Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Dagens stortingspolitikere er ikke hva de en gang var, og mange av dem mangler helt det moralske kompasset som den vanlige borger styrer etter.
Etter de siste årenes til dels alvorlige misligheter fra våre folkevalgte, har Regjeringen nå gått i panikk-modus; for nå ønsker nemlig justisminister Emilie Enger Mehl å «justere» offentlighets-loven og dermed frata både pressen og folk flest retten til innsyn i den offentlig saksbehandling.
At regjeringens nå ønsker å nekte innsyn i eget hus, men samtidig har innført full overvåkning av folket, både utfordrer og er direkte ødeleggende for de grunnleggende prinsippene om demokrati, personvern og rettferdighet.
Allerede i mars i år (2023) fikk regjeringspartiene med den selvfølgelige støtten fra Høyre, gjennomslag for et lovforslag som gir PST tilgang til å overvåke, lagre og analysere all data som ligger åpent på Internett i fem år.
Bare tre måneder senere, i juni 2023, ga Stortings-flertallet (Ap, Sp, Høyre, Frp og KrF) E-tjenesten tillatelse til å starte masse-overvåking i Norge. Dette gjelder i utgangspunktet for datatrafikk som går over landegrensen, men siden stort sett all datatrafikk går via utlandet, blir også helt vanlig kommunikasjon mellom norske borgere fanget opp og lagret i 18 måneder.
Også før det ble «lovlig», drev E-tjenesten med ulovlig overvåkning av norske borgere og allierte gjennom «XKEYSCORE», det globale overvåknings-nettverket til amerikanske NSA. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har også tidligere hatt tilgang til store mengder data om telefonsamtaler og internettbruk i Norge, uten rettslig grunnlag eller kontroll.
Men som vanlig når norske myndigheter tar seg til rette; ingen konsekvenser for noen av dem.
Offentlighets-loven som myndighetene nå forsøker å endre, regulerer hvilken informasjon som er offentlig tilgjengelig fra myndighetene og deres organer. Forslaget til endring av denne loven ble lagt fram i mars (2023), og høringsfristen gikk ut 5. juli (2023). Det kom inn over 3.000 høringssvar, og mange var heldigvis svært kritiske til forslaget.
Forslaget til endringer innebærer en betydelig begrensning i dagens innsyn. Blant annet organ-interne dokumenter ønsker man nå å kunne fjerne alle spor av fra postlister og dokumentoversikter. Dagens journalføring forteller nemlig at det har gått et brev fra X til Y med en overskrift. Selv om innholdet i brevet kan unndras, vil det likevel fremgå av postlisten at det har gått et brev fra en etat til en annen med et visst tema. Postlisten er derfor veldig viktig fordi man da i det minste vet hvilke saker man kan spørre om, selv om man ikke får lese alt.
Myndighetene prøver nå å tåkelegge dette systemet, for du kan ikke spørre om noe du ikke vet finnes, og resultatet av en lovendring vil dermed gjøre det lettere for dem å holde prosesser helt unna offentlighetens søkelys.
Noen saker som ikke ville nådd offentligheten hvis den foreslåtte lovendringen hadde vært gjeldende: (1) Avsløringen av 13.000 tilfeller av vold ved norske sykehjem. (2) Bakgrunnen for Korona-nedstengningen av Norge. (3) Lyd-filen som varslet politiet om terroren i Bærum. (4) NAV-saken. (5) Pendler-bolig avsløringene. (6) PST-sjefens ulovlige våpen.
Den foreslåtte lovendringen i offentlighetsloven vil være syretesten på våre politiske partiers demokratiske ståsted; om de velger å verne byråkratiet for innsyn, eller fortsatt vil gi innbyggerne rettigheter til å kontrollere makten.
Når det gjelder Regjeringen, så er det verdt å merke seg at i Hurdals-plattformen står det; «sikre at offentlighets-loven og prinsippet om mer offentlighet praktiseres i alle offentlige virksomheter». I Arbeiderpartiets eget program står det også at partiet «vil vurdere strengere sanksjoner ved brudd på offentlighets-loven».
Hvis Regjeringen velger å trumfe gjennom denne lovendringen, vil de møte seg selv i døren med et brak, og samtidig vise hele Norge hvor løgnaktige de er. Derfor tør de sannsynligvis ikke å innføre dette før valget i september, så man får håpe at de blir skikkelig grillet om denne saken i tiden fremover.
Demokrati, menneskerettigheter og rettferdighet er tydeligvis kun for festtaler, for norske myndigheter tar seg til rette. Se den den innførte overvåkningen av norske borgere, den foreslåtte lovendringen av offentlighets-loven og ikke minst Fosen-saken hvor de tapte både i Høyesterett og i Menneskeretts-domstolen, men de bryr seg overhodet ikke.
Norge begynner å bli mer og mer likt «1984» av George Orwell, og det er på høy tid at våre politikere blir skiftet ut, og makten ført tilbake til folket.