Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Ingen ser ut til å gripe tak i, forklare eller gjøre noen med den økende volden i norske skoler. Og det er en fallitterklæring at verken medier, lærere, politikere eller forskere er i stand til å gjøre rede for hvorfor skolevolden trappes opp år for år.
Handlingslammelsen til politikerne og lærerne ble klart demonstrert i Politisk Kvarter i NRK P2 sist torsdag der Regjeringens forslag til ny opplæringslov var dagens tema. Kan ny opplæringslov hjelpe mot vold, trusler og trakassering i skolen? – Politisk kvarter – NRK Radio
Vil den nye opplæringsloven hjelpe mot den økende volden i skolen, var spørsmålet som ble stilt til lærere og politikere. Og den mer eller mindre uttalte konklusjonen var at det vil den ikke. Himanshu Gulati (Frp) sa at hans parti i Stortinget har lagt fram fem forslag som de mener kan begrense volden. Det eneste han høstet var ilske spørsmål fra programleder Trond Lydersen som er så politisk korrekte at han i sakens anledning ikke kunne bruke ordet problem, men som i vanlig politisk korrekt journaliststil betegnet volden i skolen som en utfordring.
Som vitne til og direkte erfaring med skolevolden hadde NRK innkalt en tillitsvalgt lærer fra Bråtejordet ungdomsskole på Strømmen, der man i januar i år måtte lukke skolen i to dager på grunn av vold blant elevene. Den tillitsvalgte læreren fortalte om voksende uro i ei elevgruppe da skolen begynte sist høst. I løpet av vinteren økt uroen voldsomt og lærere fikk slengt spitord som fitte og mora-puler etter seg, og elever opptrådte truende mot lærere og andre ansatte ved skolen. To lærere ble drapstruet, og i januar ble det skutt opp nyttårsraketter på ”skolen elevareal” som den tillitsvalgte så diplomatisk kalte hendelsen. Da valgte ledelsen å stenge skolen i to dager for å trygge elevenes og lærernes sikkerhet.
INGEN TRYGGHET I NY LOV
Skoleelevenes rettigheter ble utvidet i 2017, og programleder Lydersen greide faktisk å spørre den tillitsvalgte Bråtejordet-læreren om i hvor stor grad lærerne mener at elevene er seg bevisst denne rettighetsutvidelsen. Svaret var at elevene er kjent med rettighetene sine samtidig som de vet at lærerne har få tiltak som de kan sette inn mot voldelige elever. ”Når det står 20 elever som nekter å flytte seg og gjøre det lærerne ber dem om og kommer med ufine tilrop, så oppleves det som lite bra, og det er lite vi kan gjøre”, sa den tillitsvalgte.
Heller ikke den nye opplæringsloven mener han gjør forholdene tryggere. Kunnskapsminister Tonje Brenna har, ifølge ham, sagt at dette er ting som lærerne må kunne håndtere. Tiltak som kunne ha åpnet for å gjøre noe med problemet, er ikke med i det lovforslaget som Regjeringen har lagt fram, mener den tillitsvalget.
Elise Waagen (Ap), nestleder i Stortingets utdanningskomité, var rystet over beretningen fra Bråtejordet skole, men som hun sa: ”Vi har jo hørt lignende historier fra andre skoler”.
Det er frykten for å krenke elevene som gjør at lærerne ikke fysisk kan gripe inn mot elevvold i skolen. Krenking av elevene er å ta dem i armen, holde dem fast i handa og lignende oppførsel. Waagen mener at hva som er krenking, må avklares. Det er viktig å hindre at voldssituasjoner, som dem på Bråtejordet, oppstår, mener hun. Men hvorfor volden skjer, sa verken hun eller noen av de andre deltakerne i Politisk kvarter noe om.
