Helge Lurås mener kristendommen har spilt en viktig rolle i utviklingen av den vestlige sivilisasjonen, men avviser at en tilbakevending til kristen tro er løsningen på Vestens problemer. Han mener det må være fullt mulig å være konservativ uten å tro på Gud.
Uttalelsene kom under Frihetsforbundets digitale møte 9. august, der Lurås innledet om Vestens moralske og strategiske bærekraft, faren for en større krig og spørsmålet om kristendommen kan være en del av svaret på utfordringene den vestlige sivilisasjonen står overfor.
Anerkjenner kristendommens betydning
Lurås, som selv beskriver seg som agnostiker eller ateist, startet med å understreke at kristendommen har gitt viktige bidrag til utviklingen av Vesten.
Han trakk blant annet frem budskapet om nestekjærlighet og omsorg for andre.
– Det er ingen tvil om at da dette ble etablert, og disse verdiene ble tilskrevet Jesus for 2000 år siden, så var det viktige bidrag til en verden som ellers var brutal, sa Lurås.
Han mener kristendommen har vært med på å gjøre Vesten til det den er i dag.
Men derfra trekker han en annen konklusjon enn mange konservative som de siste årene har tatt til orde for en kristen renessanse.
Mener kristendommen også har bidratt til problemene
Lurås mener det blir for enkelt å betrakte kristendommen som en motvekt til utviklingstrekk konservative misliker.
Han argumenterte for at deler av den moderne vestlige moralen som høyresiden kritiserer, selv har røtter i kristendommen.
– Mye av det de konservative mener er problemet med samfunnet, er ting som kristendommen selv har bidratt til, sa han.
Lurås trakk blant annet en forbindelse mellom kristendommens moral og sosialismen.
– Det er min personlige oppfatning at man ikke kan forstå sosialismen. Man ville ikke fått sosialisme uten kristendom.
Han viste til begrepet «kristensosialister» og argumenterte for at forestillinger om omsorg for de svake, universalisme og selvoppofrelse har påvirket senere politiske ideologier.
Dermed mener Lurås at det oppstår et paradoks dersom konservative først kritiserer bestemte utviklingstrekk i det moderne samfunnet, og deretter peker på kristendommen som løsningen uten å undersøke hvilken rolle kristendommen selv har spilt i utviklingen.
– Kristendommen kan ikke fylle den rollen
Lurås sa seg enig i at samfunn har behov for noe felles – verdier, mål og forestillinger som kan binde mennesker sammen.
Men han avviser at kristen tro kan fylle denne rollen for det moderne Vesten.
– Kristendommen tror jeg, og jeg vil også kunne si håper, ikke kan fylle den rollen, sa Lurås.
Begrunnelsen hans er først og fremst epistemologisk. For Lurås er det ikke tilstrekkelig å argumentere for kristendommen med at religionen kan være samfunnsmessig nyttig.
Kristendommen innebærer konkrete trosforestillinger. Han viste særlig til troen på at Jesus er Guds sønn og sto opp fra de døde.
– Det er et fullstendig absurd utgangspunkt, sa Lurås.
Han mener den vitenskapelige revolusjonen og kunnskapen som er opparbeidet gjennom de siste århundrene, gjør det lite sannsynlig at vestlige samfunn igjen vil samle seg om slike overnaturlige forestillinger.
– Fullt mulig å være konservativ uten å tro
Det betyr imidlertid ikke at Lurås ønsker en kampanje mot kristne eller kristendommen.
Han understreket at mennesker selvfølgelig må stå fritt til å tro, og at religiøs litteratur inneholder innsikter om mennesker og moral som også ikke-troende kan ha nytte av.
Men Lurås mener disse innsiktene kan tas med videre uten at man samtidig må akseptere kristendommens overnaturlige trosgrunnlag.
Her mener han Frihetsforbundet kan fylle en rolle.
– Det er fullt mulig å være konservativ uten å tro, sa Lurås.
Han mener det finnes mennesker på den konservative siden som ikke kjenner seg hjemme i kristne miljøer, men heller ikke opplever eksisterende sekulære livssynsorganisasjoner som naturlige alternativer.
Frihetsforbundet kan, ifølge Lurås, være et sted også for dem.
Tok kristendommen i forsvar
En annen deltaker på møtet, Hans Otto Watne, utfordret imidlertid Lurås og tok kristendommen delvis i forsvar.
Han viste blant annet til de syv dødssyndene – grådighet, hovmod, fråtseri, begjær, latskap, misunnelse og vrede – som eksempler på at kristendommen har utviklet begreper som fortsatt kan være relevante for å forstå menneskelig adferd.
Han trakk også frem forestillingen om ondskap og stilte spørsmål ved om moderne mennesker noen ganger mangler et språk for å forstå den.
Lurås svarte at religiøs og jødisk-kristen litteratur utvilsomt inneholder verdifull kunnskap og innsikt om mennesket.
– Det er mange innsikter som har kommet der, sa han.
Men han fastholdt skillet mellom å ta med seg slike innsikter og å akseptere religionens trosforestillinger.
Hva skal erstatte religionen?
Mot slutten av møtet ble Lurås utfordret på hva som skal være motvekten til individualisme, egoisme og konformitet dersom religionen ikke lenger fyller denne funksjonen.
Han innrømmet at han ikke har noe enkelt svar.
– Hadde jeg hatt en løsning på det som jeg trodde kunne virke, så hadde jeg jo delt den. Jeg har ikke den løsningen på hvordan vi skal komme ut av det, sa han.
Lurås pekte i stedet på organisering, fellesskap og åpne arenaer for meningsbrytning som en del av svaret.
Han mener et slikt fellesskap ikke krever at deltakerne er enige om alt – heller ikke om religion.
– Det må være høyt under taket, sa Lurås.
På denne lenken kan du melde deg inn i Frihetsforbundet. Det er gratis. I november arrangeres digitalt landsmøte der nytt styre skal velges, og oppdaterte vedtekter og livssynsbeskrivelse skal vedtas. Utkast til nye vedtekter og livssynsbeskrivelse er allerede publisert på Frihetsforbundets hjemmesider.
Styret i Frihetsforbundet håper så mange som mulig av våre medlemmer kan delta på landsmøtet (nøyaktig tidspunkt fastsettes senere). Påmelding er allerede åpen her.
Frihetsforbundets møter er åpne for alle, men landsmøtet er eksklusivt for medlemmer.
Møtet kan sees her.