Journalist og forfatter Åsne Seierstad avslører i en ny bok «Afghanerne», hvordan hun kom tett på Taliban-familiene, og hva som egentlig foregikk bak lukkede dører.
Da de amerikanske styrkene trakk seg ut fra landet, følte Åsne Seierstad (52) at hun måtte dokumentere hendelsene – og menneskene som ble påvirket.
I slutten av oktober kom journalisten med boken «Afghanerne», hvor hun har fulgt tre mennesker på veien – nemlig studenten Jamila, Taliban-krigsherren Bashir, og unge Ariana.
Bashir kom hun i kontakt med ved å troppe opp på en forlegning.
– Bashir påvirket jo det som skjedde det siste året, fordi han har vært en Taliban-kommandant siden han var 14 år. Nå er han 35, og har vært med på motstanden mot amerikanerne. Han mesker seg jo nå med seieren, etter å ha levd i fjellene og ørkenen de siste 20 årene, forteller hun til TV 2.
Åsne mener det foregår det en stille protest blant Taliban-konene. Kvinnene har gjerne har én knapp åpen eller en hårlokk ute. Da hun hun spurte dem om noe politisk, sa de: «Det er ikke opp til oss å svare på».
Det er kvinnene som holder fortet mens mannen er ute på oppdrag.
– Det overrasket meg, fordi det hadde jeg aldri lest om. Det er enda ikke beskrevet, og alle vet jo om Taliban-konenes rolle. Men ingen har fått dem til å snakke enda, og de forteller hvordan de står der og koker kjemikalier sammen til bombene og fester utløsningsmekanismene, forteller Seierstad.
Hun forteller at det bygges en ny befolkning opp fra bunnen av. De har hatt skolegang og håp, og vil ikke gi seg.
Åsne Seierstad mener vi skylder Afghanistan noe, etter vi var der i 20 år og gav håp. Hun sier Norge har brukt enorme ressurser på det militære, men alt for lite på fredsskapende tiltak og det som fremmer fred.
– Det er viktig å formidle disse skjebnene, fordi vi bærer et ansvar. Norge er ikke skyldig for det som skjedde i Afghanistan, men vi skylder dem noe. Vi var der i 20 år og gav håp. Vi har brukt enorme ressurser på det militære, men alt for lite på fredsskapende tiltak og det som fremmer fred.
NRK skriver om økende voldskriminalitet blant unge: Nevner ikke innvandring med ett ord