Regjeringen vil få folk raskere i gang med høyere utdanning, raskere ut i jobb og sikre rekruttering til viktige yrker ved å gjøre store endringer i opptaksreglene.

Ett av tiltakene er å endre opptakssystemet ved å fjerne det meste av tilleggspoeng. I dag kan søkere få opptil 14 tilleggspoeng, i tillegg til kjønnspoeng på noen studieprogram. Regjeringens forslag vil gjøre at man kun kan få 3 tilleggspoeng totalt, og kjønnspoengene skal erstattes med kjønnskvotering.

– Å fjerne flesteparten av tilleggspoenga er viktig for å få folk raskare i gang med utdanninga. Det er særs lite samfunnsøkonomisk fornuftig å ha insentiv for å forsinke studiestart, sier forskings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).

Han mener vi i dag har kunstig høye poenggrenser for å komme inn på flere populære studier. På enkelte program ligger poenggrensene opp mot 70 poeng i den ordinære kvoten, sier han.

Vil avvikle karakterkrava for sjukepleiarutdanninga

Regjeringen vil avvikle karakterkrava for sjukepleiarutdanninga, men ønsker å videreføre de på lærerutdanningene inntil videre. Det skal bli mulig med dispensasjon frå karakterkrava på lærarutdanninga.

– Vi lyttar til de som utdannar sjukepleiere rundt om i hele Noreg. Flere universitet og høyskoler melder om at de må avvise mange gode og motiverte søkere på grunn av dagens krav. Dette skjer samtidig som det er stor mangel på sjukepleiere. Da må vi ta grep, sier Hoel.

Kjønnspoeng erstattes med kjønnskvoter

Mange utdanninger har ujevn kjønnsbalanse. Dette mener regjeringen er et problem som må løses. I dag blir det gitt ekstra poeng til søkere på en lang rekke utdanninger der kvinner er underrepresentert. I noen få tilfeller får menn kjønnspoeng. Regjeringen vil nå erstatte slike poeng med kjønnskvoter.

– Selv om vi har kommet langt i likestillingen på mange område i Norge, har vi fortsatt utdanninger og yrker der ett av kjønna er klart underrepresentert. Det må vi ta grep for å utjevne, sier Oddmund Hoel.

Som hovedregel skal det vere minimum 20 prosent av det underrepresenterte kjønnet, opplyser regjeringen.

– Kjønnsnøytrale kvoter er et mer treffsikkert tiltak enn ordninga med kjønnspoeng. Bruken av kvotane skal ikkje gi for stor karakterforskjell mellom dei som kjem inn på kvote og dei beste som ikkje kjem inn på studiet, sier Hoel.

Her er noen av forslagene fra regjeringen:

• Avvikle tilleggspoeng for alder (i dag kan man tilegne seg maks 8 poeng, 2 poeng hvert år fra året du fyller 20 år).
• Avvikle tilleggspoeng for folkehøgskole, fullført studium ved universitet og høgskole eller fagskole (i dag kan man tilegne seg maks 2 poeng totalt for disse + militærtjeneste/siviltjeneste).
• Avvikle tilleggspoeng for språkfag i videregående skole (i dag kan man tilegne seg opptil 4 poeng).
• Avvikle kjønnspoeng (i dag kan man tilegne seg maks to poeng). Skal byttes ut med kjønnskvoter.
• Beholde poeng for realfag i videregående skole (men gå fra maks 4 til maks 2).
• Beholde poeng militær førstegangstjeneste/siviltjeneste (men gå fra 2 til 1 poeng).
• Beholde førstegangsvitnemålskvoten, men gjøre den større.
• Ikke innføre opptaksprøve.
• Det skal fortsatt være mulig å forberede karakterer fra videregående skole og ta opp nye fag.
• Avvikle særskilte karakterkrav for sykepleierutdanningene (karakter 3 i norsk og matematikk).
• Beholde særskilte kakrakterkrav på lærerutdanningene (enten 35 skolepoeng og minimum karakteren 4 i fellesfaget matematikk og 3 i norsk  eller 40 skolepoeng og minimum 3 i fellesfaget matematikk og 3 i norsk.)

Endringene som er foreslått vil kunne bli innført på ulike tidspunkt. De fleste endringene vil tidligst tre i kraft fra 2027, skriver regjeringen i en pressemelding.