Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Et vennepar av oss har nylig blitt pensjonister.
Hverdagen deres kom som et sjokk. Nå sitter de forfjamset hjemme og stirrer tomt ut i luften. De nikker til hverandre og hilser når de møtes over kaffekoppen på morgenkvisten. Hva skal de fylle dagene sine med?
Lunsjtiden er nå veldig sår for dem. Han, som i lunsjen snakket med kollegene om fotball, sjakk – ja, all slags idrett. Hun, som hadde tette bånd med jentene på regnskapsavdelingen. De snakket om barn, senere barnebarn, delte bekymringer og støttet hverandre.
Nå er det ingen som deler hans idrettsentusiasme eller tar hennes bekymringer for foreldre, barn og barnebarn seriøst. «Slapp av, det går over,» sier han og tror det vil berolige henne. Men hun ønsker ikke å bli beroliget – hun vil ha støtte fra noen med erfaring fra lignende situasjoner.
Nå blir de også ensomme på innsiden. Han sitter i timesvis og stirrer på TV-en, fortapt i all slags sport. Hun er derimot ikke det minste interessert i sport. Han savner guttastemningen på fredagene, hvor de snakket om helgens kommende sportsaktiviteter og leverte inn tippekupongen. Mandagen var for å dele gleder og sorger etter helgens sportsresultater.
Sorger, ja. Nå har de begge gått ned i inntekt. Selv om skatten er lavere, er bonuser og feriepenger fortid. Dermed blir feriemulighetene begrenset. Med «Størepakka» – hvor «alle skal ned» – har de fått mindre nettoinntekt igjen. De føler de har tapt mye på å bli pensjonister. Deres sosiale liv var bygget rundt jobben. Nå er sommerfester, julebord og avdelingsfester borte. Det er tomt. Tomt og stille.
Slik er det med nordmenn og jobb. Men slik er det ikke med innvandrere fra land utenfor Vesten. Tvert imot. De vil oppleve samme skjebne som våre pensjonerte venner, dersom de begynner å jobbe.
Hvorfor skal de jobbe? Vinner du jackpoten på Eurojackpot, slutter også du å jobbe. Da har du råd til å realisere alle drømmene dine. Men i motsetning til dem vil du bli isolert og satt på utsiden av samfunnet. De, derimot, har moskeer hvor de møter folk, feirer høytider og har et aktivt sosialt liv.
Hjemlandets samfunn er ofte tuftet på å ikke jobbe. Mange samfunn, særlig i Afrika, er hierarkiske som en pyramide. De som befinner seg på toppen, jobber ikke – de lar seg oppvarte. Analfabetisme er utbredt, da de ikke har behov for slik kunnskap. Tjenere tar seg av slikt. Det er ofte disse personene som har råd til å komme hit.
Her har de sitt eget samfunn innenfor samfunnet, og dagene er fylt med mennesker med felles kultur og samhold, samt et fellesskap som kan inkludere en motstand mot det de ikke forstår – oss. De har ingen grunn til å jobbe eller integrere seg, for da vil de miste tilhørigheten til gruppen eller klanen.
I mellomtiden tjener mange godt på flere identiteter. Én identitet gir full trygd, flere gir en multiplisert inntekt. Det er ikke uvanlig at inntektene overstiger én million kroner per trygd. Så hvorfor skulle de ønske å jobbe, når politikere faktisk oppfordrer til det motsatte?
Ifølge SSB hadde innvandrere en gjennomsnittlig månedslønn på 47 600 kroner i 2022 per person. I tillegg kommer barnetrygd. Det er kjent at enkelte «låner» barn av hverandre for å få ekstra utbetalt. Over 90 % av noen grupper er skilt ifølge norsk lov, men ikke i henhold til muslimsk lov. Disse får dermed ekstra stønader.
For eksempel kan en enslig forsørger med ett barn under 18 år få 4212 kroner i måneden, og om barnet er under 12 år, øker det til 8581 kroner med støtte til barnetilsyn. Har man to barn, kan støtten utgjøre 11 644 kroner i måneden. Flere barn gir mer penger.
Mange har seks barn, eller «barn», noe som kan gi omtrent 70 000 kroner i måneden alene. I tillegg kommer ordinær trygd på 47 600 kroner. Da er vi oppe i en månedslønn på rundt 117 470 kroner. Så kommer bolighjelp og annen støtte. De gruppene som har størst utfordringer med integrering i Norge, er også de som har flest barn og praktiserer bigami – noe som den norske stat ofte ser gjennom fingrene med.
Hvis vi ser på en månedslønn på cirka 118 000 kroner og ganger dette med de fire kvinnene Koranen tillater, kan inntekten for en husholdning komme opp i 472 000 kroner i måneden. I tillegg kommer ektemannen, som også kan ha «skilt seg». De smarteste har flere identiteter, så her kan vi lett ta frem kalkulatoren. INyheter skrev om én person som hadde syv identiteter.
Så, hvorfor i all verden skulle disse ønske å integrere seg og dermed tape absolutt alt?
Obs. Igjen er det ikke dem som kommer hit jeg vil rette søkelyset mot, men «våre» politikere og «godhjertede» mennesker av alle 500 kjønn.