Stiftelsen Tinius går videre med søksmålet mot staten og anker Oslo tingretts avgjørelse i overvåkingssaken.
Stiftelsen mener at etterretningslovens bestemmelser om «tilrettelagt innhenting» utgjør digital masseovervåking, som vil true både ytringsfrihet og journalisters kildevern, ifølge Stiftelsen Tinius.
Tilrettelagt innhenting innebærer at Etterretningstjenesten får automatisk tilgang til store mengder elektronisk kommunikasjon som krysser Norges grenser – som e-post, meldinger, samtaler, bilder og video – fordi mye av datatrafikken rutes via utenlandske servere, selv når både avsender og mottaker befinner seg i Norge.
Stiftelsen understreker dermed at dagens praksis gir staten mulighet til å samle inn og lagre nærmest all digital kommunikasjon som krysser Norges grenser, inkludert kontakt mellom journalister og kilder.
I mars avviste Oslo tingrett søksmålet fra stiftelsen og redaktør Tom Erik Thorsen. Retten konkluderte med at Etterretningstjenestens data-innhenting er lovlig, og at lovverket er i samsvar med Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), ifølge Advokatbladet.
– Denne saken angår noen helt sentrale spørsmål som fortjener en grundig, rettslig avklaring. Vi har reist saken på vegne av norske medier, forfattere, forleggere – og alle borgere som risikerer å bli overvåket av staten. Også vi mener at vi trenger en effektiv etterretningstjeneste, men vi må sikre et sterkt vern av pressefrihet og personlig informasjon som en bærebjelke i et liberalt demokratisk rettssamfunn, sier styreleder Ole Jacob Sunde i pressemeldingen.
Les også: Saksøker staten for masseovervåking
Tingretten innrømmet svakheter ved etterfølgende kontrollmekanismer, men mente at retten til privatliv og rettssikkerhet likevel er tilstrekkelig ivaretatt.
Med den nye loven kan Etterretningstjenesten hente inn grensekryssende kommunikasjon uten domstolskontroll. Likevel mente Oslo tingrett at overvåkingsregimet er nødvendig for å ivareta nasjonal sikkerhet, og at det finnes kontrollinstanser – som EOS-utvalget – som skal motvirke misbruk.
– Skulle tingrettens dom bli stående, vil det svekke rettsvernet for alle i Norge. Derfor går vi videre for å få en grundigere rettslig avklaring, sier Sunde videre i pressemeldingen.
Daglig leder i stiftelsen, Kjersti Løken Stavrum, mener dommen ikke tar tilstrekkelig høyde for hvordan ny teknologi åpner for langt mer omfattende overvåking enn tidligere, særlig av kommunikasjon mellom journalister og deres kilder.
– Vi anker fordi vi mener at dommen har vesentlige svakheter og at den ikke går inn i de områdene vi er særlig opptatt av. Det gjelder forståelsen av journalistisk arbeidsmetode og de mulighetene ny teknologi gir for overvåking. Men først og fremst anker vi fordi saken er så prinsipielt viktig. Den må derfor vurderes av en høyere rettsinstans, sier Stavrum.
Les også: Regjeringen vil nekte innsyn i eget hus, men har innført full overvåkning av folket
Saken har fått bred støtte i presse-Norge. Både Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag har sluttet seg til søksmålet som partshjelpere.
Loven om tilrettelagt innhenting ble foreslått av Solberg-regjeringen (Høyre, FrP, KrF og Venstre) og vedtatt i 2020 med støtte fra Ap og Sp. Venstre tok dissens, og SV, Rødt og MDG gikk sterkt imot loven, med henvisning til risiko for masseovervåking og svekket personvern.
FrP, som i utgangspunktet støttet loven, har i ettertid uttrykt skepsis til omfanget av tilrettelagt innhenting. I en felles merknad med Venstre og SV i Stortingets justiskomité uttrykte de bekymring for at loven gir nærmest grenseløs mulighet for innsamling av opplysninger fra åpne kilder om norske borgeres aktivitet på internett. De mente også at personvernhensyn og rettssikkerhet var for svakt vurdert i lovarbeidet.
Anken markerer neste kapittel i en sak som vil få enorm betydning for forholdet mellom nasjonal sikkerhet og individets rettigheter i Norge.
Les også: Edward Snowden langer knallhardt ut mot ny norsk e-tjenestelov