Torsdag 4. desember publiserte Det hvite hus en ny National Security Strategy – den første under Donald Trumps andre presidentperiode.

Dokumentet er omfattende, selvbevisst og markant annerledes enn andre amerikanske strategier siden den kalde krigen. Der tidligere administrasjoner har understreket globalt engasjement, universelle verdier og et nesten ubegrenset amerikansk ansvar, setter den nye strategien et helt annet premiss: USA skal først og fremst ivareta egne interesser, redusere globale byrder og gjenoppbygge nasjonal styrke hjemme.

Dokumentet er slik sett i samsvar med Trumps budskap siden 2017.

Strategien er bygget på en vurdering av at amerikansk makt ble brukt feil etter Sovjetunionens fall. «Amerikanske strategier siden slutten av Den kalde krigen har kommer kort – de har vært ønskelister», heter det i dokumentet, som hevder at amerikanske eliter forsøkte å opprettholde «permanent amerikansk dominans av hele verden», en ambisjon som både var urealistisk og skadelig for USAs evne til faktisk å beskytte egne borgere og interesser.

Den nye kursen presenteres som en nødvendig korreksjon.

Et oppgjør med globalismen

Dokumentet legger spesielt vekt på feilslått globalisering, outsourcing av industri og en utenrikspolitikk løsrevet fra nasjonalt selvstyre. Elitene skal ha «overvurdert Amerikas evne til å finansiere samtidig en massiv velferdsstat og et massivt militært, diplomatisk, etterretnings- og bistandskompleks» og samtidig tillatt allierte å skyve byrdene over på USA.

Et hovedargument er at USA må slutte å definere alt som en del av egen nasjonale interesse. «Å fokusere på alt er å fokusere på ingenting», slår strategien fast. Derfor skal utenrikspolitikken igjen handle om noen få, klart definerte mål – ikke om demokratisering, institusjonsbygging eller langsiktige sosiale reformprosjekter internasjonalt.

Hva USA ønsker: Suverene stater, sterke grenser, industri og energi

Strategien definerer hva USA vil: Overlevelsen av USA som en trygg og suveren republikk med kontroll over grenser, migrasjon, økonomi og kritiske infrastrukturer. USA vil ha «verdens mest robuste industrielle base», en «mektig og teknologisk avansert militærmakt» og et energisystem som gjør landet uavhengig av andre. På kultursiden er målet å gjenreise det som kalles «amerikansk åndelig og kulturell helse».

Migrasjon er et hovedtema. Dokumentet slår fast at «eraen med masseinnvandring er over». Hvem et land slipper inn, og i hvilke mengder, vil «uunngåelig definere fremtiden til en nasjon». Grensene skal forsvares ikke bare mot ulovlig migrasjon, men også mot narkotikasmugling, menneskehandel og utenlandske påvirkningsoperasjoner.

Nasjonalstaten først

Flere av prinsippene markerer en tydelig endring i amerikansk retorikk og praksis siden andre verdenskrig

Ikke-intervensjon som utgangspunkt: USA skal ha en høy terskel for å gripe inn militært og ikke forsøke å omforme andre land sosialt eller politisk.

Nasjonalstatens primære rolle: «Verdens grunnleggende politiske enhet er og vil forbli nasjonalstaten», heter det. USA erkjenner at alle land setter sine egne interesser først, og forventer at andre aksepterer at USA gjør det samme.

Rettferdighet og byrdefordeling: Allierte skal «betale langt mer for sin egen forsvarsevne». Trumps krav om at NATO-land skal bruke 5 prosent av BNP på forsvar løftes frem som ny standard.

Kompetanse og meritokrati: Dokumentet knytter nasjonal sikkerhet til avvikling av det det kaller radikale ideologier og gjeninnføring av meritokrati og faglig kompetanse som styringsprinsipp. DEI (mangfoldspolitikk) nevnes eksplisitt som uønsket politik

Region for region: tydelig reprioritering

Den mest konkrete delen av dokumentet er den regionale gjennomgangen, som viser hvordan USA vil omstille sin globale tilstedeværelse.

