Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), bestilt av Fremskrittspartiet, viser at innvandrere fra Storbritannia, India og Danmark bidrar mest, og at innvandrere fra Syria, Ukraina og Somalia bidrar minst til den norske statskassa

Tallene viser at innvandrere samlet sett bidrar positivt til økonomien, med rundt 45.000 kroner i netto bidrag per husholdning årlig. Samtidig trekkes det fram at ikke-vestlige innvandrere samlet koster staten om lag fire milliarder kroner i året.

Enorme kostnader

Frps Erlend Wiborg mener dette viser at dagens politikk ikke er bærekraftig.
– Dette er enorme kostnader som skyves over på folk i jobb, sier han til Nettavisen.

Han tar til orde for å stramme inn asylpolitikken og redusere ytelser, og mener integreringen har feilet for flere grupper. Tallene viser store forskjeller mellom landgrupper, og at mange – særlig fra Europa – bidrar betydelig mer i skatt enn de mottar i ytelser.

Erkjenner utfordringer

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng erkjenner utfordringer i systemet, men peker samtidig på strukturelle forklaringer.

– Det har vært et problem i Norge at ytelsene er for høye, sier hun, og understreker behovet for at flere kommer i arbeid. Samtidig viser hun til at botid, språk og bakgrunn påvirker hvor raskt folk kommer i jobb – særlig for flyktninger fra krigsområder.

Får kjeft av MDG

Fra Miljøpartiet De Grønne kommer det tydelig kritikk av Frps bruk av tallene. Partiets Julie Stuestøl mener konklusjonene blir for enkle.

– Frps svar er å sende de som flykter hit ut i fattigdom, sier hun til Nettavisen.

Hun advarer mot at kutt i ytelser kan ramme barn og svekke integreringen, og peker på at mange flyktninger er i utdanning eller fortsatt i etableringsfasen.