Dette er en kommentar.
Et leserinnlegg av Jon Hals i Kristiansund-avisa Tidens Krav om å fjerne skrikende og aggressive måker i byer og tettbygde områder, har skapt en storm av reaksjoner på avisens Facebook-side. Sinte lesere krever at forfatteren av innlegget fjernes fra Jordas overflate og ikke måkene, men det er også noen av de ca. 1000 personene på Facebook som har gitt tommel opp for forslaget til Hals.
Han viser i leserinnlegget til at det er blitt helt vanlig at måkene bygger reir på hustakene i tettsteder og byer, og at de driver med terrorangrep på folk som kommer i nærheten. Selv om måsen er rødlistet og fredet fordi antallet sies å være lavt, kryr det av måker bystrøkene langs kysten. Hals mener at myndighetene har latt seg forlede av fanatikere til vedta lover og regler som tar mer hensyn til måkene enn til mennesker. For å få bukt med problemet, må loven forandres. slik at man kan fjerne reir fra hustakene uten å få straff. Forfatteren skriver at han er klar over at innlegget vil provosere måkeelskerne, men at reaksjoner ikke vil frata ham nattesøvnen.
Og reaksjoner har han fått. Innlegget, som ble publisert 1. august, hadde den 4.august fått nesten 850 kommentarer på Facebook-siden til avisen der, som sagt, de fleste tar avstand fra forlaget til Hals. De mener blant annet at Hals mangler empati for måkene, at han hater måker og at måkene har like stor rett til å leve som menneskene.
Mange mener at forklaringen på at måkene søker inn til byene og bebygde strøk er at det ikke lenger er lov for fiskerne ute på sjøen å kaste fiskeavfall på sjøen. En av kommentatorene på Facebook påpeker at det bare er i havn og under land at det ikke er lov til å kaste fiskeavfall på sjøen. Hals mener det er trygge reirplasser på hustakene i byene som gjør at måkene hekker der, og det er nok av mat til måkene i naturen.
MENNESKENE ER PROBLEMET
Det er menneskene som er problemet og ikke måkene, mener mange, og at det derfor er menneskene som må bort, for menneskene er skadedyr og ikke måkene. Det er særlig kvinner som forsvarer måkene, og som skriver at det er menneskene som er en pest og en plage, og at måkehatet må ta slutt.
En av de mange kvinnene som har engasjert seg i saken skriver: ”Tenk om mennesker sultet, og de siste matutdelingene samlet tusen mennesker på ett sted. Ville vi da sagt: Se hvor mange mennesker det er, det er altfor mange av dem? Eller ville vi forstått at de er samlet fordi de mangler mat? Det er den samme logiske feilen som gjøres med måkene.” Og som en direkte kommentar til forfatteren av debattinnlegget skriver hun: «Ps! Historien viser at de som vil løse problemer ved å fjerne de svakeste, alltid sover godt.»
Ei anna kvinne kommer med denne salven: ”Måker og annet dyreliv har rett på livet, når ble mennesker guder og tror vi kan drepe alt vi mener ikke hører til her? For en utrolig ekkel og stygg tanke vi mennesker har fått. Usmakelig og rett og slett skammelig. Vi mennesker er ikke guder, er det noe vi er, så er det rotter. Vi er den eneste rasen i hele verden som har skakkjørt denne planeten, og vi fortsetter med det… at vi prøver å finne nye hjem på Mars. Hva faen har skjedd med menneskeheten?? Er til å bli kvalm av.»
Ei tredje kvinne er enig med Hals og skriver: «De hører ikke hjemme i byer og tettstrøk. Det er jo ute ved havet de trives og skal være. Men! Når havet ikke har nok mat, rømmer de til matfatet.»
Men det er ikke bare kvinner som ønsker menneskene og ikke måkene bort. En mann skriver: ”Vi er de eneste som ødelegger naturen og dri… i eget reir. Det er ikke måkene som plager menneskene. Det er menneskene som plager måkene og allverdens dyr, fugler, fisk og planter..” En annen mann skriver at det er forfatteren av debatt-innlegget som må bort, ikke måkene. En tredje er enig i dette og skriver at det er menneskene som må bort. Og ei kvinne skriver at hun håper at menneskeheten forsvinner, og at dyra tar over Kloden.
