oppløsningen av skillet mellom normalt og unormalt. Professor vil ha debatt om sex med dyr: – Kanskje ikke så skadelig for dem (inyheter.no)

 MORALSK PLIKT Å BRYTE TABUER

Kanskje i motsetning til tidligere tider fører dagens kulturelle eliter og flere institusjoner an i striden for å bryte med rådende tabuer. Ja, et av kjennetegnene ved dagens kulturelle eliter er deres engasjement for å befri samfunnet for tabuer og gå i bresjen for overskride eller bryte gjeldende normalitetsnormer, mener Furedi. Ordet tabu i dag har negativ betydning, mens det å bryte med tabuer ses på som en utfordring og som djervhet og mot til å reagere mot irrasjonelle og utdaterte normer.

Frank Furedi. Skjermbilde YouTube

I den engelsk-talende verden (Storbritannia) er det dukket opp en sværm av såkalte ikke statlige organisasjoner (NGO) som ser det som sin oppgave å få folk til å bryte tabuer. En av dem, ”Breaking Taboos”, arbeider for å skape miljøer der folk kan bryte stigma i spørsmål som har med mental helse å gjøre, med hudfarge, sosialt kjønn og kroppsvekt å gjøre. En annen NGO, ”No More Taboo”, går inn for å skape varige løsninger på periodisk eller tidvis fattigdom samtidig som den utfordrer tabuer som går på periodiske fenomener som menstruasjon. Organisasjonen har som mål å skape et samfunn som er vennlig innstilt overfor folk med periodiske problemer.

Andre ”tabu-entreprenører” oppfordrer folk til å drøfte sin mentale helse offentlig.  Og begrunnelsen for å offentliggjøre private spørsmål, er at tabuer er undertrykkende og stigmatiserer folk som avviker fra normalen. Og som det heter i en uttalelse: ”Tabuer har lenge vært usynlige grenser, de har gjort at visse spørsmål er blitt fortiet og bidratt til at folk føler sosialt ubehag. De uuttalte tabugrensene har hindret folks muligheter til åpen dialog om spørsmålene og hindret personlig vekst, sosial framgang og kunnskap.”  Å bryte tabuer, er derfor den moralsk plikt, ifølge personer med en slik tankegang.

Uviljen og kampen mot tabuer er altså motivert av å fjerne skillet mellom det normale og det unormale. Dette skillet har, ifølge motstanderne, ikke noen plass i et inkluderende samfunn. De som fremdeles trekker et skille mellom det normale og det unormale, blir kritisert for å være fordømmende og eksklusive. De som bruker begrepene normal og unormal, blir av motstanderne beskyldt for å sitte fast i binær tenkning og være moralsk mindreverdige. Bare folk som er ufølsomme overfor dem som føler seg utestengt av samfunnet ved bruk av disse begrepene, kan se noe positivt i begrepene normal og unormal, mener de som vil fjerne disse begrepene.

Det er Vestens politiske og kulturelle eliter som går foran i arbeidet med å fjerne skillet mellom det normale og det unormale, mener Furedi.  Og de tar i bruk flere strategier for å forandre det gjeldende narrativet på dette området. På engelsk har man innført ordet ”normie” om personer med forutsigbare og konvensjonelle interesser og smak når det gjelder mat, kunst og kultur. Å være normal gir ingen kulturell kreditt, og normale verdier blekner i forhold til personer som utfordrer normaliteten og som dyrker avvikende atferd.

BINÆR TENKNING=UMORALSK

 I kultursektoren og i utdanningssystemet og med folk derfra som dominerer det offentlige ordskiftet, blir binær tenkning og binære begreper som ”vi og de”, ”mann og kvinne”, ”normal og unormal”, framstilt ikke bare som rigid og usmidig, men også som redskaper i en diskriminering som opprettholder de sterkes dominans overfor de svake. Binær tenkning blir derfor ansett for å være moralsk galt og en dekonstruksjon av binære begreper som noe positivt. Folk som tenker i og som bruker ”enkle” binære ord og begreper, blir foraktet og beskyldt, blant annet, for framvekst av ekstreme, politiske partier.

