Dette er en kommentar.
Det har tatt Donald Trump mer enn 24 timer å få en slutt på krigen i Ukraina. Men nå har han etter sigende gitt president Volodymyr Zelenskyj en uke på å si ja til en 28. punkts plan for fred. Vil Trump lykkes?
Zelenskyj fikk planen overlevert på torsdag. Den er allerede lekket i full tekst. Fra europeiske ledere omtales den som en «kapitulasjon». Og det er det på mange måter.
Men planen er realistisk, i den forstand at styrkeforholdet målt i «vilje» mellom Russland og dets motstandere i Ukraina/Vesten tilsier at en kapitulasjon vil måtte komme før eller siden uansett. USA vil således heller rive plasteret av raskt enn sakte.
Planen er et surt, surt eple å bite i for ukrainerne. De mister territorium, USA anerkjenner at Russland annekterer Donetsk, Luhansk og Krim. De må frasi seg ambisjonen om Nato-medlemskap. Får begrensninger på egne militære styrker. Kan ikke ha Nato-tropper stasjoner på ukrainsk territorium.
I tillegg må de akseptere symbolske ettergivelser på russisk spåk, en russisk-ortodoks kirke og «anti-nazi-symbolikk».
Det Russland må gi etter på er føringer på hvordan deres «frosne» finansielle eiendeler i utlandet skal brukes samt krav om at ikke-angreps klausuler bygges inn i grunnloven.
USA gir seg selv en meget fordelaktig rolle i dokumentet som er lekket. De planter seg solid inn i utvinning av ressurser både i Ukraina og i Russland, samt i styringen av «investeringene» som skal brukes i gjenoppbygging.
Det er slik sett en «typisk» Trump-plan.
Den amerikanske presidenten har siden februar gjort flere fremstøt i retning fredsutkast. Men han har gitt etter i møte med europeiske og ukrainske protester og sabotasje mot det de oppfatter som ettergivenhet for russiske krav.
Om noe er denne 28. punktsplanen enda mer i overenstemmelse med det Vladimir Putin har indikert han kan gå med på. Russland får praktisk talt alt de vil. Her er det å påpeke at hvis man legger til grunn europeiske lederes påstander om hva Putin vil, altså ta hele Ukraina og invadere videre i Nato-land, så får han slett ikke det han vil. For rest-Ukrainas selvstendighet vil bestå.
Hvis Trump nå virkelig setter hardt mot hardt mot både den ukrainske klikken rundt Zelenskyj og mot europeiske ledere, vil han få det som han vil. Men da må han true med å kutte all hjelp til Ukraina om de ikke gir etter. Det har vært min kritikk tidligere, at Trump har vinglet.
Det er bare mot Ukraina (og Europa) at Trump har noen pressmidler. For Putin er krigen eksistensiell, og knapt noe middel finnes som Trump kan presse ham med for å gå med på en fred uten de essensielle betingelsene om et nøytralt Ukraina utenfor Nato.
Vestens tabbe
Denne fredsplanen er som sagt en bitter pille å svelge for Zelenskyj og hans folk. Sett i ettertid kunne de fått en mye bedre (mindre dårlig) avtale i desember 2021, før krigen brøt ut med den russiske invasjonen 22. februar 2022. Den gang var kravet mor Ukraina fra Outin i hovedsak å frasi seg ambisjonen om Nato-medlemsskap, altså nøytralitet. Det sa også USA (den gang) og Europa/Nato kategorisk nei til.
Nå må Ukraina/Vesten godta det, og mye mer til. I tillegg er mye land tapt, hundretusenvis av ukrainere drept eller skadd, og mye infrastruktur lagt i ruiner. Ja, det er en form for kapitulasjon. For krigen er i praksis tapt.
Vesten, både ledere og i mediene/opinion. har mye «skyld» i denne kapitulasjonen. Vi oppmuntret Ukraina til å kreve Nato-medlemskap. Russland skulle ikke diktere hvem som kunne bli med i Nato, ble det sagt. Det kunne hvert land selv bestemme.
Angivelig.
Men realpolitikk lar seg ikke forme etter moral, prinsipper og ønsker. Russland oppfatter Nato som en trussel, og Nato i Ukraina, er som russiske baser på Cuba eller kinesiske i Mexico er det for USA. Uakseptabelt. En trussel. Man må ta hensyn til naboers trusselopplevelse. Hvis ikke, er det en pris å betale.