MÅKESPØRSMÅL TENNER FOLK
Variasjoner over disse temaene, om måkene eller menneskene må bort fra Jorda, går altså igjen i nesten 850 Facebook-kommentarer. Finnes det en annen sak som kan framkalle det samme verbale engasjementet her i landet? Det måtte i tilfelle være et krav om at bikkjer og biler må bort fra bymiljøene. Måker, bikkjer og biler er det som tenner opinionen her i landet til motstand, og det gjør også at Hals sitt håp om at et politisk parti vil ta opp det han kaller måkeplagen og foreslå oppheving måkefredningen, er utopisk.
Det er stor frykt i dette landet å bli kalt dyrehater, ja det er faktisk verre enn å bli kalt rasist, fordi en rasist kan jo elske dyr. Rasister elsker kanskje dyr i stedet for å like mennesker? Og elsker du for eksempel ikke hunder, er du ikke menneske, ifølge svært utbredte forestillinger idet norsk samfunnet. I likhet med ordskifter om rasisme og asylinnvandring er debatter om dyr styrt av følelser. De fleste debatter her i landet er jo nettopp styrt av folks følelser. Her er nok hovedforklaringen på det voldsomme nett-engasjementet som måkeinnlegget i Tidens Krav har forårsaket.
Og alle kan ha meninger om måker og gi uttrykk for det, fordi det krever ikke noe kunnskap om måker. Nordmenns forhold til natur og dyr er meget særegent, og fremmed for folk, kanskje med unntak av politisk korrekte bybeboere i land som USA, Storbritannia og Frankrike – Tyskland, der den politiske venstresiden står sterkt. En ting er imidlertid sikkert: Det er ikke i noen annet land enn i Norge at det hyper-naturromantiske diktet ”Du ska itte trø i graset” av Einar Skjæraasen kunne ha vært skrevet:
Du ska itte trø i graset
spede spira lyt få stå.
Mållaust liv har og e mening
Du lyt sjå og tenke på.
På Guds jord og i hass hage
Er du sjøl et lite strå.
Du ska itte røre reiret
reiret er ei lita seng.
Over tynne bån brer
erla ut sin varme veng.
Pipet i den minste strupe
skal bli til kvitring over eng.
.
Du ska itte sette snuru
når du sir et hara-spor.
Du skal sjå deg for og akte
alt som flyg og spring og gror.
Du er sjøl en liten vek en
du treng sjøl en storebror.
EN OVERTILPASNINGSDYKTIG FUGL
Det er likevel noen kjensgjerninger som man bør ha i mente når det gjelder måker. At måker blitt byfugler, er en realitet, særlig de siste 10 årene. Og det gjelder særlig småmåsen. Stormåsen – svartbak og gråmåse – holder seg fremdeles ute på sjøen, men jeg har i de siste årene sett svartbak midt i Oslo sentrum. Også i andre større byer, som Trondheim, er måsen ei plage der den svever tett over hodet på folk i bysentrum og forbereder seg på et stupangrep om den ser at noen holder et pølsebrød i handa eller at det er mat igjen på et bord i en av sommerens ute-serveringer.
Lettere tilgang på mat i byene enn ved sjøen er nok noe som trekker måker til byer og tettbygde strøk. Men det gjelder ikke alle, for det er fremdeles måker ved sjøen og ute i øyene langs kysten, der det knapt bor folk.
Trygge reirplasser er sikkert noe som trekker måker til tettbygde strøk. Der jeg bor, på Helgeland, er det mye villmink, og det er oter og ørn som ikke sier nei til et måltid med måse-egg. På hustak og i blomsterkasser i bystrøkene er måsene beskyttet mot slike eggerøvere. Men det er ikke bare pølsebrød og halvspiste iskremer som inngår i kosten til måsene. De ser ut til å være svært tilpasningsdyktige i matveien. Der det finnes grasmark i form av plener og hageområder i tettbygde strøk, viser egne observasjoner av hekkende småmåser i mitt nabolag at de henter maten sin i graset på bakken. Disse sjøfuglene har altså lagt om dietten sin fullstendig og livnærer seg av kryp på bakken, akkurat som skjæra og trosten.
Bortsett fra naturaliserte bymåker i storbyene, er måkene i tettbygde strøk for det meste rolige vesener. Mest aggressiv er måkene når eggene er klekket og måkeungene har kommet seg fra takene og ned på bakken. Da angriper de folk, som kommer i nærheten av ungene, med høy intensitet, og er man uheldig, får man en måkesjit i hodet eller på nesen. Ellers er måkene, som sagt, forholdsvis fredsommelige, men man kan jo stille seg spørsmål om meningen med å ta vare på og verne en sjøfugl som er blitt avhengig av det menneskelige by-livet og matrester, som kebab-brød, for å overleve.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
NRK-Dagsrevyen lirer av seg en harang av banaliteter