Ensrettingen av norsk klimapolitikk

Avatar photo
Nicolay Stang
Klimarealist
Publisert 2. juni 2024 | 11:43

Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Regjeringen skrev i sin melding 34 til Stortinget om norsk klimapolitikk i 2007 at havnivået langs norskekysten kunne stige mer enn ellers i verden (s. 12). Denne meldingen dannet grunnlaget for klimaforliket mellom stortingspartiene bortsett fra Fremskrittspartiet i 2008.

Fire år senere ble det lagt frem en stortingsmelding om klimatilpasning i Norge. Denne bygget på estimater av fremtidig havnivåstigning utarbeidet av Bjerknessenteret for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Disse angir at havnivået kan stige med rundt en meter flere steder langs norskekysten i løpet av dette århundre.

Professor Willy Fjeldskaar påpekte dengang at Bjerknessenteret ikke hadde tatt med gravitasjonseffekten i sine beregninger. En reduksjon av grønlandsisen vil redusere massetiltrekningen på havet. Bjerknessenteret nedjusterte deretter havnivåstigningen med ca. 30 cm for Oslo og ca. 40 cm for Tromsø.

Både DSB og Stortingets energi- og miljøkomité ble varslet om feilene og ble gjort oppmerksomme på Kartverkets nyere og mer edruelige rapport fra 2012. Selv om regjeringen kjente til denne, valgte den likevel å legge frem de feilaktige beregningene for Stortinget. Det kan derfor virke som regjeringen bevisst forsøkte å føre Stortinget bak lyset.

Heldigvis fantes det den gang to våkne stortingsrepresentanter, Oskar Grimstad og Per Willy Amundsen, som i Stortingets spørretime satte miljøvernminister Bård Vegar Solhjell til veggs. Men istedenfor å legge Kartverkets beregninger til grunn ble snarere dette organet brakt inn i folden.

Resultatet ser vi i årets rapport Havnivåstigning Norge. Her hevdes det at «Norge er i ferd med å gå fra å være et land med gjennomsnittlig fallende eller stabilt havnivå til et land med stigende havnivå» selv om dette hittil ikke er observert. Istiden i Antarktis, som har vart i over 30 millioner år, går tydeligvis mot en bråstopp: «Kort tid etter 2100 kan massivt tap av is fra Antarktis raskt øke Norges gjennomsnittlige havnivåstigning til mellom 4,5 og 5 m innen 2150.»

Resten av verden har også befunnet seg i en kald tid de siste par millioner år kalt Kvartær, men i flere hundretusen år har vi heldigvis hatt mellomistider som har vart fra 10000 til 15000 år. Vi befinner oss nå i slutten av mellomistiden holocen som er kaldere enn de fleste av de andre siste mellomistidene.

Da iskappen som dekket Nord-Europa smeltet, steg havet på det meste 1 meter per århundre, men det er ingenting mot det vi kan forvente ifølge den nye rapporten.

Ettersom vi nå er kvitt den flere kilometer tykke iskappen som presset landet ned, fortsetter imidlertid landet å stige frem, og det relative havnivået synker. Dette er årsaken til at blant annet badehus som ble bygget langs Oslofjorden for hundre år siden nå ligger på land.

For at dette skal endres raskt må den over 30 millioner år lange istiden i Antarktis få en bråstopp. Årsaken til at det ikke har skjedd tidligere er blant annet en kald havstrøm som sirkler rundt Antarktis og hindrer tilførsel av varmere sjøvann. Det trengs for gjennomsnittstemperaturen i kystområdene er under 10 kuldegrader, og de er omgitt av en isbre, som kan få et areal større enn kontinentet slik at Antarktis blir tre ganger større enn Europa fra Ural til Atlanteren, men for at havet skal stige så må innlandsisen på en eller annen måte havne i havet. Det hjelper ikke stort at det er vulkansk aktivitet under den vestantarktiske halvøy selv om klimaforskerne og media stort sett refererer til issmeltingen her.

Rapporten Havnivåstigning Norge er bestilt av Miljødirektoratet som er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Rapporten er utarbeidet av Norsk klimaservicesenter som er et samarbeid mellom blant annet Meteorologisk institutt, Bjerknessenteret og Kartverket. Miljødirektoratet er også plassert i styret.

Dette statlige organet velger forøvrig ut de norske representantene i FNs klimapanel (IPCC), og havnivåstigningsrapporten bygger da også på estimatene fra IPCC. Det fremgår av rapporten at Kartverket nå aksepterer en direkte sammenheng mellom menneskeskapte utslipp og havnivået langs norskekysten som i de mest ekstreme utslippsscenariene skal medføre en havnivåstigning på flere meter her noe som betyr nedsmelting av innlandsis i Antarktis. Institusjonene som er knyttet til Norsk Klimaservice propagerer styremaktenes klimaideologi. Ved lanseringen av rapporten kunne også statskanalen NRK fortelle at havnivåstigning på 2 meter i Stavanger innen år 2100 ikke kunne utelukkes. Rapporten er tenkt brukt i kystplanlegging i Norge.

Men fortvil ikke, vi kan forhindre nedsmeltingen av innlandsisen i Antarktis ved å slippe ut mindre CO2. Det er altså vår lille andel av en av atmosfærens sporgasser som skal være avgjørende for istiden i Antarktis. Men er det så sikkert at ikke istiden her nok en gang overlever en mellomistid i resten av verden?

Styresmaktenes ensretting av institusjonene i Norge kan imidlertid ha fjernet muligheten til å korrigere en utvikling på avveie. I 2012 kunne en professor påpeke at Bjerknessenteret hadde gjort en elementær feil i sine beregninger, og våkne stortingsrepresentanter kunne sette miljøvernministeren til veggs. Bjørn Geirr Harsson i Kartverket kunne i 2007 berolige folk som fryktet at operaen i Oslo ville komme til å ligge under vann. Er det nå noen som kan forberede politikerne på innkjøp av mer marmor til operaen da havnivået fortsetter å synke her?

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

mest lest