En 19-åring fra Karmøy fikk i fjor både bot og tre prikker på førerkortet etter at han ikke stanset ved et stoppskilt på E39 i Sveio i Vestland.
Stopp-skiltet dikterer at kjørende skal stanse helt opp før kjøring inn på kryssende veg eller før kryssing av planovergang, og at den kjørende har vikeplikt for kjørende trafikk i begge retninger på kryssende veg eller at den kjørende skal gi fri veg for sporvogn og jernbanetog på kryssende planovergang.
Det finnes omtrent 290 Stopp-skilt på norske veier i dag, ifølge Norsk veidatabank.
Den unge sjåføren hadde totalt ni prikker etter han unnlot å stoppe ved stopp-skiltet, og derfor mistet han førerkortet.
Dette ville ikke 19-åringen godta. Han tok saken til retten, med utgangspunkt i to forhold. Først grunnlaget for beslaget av førarkortet. Deretter selve forelegget.
Mannen fikk først støtte fra Haugaland og Sunnhordland tingrett. De slo fast at det ikke er grunnlag for å utstede prikker for ikke å stanse ved et slikt skilt.
Forelegget ble derimot stående.
19-åringens advokat, Ben Einar Grindhaug, mener lovverket er uklart og at det var nødvendig med en avklaring.
Stopp betyr stopp
Politiadvokat Sveinung Andersen i Sør-Vest Politidistrikt har sagt til NRK at de ikke var enig med konklusjonen fra tingretten, og at de derfor ville anke saken til lagmannsretten.
– Om lagmannsrett og eventuelt Høgsterett kommer til samme konklusjon, må vi justere praksisen, sa Andersen til NRK i januar.
Nå har lagmannsretten gjort det klart at stopp betyr stopp. De skriver blant annet:
«Når det i prikkbelastningsforskriften § 2 nr. 5 bokstav a er foreskrevet at «Overtredelse av vikepliktsregler a. etter trafikkskilt 202 «Vikeplikt» og 204 «Stopp»» skal gi prikkbelastning, fremstår det som en unaturlig fortolkning at ikke brudd på stoppskiltet i seg selv skal medføre prikkbelastning.»
Ekspertene er enige
Flere eksperter har uttalt til NRK at regelverket ikke er uklart.
– Forskriften om prikker er både firkantet og absolutt. Om reglene brytes, så skal man ha prikker, sier Jens Christian Riege, som er advokat i NAF.
– Dette er et ekstra krevende sted for trafikanter. Da har man plikt til å stoppe uansett, nettopp for å vere i stand til å stoppa om det skulle vere en situasjon. Det er en slags dobbel vikeplikt, sier Kristin Sandbu, høgskulelektor ved Politihøgskolen, som i mange år har undervist framtidige politibetjenter i trafikkjuss.