Forbrukertilsynet har åpnet tilsynssak mot Telenor etter åpenhetsloven. Forfatter og menneskerettighetsaktivist Nicolai Prydz anklager den offentlig kontrollerte telegiganten for å ha holdt alvorlige menneskerettighetsbrudd i Myanmar utenfor sine redegjørelser gjennom fire år.
Nå krever han maksimal bot på 3,36 milliarder kroner.
Utleverte sensitive data til militærjuntaen
Det kommer frem i en pressemelding fra Prydz, som står bak boken «Forrådt av Norge» og lenge har arbeidet med å avdekke Telenors virksomhet under militærjuntaen i Myanmar.
Prydz sendte sin opprinnelige henvendelse til Forbrukertilsynet 28. juli. Den 26. oktober bekreftet tilsynet at det var opprettet en formell tilsynssak mot Telenor ASA.
I et nytt brev krever Prydz at selskapet pålegges å kartlegge konsekvensene av utleveringene av sensitive kundedata til militærregimet, og at tilsynet benytter den strengeste økonomiske reaksjonen lovverket åpner for.
Etter åpenhetsloven kan gjentatte brudd på informasjonspliktene medføre overtredelsesgebyr. En egen forskrift åpner for gebyr på inntil fire prosent av virksomhetens årsomsetning.
Prydz viser til at Telenor-konsernet i gjennomsnitt omsatte for rundt 84 milliarder kroner årlig fra 2022 til 2025. Fire prosent av dette tilsvarer 3,36 milliarder kroner.
Til sammenligning var det første overtredelsesgebyret Forbrukertilsynet ila etter åpenhetsloven, mot kleskjeden Lager 157, på 450.000 kroner.
Prydz mener imidlertid at Telenor-sakens alvor og omfang krever en helt annen reaksjon.
– Telenor var med og ba om denne loven. De vurderte selv at mennesker ville bli arrestert, og utleverte likevel informasjon til den brutale juntaen gjennom et helt år. Etterpå holdt de det skjult i fire år fremfor å ta ansvar for handlingene, sier Prydz i pressemeldingen.
Han mener selskapets økonomiske størrelse også må tas i betraktning.
– Da må reaksjonen stå i forhold til det som skjedde med menneskene i Myanmar, ikke til hva som er vanlig i en sak om klesbutikker. Telenor har betalt ut 65 milliarder i utbytte siden 2021. Ofrene har fått null.
Hevder Telenor har fortiet forholdene i fire år
Kjernen i den nye tilsynssaken er Telenors rapportering etter åpenhetsloven.
Ifølge Prydz nevner ikke selskapets redegjørelser for 2022, 2023, 2024 og 2025 utleveringene av kundedata til militærjuntaen, overføringen av sanksjonert overvåkingsutstyr eller konsekvensene for menneskene som ble rammet.
Dette til tross for at Telenor i samtlige redegjørelser erklærer at selskapet oppfyller lovens krav, hevder han.
Åpenhetsloven pålegger større virksomheter å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og redegjøre for hvordan de håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold.
Prydz mener derfor at Telenor ikke kan unnlate å omtale forholdene i Myanmar bare fordi selskapet har solgt seg ut av landet.
Han viser også til at Telenor allerede i mars 2020 sluttet seg til Koalisjonen for ansvarlig næringsliv, som arbeidet for innføringen av åpenhetsloven.
Les også: Prydz krever utskiftninger etter habilitetssaken: – Handler om tillit
Kjente til risikoen for arrestasjoner
Bakgrunnen er NRKs omfattende avsløringer fra 2025 om Telenors utlevering av sensitive teledata til militærjuntaen etter kuppet i februar 2021. Interne dokumenter viste at rundt 1300 mobilkunder fikk trafikkdata utlevert eller telefonene sine blokkert etter krav fra regimet.
For 536 mobilnumre hadde Telenor selv vurdert at utleveringene medførte stor fare for at de berørte ville bli arrestert.
Likevel ble opplysningene overlevert.
Telenor har tidligere forklart at selskapet sto overfor en svært krevende situasjon, og at det å nekte militærets ordre kunne sette selskapets ansatte i livsfare.
I september ble saken ytterligere skjerpet da Kripos og PST siktet Telenor ASA for henholdsvis medvirkning til forbrytelse mot menneskeheten og brudd på sanksjonslovgivningen.
Kripos etterforsker selskapets utleveringer av kundedata til militærregimet, mens PST undersøker om salget av Myanmar-virksomheten omfattet sanksjonert overvåkingsutstyr uten nødvendig tillatelse.
Les også: Nytt slag for Telenor: Retten åpner for gigantsøksmål
Over 1250 ofre og etterlatte krever erstatning
Som iNyheter tidligere har omtalt, åpnet Asker og Bærum tingrett i september for et gruppesøksmål fra minst 1253 tidligere kunder og etterlatte i Myanmar. Søksmålet kan omfatte erstatningskrav på rundt 125 millioner kroner.
Telenor har bestridt erstatningsansvaret og anket beslutningen om å tillate gruppesøksmålet.
Samtidig konkluderte Norges OECD-kontaktpunkt i desember 2025 med at Telenor ikke hadde gjennomført tilstrekkelige løpende aktsomhetsvurderinger av menneskerettighetsrisikoen i forbindelse med uttrekkingen fra Myanmar.
Kontaktpunktet kritiserte blant annet at selskapet systematisk hadde prioritert sikkerheten til egne ansatte fremfor andre berørte grupper.
Telenor har erklært seg uenig i flere av konklusjonene.
Prydz mener de mange prosessene understreker behovet for at Forbrukertilsynet nå griper inn.
Les også: Da Telenor-klagen kunne hindre skade, ville ikke selskapet møte til dialog
Forbrukertilsynet bekrefter tilsynssak
I et brev til Prydz datert 26. oktober bekrefter seniorrådgiver Julie Nilsen Ødegaard at Forbrukertilsynet har besluttet å undersøke forholdene nærmere.
– Dette betyr at vi har opprettet en tilsynssak, skriver hun.
Tilsynet opplyser at det blant annet vil vurdere hvilke forhold som skal undersøkes, hvilke opplysninger det trenger, og hvilke virkemidler som eventuelt skal benyttes. Forbrukertilsynet viser samtidig til at det kan gi pålegg og benytte tvangsmulkt samt ilegge overtredelsesgebyr ved gjentatte brudd på bestemte informasjonsplikter.
Tilsynet presiserer imidlertid at det ikke kan ilegge gebyr for mangelfulle aktsomhetsvurderinger eller for innholdet og kvaliteten på informasjonen som gis.
Prydz bestrider denne avgrensningen og mener unnlatelsene i Telenors redegjørelser må få konsekvenser. Han har samlet dokumentasjonen og de ulike sakene mot Telenor på sin egen nettside.
Telenor har tidligere avvist flere av anklagene knyttet til håndteringen av Myanmar-saken. Selskapet har blant annet vist til hensynet til de ansattes sikkerhet under militærregimet. Det foreligger foreløpig ikke noe kjent svar fra Telenor på Prydz’ nye krav om milliardbot.
Les også: Var «åpenbart inhabil» i Telenor-saken – UD gjorde ingen konkret vurdering før oppnevningen