Hadde den tillitsvalgte fra Bråtejordet skole sjokkert panelet i Politisk kvarter med sine beretninger fra skolehverdagen, så gjorde kanskje ikke det Himanshu Gulati berettet, sjokket mindre. Det var ikke bare ei skole som måtte stenge i januar på grunn av elevvold, men to. I ett av tilfellene måtte elever låses inne i klasserommet for at de skulle være trygge. En av fire lærere sier de har opplevd trusler på jobben. I Gulatis hjemområde, Romerike, varsles det om bortimot 10 tilfeller av vold hver eneste dag. Det er snakk om kvelertak, spark i skrittet, trusler med hjelp av saks, kasting av stein og truing med replikapistoler. Dette er hverdagen, og situasjonen på skolene har forverret seg kraftig i de to siste årene, påpekte han, og fikk så vidt nevnt noen av Frps fem forslag om tiltak, blant annet å få med foreldrene til elevene når det skjer vold i skolen og en strengere klasseromsledelse, før han ble avbrudt av programleder Lydersen
VIL IKKE SI NOE OM ÅRSAKENE
Men verken Gulati eller de andre deltakerne i Politisk kvarter streifet tanker om hva som kan være årsaken til den økende volden i norske skolen, en vold som har vært i jevn utvikling i hvert fall de siste 20 årene, uten at det er kommet fram hva det er som forårsaker denne utviklingen.
Ett av de bemerkelsesverdige trekkene ved skolevolden i Norge, er at den er mest utbredt i grunnskolen, altså blant de yngste skole-elevene. I en undersøkelse fra Utdanningsforbundet svarer halvparten av barneskolelærere at de har blitt utsatt for fysisk vold fra elever. 19 prosent av lærere på ungdomsskolen svarer det samme. Hvorfor volden er mest utbredt i barneskolen, har man i Utdanningsforbundet ikke noe svar på.
Økende vold i skolen er et problem i alle vest-europeiske vestlige land med stor asylinnvandring, I Frankrike er det så ille at en tidligere overinspektør i det franske undervisningsdepartementet, Jean-Pierre Obin, har betegnet situasjonen i skolen som en krig, en krig mellom islam og den sekulære franske statskulturen som Islam er i ferd med å vinne, mener Obin.
I et intervju med danske Weekandavisen før jul, pekte han på en rekke konkrete følger av islamifiseringen av det franske samfunnet, som at drikkevannsfontener i skolen er delt mellom muslimer og ”de vantro”. I skolenes omkledningsrom for gutter er muslimene og de ”vantro” skarpt atskilt. Det er skolekantiner hvor det bare serveres halal-mat av frykt for at foreldrene til de muslimske elevene skal revoltere. Darwins utviklingslære blir avvist av elever på alle klassetrinn, og lærere som kommer med motforestillinger mot den islamske lære eller underviser om ytringsfrihet, får drapstrusler. Dette skaper uro, sammenstøt og konfrontasjoner i skolene, noe som beløper seg til 300-400 tilfeller i måneden ifølge rapporter fra det franske undervisningsdepartementet.
Les også: Islam er den største trusselen mot demokratiet (inyheter.no)
Nå er ikke islamsk intervensjon i den norske skolen kommet så langt som i Frankrike. Men nylig ble det kjent at det er en strid ved videregående skole i Drammen mellom skolens ledelse og muslimske elever, som vil be sine daglige bønner i forbindelse med Ramadan mens det foregår undervisning ved skolen.
At volden i norske skoler har med den store asylinnvandringen til landet å gjøre, er det ingen grunn til å tvile på. Skjellsord som mora-puler og hore (slengt til kvinnelige lærere) er neppe et utslag av elevpraksis hos norsk-ættede elever, selv om man ikke skal se bort fra at også de kan lære ting i skolen som ikke akkurat er pensum.
Les også: Reagerer på bønneprotester i Drammen: – Elevene burde skjerpe seg (+) (inyheter.no)
ET NORSK OMERTA
Det har i de siste årene samlet seg opp en medieflora av reportasjer om skolevold i Norge. Felles for reportasjene er at det ikke blir nevnt noe om årsakene til volden. Lærere og andre som ytrer seg om saken, er svært varsomme med å angi hvem det er som står for volden, og om det er spesielle typer av elever eller miljøer som står bak volden. Skolevold er med andre ord blitt et av mange politisk korrekte tabu-områder i norsk offentlighet der det råder en form for omerta (taushet) om slike hendelser, av frykt for represalier fra enten elever og deres foresatte eller fra skolemyndighetene som utøver press på lærerne slik at de holder seg i det politisk korrekte skinnet og ikke ødelegger skolens politisk korrekte omdømme. Årsaker til økt vold i skolen; skjult av lov og taushet – Document
Voldsforsker Børge Skåland har skrevet en doktorgrad om vold mot lærere. Han har sagt at det finnes mange fellestrekk. Plager som dårlig søvn, irritabilitet, manglende overskudd og livsglede er vanlige blant ofrene. Han mener at noe av det mest nedslående er den manglende empatien og forståelsen som voldsutsatte lærere ofte møter fra sine egne kolleger, etter å ha blitt utsatt for vold og trusler på jobben.
