Norge og Europa bruker uforholdsmessig mye ressurser på militær opprustning mot et scenario som er lite sannsynlig, mener Tormod Heier, professor ved Forsvarets høgskole.
Han peker på at et storskala russisk militært angrep mot Norge er det minst sannsynlige utfallet, selv om det ofte brukes som hovedbegrunnelse for økte forsvarsbevilgninger.
«Fryktbasert og følelsesdrevet»
– Det som nå skjer er en veldig fryktbasert og følelsesdrevet opprustning som ikke står i stil til de mest sannsynlige truslene som Norge og Europa står overfor, sier han til NRK.
Ifølge Heier er Europa samlet sett militært overlegent Russland, både målt i soldater, fly og økonomisk kapasitet.
– Et storstilt russisk angrep mot Norge er det verst tenkelige, men samtidig det minst sannsynlige. Likevel bruker vi enorme ressurser på å ruste oss militært, sier han videre til rikskringkasteren.
Ifølge professoren er den reelle sårbarheten et annet sted: hybride angrep under terskelen for krig.
I stedet for invasjon og frontkrigføring peker han på sabotasje av kritisk infrastruktur, cyberangrep, påvirkningsoperasjoner og energiforsyning som mer sannsynlige virkemidler fra russisk side. Slike angrep er vanskelige å attribuere, billige å gjennomføre og kan skape frykt, mistillit og politisk splittelse.
Heier mener derfor at ressursbruken i større grad burde vært rettet mot sivilt beredskap, totalforsvar, politi og samfunnsmotstandskraft – ikke primært tungt militært materiell.
– Vi ruster oss til feil krig.
Les også: Doblet antall stillinger innen forsvar og militær
Flere større forsvarsinvesteringer
Norge har økt forsvarsutgiftene kraftig de siste årene. I statsbudsjettet for 2025 er forsvarsbevilgningene på over 110 milliarder kroner, som ifølge anslag fra SSB og NATO tilsvarer rundt 2,2 prosent av BNP i 2024–2025.
Økningen kommer etter flere år med markant opprustning, der forsvarsbudsjettet i nominelle tall er mer enn doblet siden midten av 2010-tallet. I tillegg kommer betydelige ekstraordinære bevilgninger til militær og sivil støtte til Ukraina.
Blant de større materielle investeringene i Forsvaret, er et planlagt innkjøp om minst fem britiske Type 26-fregatter for om lag 135 milliarder kroner. I tillegg planlegges anskaffelse av to ekstra tyskbygde ubåter, med en oppdatert kostnadsramme på rundt 114 milliarder kroner samlet, utover de fire som allerede var bestilt.
Norge har også bestilt 54 nye tyske Leopard 2-stridsvogner, en investering på rundt 23 milliarder kroner. Disse inngår i moderniseringen av Hæren og skal erstatte eldre stridsvogner med mer moderne og beskyttet kapasitet.
Videre er det inngått kontrakter med sørkoreansk selskap om nye langtrekkende artillerisystemer og raketter til Hæren, med en samlet pris på rundt 19 milliarder kroner, som skal gi ildkraft med rekkevidde opptil 500 kilometer.
Les også: 9 år med ikke-vestlig innvandring: Tilsvarer 25 års forsvarsbudsjett
Forsvarssjefen sier seg delvis enig
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen er enig i deler av Heiers analyse og erkjenner at hybride trusler er økende, men understreker samtidig overfor NRK at Forsvarets hovedoppgave fortsatt er å håndtere militære angrep.
Han peker på at ansvaret for krisehåndtering under terskelen for krig i stor grad ligger hos sivile myndigheter og justissektoren.
Debatten synliggjør et grunnleggende skille i synet på hva som er Norges største sikkerhetstrussel i årene som kommer – og hvordan de stadig økende forsvarsmilliardene bør prioriteres.