For noen er det slutten på julen og pynten pakkes inn. Men hvor mange vet hva det egentlig er for en dag?
Helligtrekongersdag, 6. januar, er en av kirkens eldste høytidsdager. Opprinnelig var det dagen for Jesu fødsel, noe det fortsatt er i ortodokse samfunn, skriver Den norske kirke.
Da Jesu fødselsdag i vest ble flyttet til 25. desember, ble 6. januar til trettende dag jul, og dagen ble knyttet til vismennene fra Østerland som kom til Jesusbarnet med sine gaver.
De hellige tre konger er tre vismenn som ifølge kristen tradisjon kom fra øst med gaver for å tilbe Jesusbarnet. Gavene var gull, røkelse og myrra.
I 1582 bestemte pave Gregor 8 at skulle innføres en ny kalender (som fikk navnet den gregorianske) til erstatning for den julianske kalenderen som ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr. For å få orden på tidsregningen måtte en hoppe over 13 dager. Men de fleste ortodokse kirkene beholdt den julianske kalenderen. Derfor feirer de jul 13 dager etter Vestkirken.
Kongen i København at Danmark/Norge skulle gå over til den gregorianske kalenderen i 1700. Men dagen fortsatte som offisiell helligdag inntil 1770 da man halverte antall festdager.
Dagen, som vi kjenner som trettende dag jul, feieres fortsatt i katolske land.
Symbol på inkludering
«I kristen tradisjon representerer de hellige tre konger fremmede folkeslags og kanskje også visdommens hyllest av Jesus», skriver Store norske leksikon.
De hellige tre konger var ikke jøder. Og det at noen av de aller første som kom for å tilbe Jesus ikke var jøder, fikk en stor betydning for den tidligste kirken, ifølge Den norske kirke.
Videre skriver de:
Bibelen forteller at noen vismenn fra Østen kom til Jerusalem og spurte «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» (Kapittel 2 i Matteusevangeliet) Det står ikke noe om at det var tre av dem eller noe om deres navn. Historien om at de skulle hete Caspar, Melchior og Balthazar, kjenner man først fra det 11. århundre.
Mye legendestoff har vært lagt til den opprinnelige bibelske fortellingen om de vise menn. Men det er en ting som binder det hele sammen: Nemlig understrekningen av at noen av de aller første som kom for å tilbe Jesus, ikke var jøder. Det fikk stor betydning for den tidligste kirken. Her hadde man en fortelling som gjorde det tydelig at Det gamle testamentes Gud – Israels Gud – hadde sendt sin sønn til alle folkeslag, ikke bare til jødene. Dette viser at budskapet om Jesus gjelder alle uansett nasjonalitet, status og rang.
iNyheter ønsker alle en riktig god Helligtrekongersdag.
Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 eller bank 1506.80.92768
Norske islamister mener Shabana Rehmans død er guds straff: – Hun hånet Allah