«Det hersker en betydelig kultur for å feie ting under teppet», ifølge Skåland. Det finnes flere grunner til dette. I Oslo og mange andre fylker følger pengene elevene gjennom fritt skolevalg og stykkprisfinansiering. Skolenes økonomi påvirkes derfor av opptaksmodell og elevenes innsøking. Dermed blir det også svært viktig for skolene å fremstå i et positivt lys. Dårlig omtale rammer skolens pengesekk. Skåland forteller om lærere som sier de har fått eksplisitt beskjed om å «dempe seg» og ikke snakke om det de har vært utsatt for. Forsker Børge Skåland om vold mot lærere: – Det hersker en betydelig kultur for å feie ting under teppet – Dagsavisen
Men altså igjen, ikke noe om årsakene til skolevolden, heller ikke fra ”forskere” for hvem det ville ha vært enkelt å finne fram til en mulig korrelasjon mellom tallet på immigrantbarn og –ungdommer i skolene og tilfeller av skolevold. Det er gode grunner til å tro at det er en sterk korrelasjon mellom tallet på immigrantbarn i skolene og skolevold, en korrelasjon verken forskere eller myndigheter ser ut til å være interessert i å få slått fast. Og så kan man jo spørre seg hvorfor?
FEMINISERINGEN AV SKOLEN
En annen årsaksforklaring på volden i skolene, er den feminiseringen av skolen som har skjedd i løpet av de siste tiårene. Uten å ha undersøkt noen statistikk, er det neppe dristig å påstå at lærerstabene på dagens skoler på alle trinn er dominert av kvinner, ikke bare i ”småskolen”, slik det var før i tida. Kvinnelige lærere er en heller ukjent ting i hjemlandene og kulturene til asylsøkere som får oppholdstillatelse her i landet. Og hvordan man ser nedsettende på kvinnelige lærere i islamske kulturer, er vel heller ingen hemmelighet. Når man vet at lærerne i norsk skole i hovedsak befinner seg på den ideologiske venstresiden, der man betrakter asylanter som sårbare mennesker med behov for ekstraordinær toleranse, så gir lærernes taushet om skolevolden så å si av seg selv. Med skolevold som resultat så har den radikale politiske venstresiden med sitt krav om å ta inn flere asylsøkere, så å si selv lagt forholdene til rette for voldsutviklingen.
Heller ikke mediene er interessert å undersøke hva det er som ligger bak skolevolden i Norge. Det er klart at de 15 minuttene som NRKs Politisk kvarter har til rådighet, ikke gjør det mulig å ta opp denne problematikken (utfordringen). NRK råder over svære ressurser av folk og penger, men den øredøvende politisk korrektheten og mangel på innsiktsfulle journalister i statskanalen er en garanti for at det ikke blir laget grundige reportasjer på dette temaet. Og i politisk korrekte og ressurssterke aviser som Dagbladet og VG er det heller ikke ideologisk rom for slike reportasjer. Disse avisene er blitt til en form for daglige utgaver av Se og Hør med kjendistoff og med helseartikler om prostatabesvær, om å unngå fedme, høy kolesterol og høyt blodtrykk som sine viktigste stoffområder. Aftenposten er blitt en politisk korrekt og dement utgave av det lille de en gang greide å mobilisere av vederheftig journalistikk.
Det vesle som finnes av kritikk i Norge, er begrenset til et par-tre nettsteder som er så marginale at folk flest ikke aner at de eksisterer. Og om de aner eksistensen av dem, vil folk ikke vedgå at de vet om dem. Disse nettstedene har ikke ressurser til å drive med journalistikk og blir dermed en slags journalistiske avskrivingsbyråer av politisk ukorrekte medier. Helhetsresultatet av denne situasjonen er at sentrale sider ved den norske samfunnsvirkeligheten forblir uopplyste, slik at det som, for eksempel, foregår ved norske skoler, forblir et mysterium for den vanlige samfunnsborgeren. Og slik skal det også være fordi politiker-, administrasjons- og kultureliten mener at ”vanlige folk” ikke tåler å få lagt fram fakta om virkeligheten som skapes av den omfattende asyl-immigrasjonen til landet. For om vanlige folk ikke er sårbare, så er de i hvert fall rasister som hindrer framveksten av politikernes ”Nye Vi”.