BA-spaltist Erling Gjelsvik reagerer kraftig på utfallet i rettssaken mot Hamse Ali, som ble tiltalt for falsk forklaring etter å ha anmeldt et påstått rasistisk overfall.

Påtalemyndigheten endte med å frafalle tiltalen – etter at en sakkyndigrapport hevdet at Ali kunne ha «falske minner».

Gjelsvik beskriver beslutningen som en skandale. «Snuoperasjonen stinker av et ønske om å sette strek over en pinlig affære. Myndighetene har følt seg presset til å føre en bumerangsak mot Hamse Ali. Presset for en frifinnelse har vært like stort,» skriver han i Bergensavisen.

Han viser til at påtalemyndighetene støttet seg på en erklæring fra nevropsykolog Knut Dalen, som konkluderte med at Hamse Ali kunne ha snakket usant uten å være bevisst det.

Bakgrunnen for saken er at Hamse Ali i 2022 anmeldte seks hvite menn for å ha overfalt ham i Nygårdsparken. Politiet henla saken, men etter kraftige reaksjoner i lokalmiljøet på Møhlenpris og anklager om rasisme, ble den gjenopptatt.

«Engasjementet resulterte i en massemønstring, med Hamse Ali vandrende i første rekke. Og en innsamlingsaksjon, der voldsofferets tannregulering ble tilgodesett med to hundre og sytti tusen kroner,» skriver Gjelsvik.

Etter hvert viste bevisene at Ali hadde skadet seg selv i sentrum etter å ha kjørt el-sparkesykkel i beruset tilstand.

«For å forsvare seg mot påstander om rasisme, ble det til at politiet gjenåpnet saken. De nakne fakta kom på bordet. I fylla hadde Hamse Ali villmannskjørt med en el-sparkesykkel. Etter alt å dømme gikk han på trynet og påførte seg selv skader i ansiktet,» skriver Gjelsvik.

Han mener utfallet av rettssaken er et uttrykk for politisk korrekthet og forskjellsbehandling basert på hudfarge.

«Påstanden om et overfall i Nygårdsparken var oppspinn. I etterkant har woke-segmentet lett etter årsaken til at en melaninrik ungdom, som i kraft av sin hudfarge nødvendigvis må ha et plettfritt indre liv, kan ha kokt i hop en kjele med usannheter. Nå har Hordaland tingrett gitt dem noe å tro på,» skriver Gjelsvik og slår fast: «Du skal være temmelig blåøyd for ikke å innse at denne vendingen, utelukkende basert på en enkeltstående uttalelse om sinnstilstanden til den tiltalte, er problematisk.»

«Hindrer politisk korrekthet det offisielle Norge i å mistro en mørkhudet person?» fortsetter han.

Gjelsvik går også til angrep på den sakkyndige vurderingen. «Denne sakkyndig-påstanden virker så søkt at Knut Dalen heller burde være dikter enn psykolog. I det hele tatt har fantasien fått fritt spillerom i denne saken.»

Han retter et retorisk spørsmål til rettsvesenet:

«La oss snu på flisen, for argumentasjonens skyld. Hva om alt dette hadde vært omvendt? Hva om en hvit ungdom hadde hevdet seg grisebanket av seks svarte menn, og slik bidratt til en hatsk stemning mot fargete – med påfølgende høyreradikalt demonstrasjonstog, der han selv gikk i spissen?»

«Hadde dette blekansiktet, selvforskyldt mørbanket etter sveiseblind atferd på by’n, sluppet unna med en usann påstand om å ha vært utsatt for et rasistisk motivert angrep? Ville ‘falske minner’ like motstandsløst ha blitt akseptert som unnskyldning? Jeg tviler,» skriver Gjelsvik.

Ifølge Gjelsvik viser saken en grunnleggende urett. «Når Hamse Ali beviselig snakker usant, vegrer altså påtalemakten seg for å kalle det løgn.»

Gjelsvik mener at rettsvesenet, i forsøket på å være antirasistisk, endte opp med å behandle Hamse Ali med det han kaller «statlig rasehovmod».

«Rasismen slår begge veier. Omvendt rasisme er like fullt rasisme. Et økende antall bergensere har en liknende hudfarge som Hamse Alis. Kan også de forvente seg å bli behandlet med silkehansker i retten? I så fall er det en stakkarsliggjøring som oser av statlig rasehovmod,» skriver han.