Budskapet om å bryte binære grenser har gått fra akademia og over til den øvrige verden, mener Furedi. Å bryte ned disse grensene blir satt i sammenheng med å bestride ideen om det normale og for å demonstrere problemene og feilene som oppstår ved å operere med skillet mellom det normale og unormale. Særlig i spørsmål om seksualitet er skillet mellom det normale og unormale heftig omstridt, og argumentet for å oppheve skillet, er at det er diskriminerende. Men når skillet mellom det normale og unormale blir brukt i medisin og legevitenskap, har man ikke som mål å stigmatisere folk, men å hjelpe legene å forstå de medisinske lidelsene til pasientene. Uten et begrep om hva som er normalt, vil grunnlaget for medisin og legevitenskap tæres bort, påpeker Furedi. 

Det holdes stadig akademiske konferanser der emnet er bryting av normer og der særlig brudd med tradisjonelle seksualnormer tas opp til drøfting. Furedi gir eksempler på temaer og signalordene for slike konferanser som: ”Taboo – Transgression – Transcendence”, ”Boundaries and Transgression”- ”Gender Transgressions- Historical perspektives”, ”Transgressive Romanticism” eller ”Gender and Transgession in the Midieval World”. Det virker som om deler av akademia har utviklet en form for avhengighet for å diskutere seksuelle normbrudd og på den måten dyrke fram en følelse av å være en del av et intellektuelt felleskap som går i bresjen for slike brudd, mener Furedi. 

FORSVAR FOR NORMALITETEN

I en verden der bryting av normer og dyrkingen av normoverskridende handlingen er blitt noe som dyrkes av de kulturelle og politiske elitene, er normbrudd blitt en ny form for konformitet, en konform motnormalitet der det ikke finnes grenser. Der normalitetsbegrepet på dette viset er fjernet, og der alt er like normalt som unormalt, så skaper det problemer for moralen i samfunnet. Det skaper moralsk kaos og ledsagende kaos på andre områder. Samfunnet mister en moralsk ledetråd, og resultatet blir sosial og kulturell oppløsning. Det er ingen som setter den moralske og politiske standarden, og det vil ha følger for samfunnet, slik den svenske etnologen Karl-Olov Arnstberg skriver i si bok om PK-Samhället. At det binære ekteskapet og det binære forholdet mellom kjønnene blir opphevet som standard, vil ha alvorlige følger for samfunnets reproduksjon, noe man klart ser konsekvensene av i dag. E-böcker Debattförlaget | Invandring och mörkläggning (wordpress.com)

En likhet som tvinges gjennom på vegne av en minoritet i et samfunn der det er reelle og ufravikelige ulikheter, impliserer ikke multikultur, men monokultur. Det samme kan man si om en likhet som drives gjennom av en majoritet i form av et kulturelt diktat. Et kulturelt diktat innebærer i siste omgang en monokultur uansett hvem som setter fram kravet og som effektuerer diktatet. Men et minoritetsdiktat er farligere enn et majoritetsdiktat. Et samfunn der minoritetenes interesser settes først, foreskriver sin egen undergang. Eller som den svenske etnologen Karl-Olov Arnstberg skriver; ”Et velferdssamfunn der store gruppers interesser neglisjeres, og der subgrupper i stor grad definerer den offentlige diskursen og politikken, er et destruktivt samfunn som uvegerlig beveger seg mot oppløsning.”        

Å diskreditere begrepet normalitet er, ifølge Furedi og Arnstberg, et angrep på selve den moralske konfigurasjonen i et samfunn, på den bærende samfunnsmoralen. Uten å være i stand til å formidle hva man i et samfunn anser for å være normalt, fører til en undergraving av de voksnes mulighet til å sosialisere barna. Sosiale og moralske normer er viktige retningslinjer for livet til samfunnets medlemmer. Uten dem risikerer man å bli ofre for sin egen moralske og sosiale forvirring. Og derfor bør vi være klar over det politisk korrekte korstoget som foregår og som har som mål å frarøve oss normalitetsbegrepet, mener Furedi.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Katastrofalt lave fødselstall fører Vesten mot stupet

mest lest