Den prisen har Ukraina betalt, og vil fortsette å betale for. Skaden som er skjedd for resten av Europa, for deres illusjoner, er til sammenlikning liten.
Joe Bidens USA og Europa har forledet ukrainerne til å tro vi «har ryggen» deres. Slik vi i sin tid også forledet afghanere til å alliere seg med med oss mot Taliban. Til slutt mister vi interessen, fordi viljen aldri var like stor som ordene vi bruker. Vi er blitt en floskelkultur.
Les også: Lurås før Zelenskyj-møtet: – Vesten har hatt floskler som strategi (+)
Det Trumps forhandler Steve Witkoff har lagt på bordet er ikke veldig annerledes enn det som ville blitt presset frem etter ytterligere flere måneder med krig. Det går sakte, men likevel sikkert i en retning på slagmarken: Russland vinner frem. Om ett års tid, ville de trolig klart å erobre resten av Donetsk også. I denne avtale må Ukraina overgi det uten kamp.
Klarer europeiske ledere nok en gang å sabotere planen, slik de gjorde i april, og forsøkte igjen i august etter møtet mellom Trump og Putin i Alaska? Espen Barth Eide ønsker det.
– Det er urimelig å kreve at Ukraina skal gi fra seg områder, skriver Eide i en melding til VG.
Han lever, som så ofte før, i en fantasiverden.
Utfra signalene å dømme, er resten av europeerbe mindre selvsikre denne gang. Det har gått opp for dem at det er tungt å betale for krigen uten at USA tar halve regningen. Russland har vist at de kan drive hybridkrig som virkelig rammer, Og ikke minst taper Ukraina på bakken og sender sine unge menn til Europa for asyl, snarere enn til fronten der det mangler soldater.
Og Zelenskyjs «regime» avsløres som korrupt.
Jo, det protesteres. Barth Eide er nevnt. Og ikke minst kommer det klynk fra EUs «utenrikssjef», den estiste lettvekteren Kaja Kallas. Men det er egentlig bare mumling. Jeg tror de strengt tatt har innsett realitene litt mer: Denne krigen har de ikke vilje til å vinne gjennom sin stedfortreder i Ukraina.
Og da er krigen tapt.
Det er en tragisk krig. Uendelig mange liv er ødelagt på begge sider. Og nå, for Ukraina, med et utfall verre enn om de hadde akseptert betingelsene før krigen startet, eller også da forhandlingene var nær enighet på våren 2022 før Boris Johnsons famøse overtalelse i Kyiv.
Les også: Faktasjekk: Er det en «røverhistorie» at Boris Johnson overtalte Zelenskyj til å fortsette krigen?
Det er aldri lett for en leder å akseptere de facto kapitulasjon. Og Zelenskyj og hans folk har nok personlig ambivalens med å få til en fred. I planen til Trump skal det holdes valg i Ukraina innen 100 dager fra avtalen er i boks. Ikke alle rundt Zelenskyj er nok komfortable med et demokratisk valg, og med det med mulig nye makthavere som vil gå korrupsjon under krigen enda tettere i sømmene.
Krig gir alltid krigsprofitører, og de vil «frykte» en fred. Det må også ligge klart for europeerne når de nå skal avgjøre hvorvidt de vil jobbe med eller jobbe mot Trump for å skape enighet. Det kan være at Zelenskyj tenker mer på seg selv, enn på det ukrainske folk.
Det er nok punkter i planen som heller ikke Putin er helt fornøyd med. Det stilles krav til at ikke-angrep mot Ukraina og Nato skal inn i grunnloven, og det er nok ikke helt greit at de frosne russiske midlene ikke frigis.
Men noe må også Putin se ut som han gir opp, ellers blir det helt umulig for Zelenskyj å si ja. Og akkurat det tror jeg Putin forstår. Han er en mann med teft for makt, og maktens begrensninger.
Trumps frist til Zelenskyj på en uke er kort tid. Men samtidig gir hastverket mening. Jo mer denne planen får tid til å synke inn, desto vanskeligere blir det å si ja. Desto mer sabotasje kan europeiske ledere lage.
Det er en kapitulasjon. Og dermed må Trump også være nådeløs i sitt press mot Zelenskyj og Europa.
For vingler Trump igjen, vil de stikke kjepper i hjulene for nok et initiativ.
Og da vil krigen fortsette: Mot ukrainsk kapitulasjon på slagmarken.
Det er bedre å gjøre det på papir.