Den vestlige halvkule: Et nytt «Trump-vedlegg» til Monroe-doktrinen

USA vil igjen håndheve Monroe-doktrinen som prinsipp, forsterket med et nytt «Trump-vedlegg». Det innebærer at fremmede makter ikke skal kunne kjøpe, kontrollere eller etablere strategiske posisjoner i Nord- eller Sør-Amerika. Dokumentet peker særlig på kinesiske investeringer i havner og infrastruktur. USA varsler også økt militær innsats mot karteller og menneskesmugling og større press på regionale partnere for å redusere migrasjon.

Fakta: Hva var Monroe-doktrinen

Monroe-doktrinen, formulert av president James Monroe i 1823, var et grunnleggende amerikansk prinsipp som slo fast at europeiske makter ikke skulle kolonisere eller blande seg i statene på den vestlige halvkule. Til gjengjeld lovet USA å ikke gripe inn i europeiske anliggender. Doktrinen gjorde dermed Nord- og Sør-Amerika til et område der USA forbeholdt seg retten til å motsette seg utenlandsk innflytelse. Trumps nye «korollarium» innebærer en modernisering av dette prinsippet: ikke kolonier, men utenlandsk eierskap av havner, baser, infrastruktur og kritiske ressurser anses nå som uakseptabelt.

Asia: Økonomisk maktkamp og avskrekking mot Kina

Asia omtales som det viktigste geopolitiske og økonomiske området for fremtiden. USA vil «vinne det økonomiske århundret» ved å gjenopprette handelsbalansen, beskytte egen industri, motvirke kinesisk teknologityveri og reorganisere globale forsyningskjeder.

Samtidig skal USA investere massivt i avskrekking for å forhindre krig, særlig om Taiwan. USA slår fast at det ikke støtter noen ensidig endring av status quo i Taiwan-stredet. Sør-Kinahavet trekkes frem som en kritisk arena hvor USA vil hindre at en enkelt makt kan dominere og kontrollere fri ferdsel.

Allierte skal ta en større byrde også i Asia

Europa: Migrasjon, fødselstall og politisk stagnasjon

Strategien omtaler Europa i uventet skarpe ordelag. Kontinentet beskrives som rammet av «sivilisasjonens utvisking» gjennom lave fødselstall, høy migrasjon, sensur, EU-byråkrati og svekket nasjonal identitet. Europa anklages for ikke å ta ansvar for egen sikkerhet.

For USA er det viktigste å gjenopprette strategisk stabilitet og unngå eskalering i Ukraina-krigen. Dokumentet argumenterer for en rask avslutning av krigen, både for å hindre opptrapping og for å stabilisere europeisk økonomi. USA ønsker fortsatt et sterkt transatlantisk samarbeid, men forventer at europeerne «står på egne ben» og bidrar langt mer økonomisk og militært.

iNyheter vil utdype punktene om Europa i en egen artikkel.

Midtøsten: Fra konflikter til investeringer

Strategien hevder at Midtøsten ikke lenger skal dominere amerikansk utenrikspolitikk slik regionen gjorde i femti år. Energiuavhengighet og redusert konfliktnivå gjør at USA vil skifte fokus. Iran beskrives som svekket etter israelske og amerikanske aksjoner. Abraham-avtalene fremheves som en hjørnestein for videre stabilisering.

USA skal fortsatt sikre at viktige sjøruter holdes åpne og at Israel forblir trygt, men unngå nye «forever wars» og omfattende nasjonsbyggingsprosjekter.

Afrika: fra bistand til investering

USA vil bevege seg bort fra bistandsmodellen og heller satse på strategiske investeringer, særlig i energi og kritiske mineraler. Land som viser evne og vilje til økonomisk åpning skal prioriteres. Langvarig amerikansk militær tilstedeværelse skal unngås.

Hovedbudskap: USA trekker seg ikke tilbake, men omstiller modellen

Den nye sikkerhetsstrategien er ifølge en utleggelse ikke isolasjonistisk, men selektiv. USA signaliserer at landet fortsatt vil være den mektigste globale aktøren, men uten å bære byrdene for hele verdensordenen. Hovedlinjen er at USA kun skal engasjere seg der landets egne, konkrete interesser står på spill, og at økonomisk styrke, teknologisk kapasitet, energi og industri står like sentralt som militær makt.