Polen skal bygge sitt første kjernekraftverk, og Sveriges regjering legger frem et forslag for å sikre flere nye anlegg.
Polen som har satser mye på solkraft, havvind velger også å satse på kjernekraft.
Det statseide selskapet Polskie Elektrownie Jądrowe vil bygge landets første kjernekraftverk som skal ligge i Pommern, nær Gdansk. Denne uken undertegnet selskapet en avtale med amerikanske Westinghouse og Bechtel, skriver E24.
Etter planen skal anlegget i drift allerede i 2033.
– Etableringen av en kjernekraft-kultur i Polen gir hele landet nye muligheter, sier Anna Łukaszewska-Trzeciakowska, som er ansvarlig for strategisk energi-infrastruktur i den polske regjeringen.
I forrige uke la den svenske regjeringen frem et lovforslag som skal tillate flere kjernekraftverk i landet.
– Tilgang på ren strøm er avgjørende når Sverige endrer seg. Gjennom dagens vedtak øker vi tempoet i den grønne omstillingen og legger til rette for mer atomkraft flere steder. Med ny kjernekraft legger vi forholdene til rette for å redusere utslippene, sier statsminister Ulf Kristersson i en melding torsdag.
Den svenske miljøministeren ønsker nye kjernekraft velkommen.
– Utbygging av kjernekraft er et av de viktigste klimatiltakene for Sverige. Vi må doble strømproduksjonen innen år 2045, og en stor del av dette må komme fra planbar kraft. Derfor jobber samarbeidspartiene med full styrke for å fjerne hindringene som tidligere er reist mot ny atomkraft. Det er avgjørende for industri- og transportsektoren å kunne gå over fra fossilt brensel til elektrisitet, sier klima- og miljøminister Romina Pourmokhtari i meldingen.
Men i Norge har regjeringen så langt avvist kjernekraft som en løsning, og velger inntil videre å satse på havvind, vindkraft på land og solkraft.
– Det er 40 kommuner i Norge som har meldt interesse for kjernekraft. En del industrisamfunn sliter med kraftunderskudd. For eksempel er det mye mer etterspørsel etter kraft i Nord-Norge enn det som er tilgjengelig. Det vil ta tid å bygge ut den infrastrukturen som skal til for at Norge skal nå klimamålene, og på sikt kan også kjernekraft være en bidragsyter, sier førsteamanuensis Jonas Kristiansen Nøland ved Institutt for elektrisk energi på NTNU til E24.