Dette er en kommentar.

Lærere og rektorer forteller om mer vold, trakassering, trusler og stygt språk enn det var for bare få år siden. Det gjelder både for barneskoler og ungdomsskoler, og det skal være noe man observerer landet rundt. Politiet sier det samme. Men hva skyldes det?

Ungdomsmiljøene virker å leve til dels sitt eget liv. I det minste gjelder det mellom foreldre- og ungdomsgenerasjonen i typisk «hvite» områder. Til tross for mye aggressive og foraktfulle kommentarer blant de voksne på sosiale mediere, det er lite som tyder på at foreldrene er mindre veloppdragne eller «skikkelige» i fremtoning ansikt-til-ansikt enn tidligere generasjoner, kanskje tvert i mot.

Les også: – Hadde noen kalt en lærer for «jævla fitte» for 30 år siden, hadde det vært alvorlig

Så kan man også spørre seg hva som skjedde med den nye «prektige» ungdomsgenerasjonen som vi kunne lese om for få år siden. De som ikke drakk like mye og som var opptatt av karakterer og lekser. Er de «borte» eller er de bare mindre synlig blant et økt antatt «råtne epler»?

I «alternative» medier har man lenge pekt på innvandringskulturer, spesielt fra Midtsøsten og knyttet til islam, som en viktig forklaringsfaktor. Man har tatt med seg klankulturer der vold og det å stå opp for seg selv, også fysisk, er respekterte måter å hevde seg. Barn som blir oppdratt med vold hjemme, bruker denne ute også.

Som Kjetil Bøhn minnet om i et innlegg på Facebook nylig så har anmeldte voldssaker som involverer barn mellom 6 og 15 år økt med 200 prosent i Oslo i løpet av de siste 19 år. Og volden blir stadig med brutal.

77 prosent av unge kriminelle gjengangere har utenlandsk bakgrunn. Og av disse igjen er de 86 prosent av de «særdeles aktive kriminelle», fra muslimske land.

Det er imidlertid ikke bare muslimsk ungdom som bruker vold og har stygg og nedsettende språkbruk. Inntrykket blant lærere og foreldre er at det også er en negativ utvikling blant etnisk norsk ungdom. «Hore», «homo», «jøde», «fitte» etc. samt stygg banning florerer. Man slenger bemerkninger, tar bilder og legger ut, og truer.

Det er ikke usannsynlig at (muslimsk) innvandrerungdom har hatt en negativ innflytelse også inn i majoritetskulturen. Ungdom lever i en egen sfære der voksne, eller lærere og politi ikke lett kan beskytte dem mot alt. I møte med en røffere og mer truende innvandrerkultur, kan det lett tenkes at også norsk ungdom har blitt røffere, i det hele tatt for å klare seg.

Den norske tafatte, og «snille» tilnærmingen ville gjort hakkemat av de etnisk norske ungdommene. De er derfor nødt til å stå opp for seg selv.

Men det er neppe heller det fulle bildet å bare peke på innvandring og islamske klankulturere som årsak til det som skjer. Hva annet kan vi tenke oss?

Muligens har hele skolevesenets og foreldregenerasjonens berøringsvegring for faktisk årsaker og konflikt og forsøk på å undertrykke typisk røffere, maskuline trekk ved ungdommen skapt en motreaksjon blant ungdommene selv. De får ikke kartet til å stemme med terrenget. De ser at vold i mange tilfeller lønner seg, at det å være slem og dominerende gir deg makt og status.

De opplever av woke-kultur og politisk korrekthet i praksis bare er «bullshit».

Og når lærerne samtidig føler seg vingeklippet etter at paragraf 9 A-5 i Opplæringsloven kom inn i 2017 og elever kan lever inn klage fordi de føler seg mobbet og krenket, bærer det galt av sted. Skolen plikter da å følge opp saken og mange lærere føler seg rettsløse.

Som konsekvens lar de være å irettesette elever.

Rektorer og lærere forteller at det blant ungdommene er en klar «lov» om at man ikke skal «sladre» eller «snitche» til voksne og autoritetspersoner. Det oppleves slik at det bare gjør vondt verre. Dette tyder på at voksenverdenen har mistet sin troverdighet blant de unge. De må ordne opp selv. Det har blitt en tilbakegang til en hobbesiansk verden, en «naturtilstand» der man selv og den «gjengen» man omgir seg med er det som gir beskyttelse.

Til dels har det alltid vært slik at barn og unge har måttet ordne opp seg i mellom, men muligens har det blitt enda tydligere jo mer naiv og idealistisk foreldregenerasjonen har blitt.

Internett og sosiale medier er en annen faktor som nok påvirker ungdomskulturen i stor grad. Det er lettere å sjikanere og true anonymt på sosiale medier. Slik sett fremmer det folk med sosiopatiske og psykopatiske trekk. Tilgang til internett gir også unge en inngang til spåkbruk og atferd hos de som er litt eldre som vi ikke har opplevd før. Unge mister sin «uskyld» mye tidligere.

Det er ikke noe alright for ungdommene våre å leve under slike røffe og sjikanerende forhold. Men det er heller ingen quick fix på dette. Det hjelper neppe med mere tiltak og opplæring og oppdragelse om at dette er galt, de må melde fra til vokse etc. Ungdommene tilpasser seg den sosiale virkeligheten de er en del av. Og mennesker er mennesker uansett hvor poltiske korrekt en kultur og ideologi prøver å bli.

Hvis min analyse har et snev av relevans ved seg, bør skole- og utdanningssystemet ta innover seg de faktiske forhold så raskt som mulig og begynne å fortelle de unge en mer realistisk fortelling om mennesker, voldstendenser, religiøse forskjeller, hat, innvandring og polarisering. De unge vil simpelthen miste enhver tiltro til samfunnet, institusjoner og de voksne om de opplever en for stor diskrepans mellom verdier, idealer og akademiske påstander og den realiteten de opplever i skolegården og på fritiden.

Ungdomsmiljøene våre er til dels blitt en «jungel» skal vi tro anekdotene. Det bør vi prøve å gjøre noe med på måter som monner.

Den politiske korrekte voksenverdenen må «dra til helvete». Etnisk norske foreldre må skjerpe sine prinsipper og realitetsorientere sine egne barn. Og man må revidere paragraf 9 5-A i opplæringsloven og forsøke å gi lærerne tilbake myndigheten i klasserommet.

Det trengs trolig mer autoritet i oppdragelsen av de oppvoksende generasjoner. Det har sklidd ut for lenge.

Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal