Hackerangrepene mot kjøle- og fryseanlegg i Europa kan være et forvarsel om noe langt mer alvorlig. I en ny BBC-reportasje advarer en tidligere britisk cybersikkerhetssjef om at kunstig intelligens og gamle sikkerhetshull kan gjøre det mulig å ramme store deler av samfunnet samtidig. Også sykehus, skoler og andre kritiske tjenester kan være sårbare.

Etter at hackere tok kontroll over kjøleanlegg i flere europeiske land og skrudde temperaturen opp til 50 grader, melder et langt mer alvorlig spørsmål seg: Hva skjer dersom lignende angrep rammer samfunnskritiske systemer?

I en omfattende videoreportasje fra BBC undersøker den britiske kringkasteren hvordan hackerne klarte å overta kjøleanleggene, hvem som kan stå bak, og hvorfor eksperter frykter at dette bare er begynnelsen.

Fant veien inn gjennom gamle passord

BBCs teknologijournalist Chris Vallance forteller at angrepene utnyttet kjente sikkerhetshull i to typer styringssystemer som brukes til å regulere temperaturen i kjøle- og fryseanlegg.

– Det skremmende er at det ikke er spesielt komplisert, sier han.

Enkelte av systemene hadde fortsatt fabrikkinnstilte passord som var offentlig tilgjengelige i brukerveiledninger på internett.

Hackerne kunne dermed bruke tilgjengelige søkeverktøy til å finne utsatte enheter, koble seg til og overta kontrollen.

Deretter kunne de skru opp temperaturen i kjøleanleggene til hele 50 grader.

Ved et supermarked utenfor Brussel måtte matvarer til en verdi av rundt 100.000 euro kastes. BBCs reporter Nick Beake viser frem store mengder iskrem, pizza og andre frysevarer som er blitt ødelagt.

Også i Norge har flere titalls kjøle- og fryseanlegg vært tilgjengelige på internett, enkelte med fabrikkinnstilte passord. To norske virksomheter er dessuten rammet av mulige hackerangrep.

Blodbanker og militærbaser

BBC forteller at rundt 40 supermarkeder i Belgia og Luxembourg ble rammet i den siste bølgen av angrep.

Lignende hendelser er registrert i Sverige, Irland, Nederland, Estland og Finland.

I Frankrike ble butikker utsatt for tilsvarende angrep i midten av oktober, der temperaturen i enkelte kjøleanlegg steg til 50 grader i løpet av natten.

Enda mer alvorlig er opplysningene om at flere regionale blodbanker i Frankrike også ble rammet.

Ifølge franske helsemyndigheter skal ingen blodprodukter ha blitt ødelagt, men hendelsene viser hvor sårbare også helsetjenester kan være.

BBC trekker dessuten frem en rekke feil ved kjøleanlegg på amerikanske militærbaser i begynnelsen av august.

Myndighetene undersøker om disse hendelsene kan ha sammenheng med angrepene i Europa.

Mistanker mot Russland og Iran

Hvem som står bak angrepene, er fortsatt uklart.

Ifølge BBC mener enkelte sikkerhetsselskaper at angrepene har kjennetegn som forbindes med russisktilknyttede hackergrupper.

Andre sikkerhetsselskaper har pekt mot iranske miljøer.

To russiske aktivistgrupper skal ha tatt på seg ansvaret, men meldingene ble senere slettet fra Telegram.

BBC understreker at slike påstander må behandles med forsiktighet. Hackergrupper kan ta på seg ansvaret for angrep de ikke har gjennomført, og det kan være vanskelig å fastslå hvem som faktisk står bak.

Frykter angrep mot hele samfunnet

Kieran Martin, tidligere leder for Storbritannias nasjonale cybersikkerhetssenter, mener angrepene avslører en langt større utfordring.

Han peker på at konsekvensene kan bli langt mer alvorlige dersom hackere retter seg mot andre digitale systemer som samfunnet er avhengig av.

Hva skjer dersom skoler mister systemene de bruker til å betale lærere, eller dersom sykehus ikke lenger kan registrere og prioritere pasienter?

Martin understreker at dette ikke betyr at vanlige kjøleskap i private hjem står overfor den samme risikoen. Angrepene har vært rettet mot industrielle styringssystemer.

Men han advarer om at samfunnet er blitt stadig mer avhengig av digitale løsninger som ikke alltid er tilstrekkelig sikret.

KI kan gjøre angrepene langt farligere

BBC undersøker også hvilken rolle kunstig intelligens kan få i fremtidige hackerangrep.

Cybersikkerhetsrådgiver Jake Moore i sikkerhetsselskapet ESET forklarer at KI kan brukes til å finne sikkerhetshull langt raskere enn mennesker.

– KI kan øke hastigheten på arbeidet med å finne sårbarheter. Det betyr at angrepene kan komme langt tidligere enn vi tidligere hadde forventet, sier Moore.

Han understreker samtidig at kunstig intelligens også kan brukes til å forsvare systemene mot angrep.

Det finnes ifølge BBC ingen indikasjoner på at KI ble brukt i de aktuelle kjøleskapangrepene.

Martin frykter likevel at kombinasjonen av gamle sikkerhetshull, fiendtlige stater og stadig kraftigere KI-verktøy kan få alvorlige konsekvenser.