Sjømatbedriftene ber regjeringen videreføre det midlertidige fritaket for CO₂-avgift for fiskeflåten ut 2026. Organisasjonen mener avgiften øker kostnadene for næringen og kan bidra til høyere matpriser.

Fritaket utløp 1. september. Samtidig peker Sjømatbedriftene på at drivstoffprisene fortsatt er høye, og at norsk fiskerinæring møter sterk internasjonal konkurranse.

– Dieselprisene har eksplodert over natta. Regjeringen kan ikke sitte stille og se på at Norges viktigste matproduserende næringer påføres stadig høyere kostnader, sier administrerende direktør Robert H. Eriksson til NTB.

Få realistiske alternativer til diesel

Organisasjonen mener fiskeflåten fortsatt har få realistiske alternativer til diesel. Ifølge Sjømatbedriftene kan høyere avgifter derfor ramme både fiskere, sjømatindustrien og forbrukere gjennom økte kostnader i hele verdikjeden.

Samtidig hevder organisasjonen at avgiften kan få en utilsiktet miljøeffekt. Flere rederier skal ifølge Sjømatbedriftene ha begynt å bunkre mer drivstoff på Island og i andre land. Lengre seilinger for å fylle drivstoff kan dermed øke forbruket og utslippene.

– CO₂-avgiften har ingen miljøeffekt når konsekvensen er at de havgående fartøyene bruker mer drivstoff for å bunkre utenfor Norge, sier Eriksson.

Kan svekke konkurransekraften

Sjømatbedriftene mener også at avgiften kan svekke konkurransekraften til norsk sjømatproduksjon. Organisasjonen ber derfor regjeringen bruke statsbudsjettet for 2027 til å redusere det de omtaler som en særnorsk CO₂-belastning for fiskeflåten.

Samtidig understrekes det at konsekvensene kan variere mellom deler av næringen. Mens havgående fartøy i større grad kan bunkre utenlands, har kystflåten færre muligheter til å unngå avgiften.