Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Ap er samlet for å hylle seg selv på landsmøtet og partileder Støre møtes med stående applaus og hyllest, og står der med tårer i øynene. Og i sin tale til landsmøtet hyller han sin politikk og forteller hvor enorme ting han har klart å oppnå i sin tid som regjeringssjef.

Han sammenligner Ap med et gammelt ekteskap, der man ikke må gi opp når det kommer motgang, men må være tålmodig og holde ut i både gode og onde dager. I mine øyne ville en mye bedre allegori være et ekteskap der ektefellene er helt oppgitt og utslitt og er på randen av skilsmisse om ikke noe dramatisk skjer.

Jonas Gahr Støre har snakketøy som en smørsanger som forfører lytterne med smektende stemme og kjærlige løfter. Mens alle vet at det kun dreier seg om tomme ord og falsk fasade.

Støre må være den eneste politikeren som klarer å få det til at Aps strømpolitikk er en fabelaktig god løsning på folks strømutgifter. Ja, mannen har faktisk stått helt skamløst i tidligere intervjuer og påstått at Ap har løst folks problemer med å betale strømregninger som for mange er opp til fem ganger så store som det de pleier å få.

I mine øyne er dette nærmest en hån mot folk som ender opp som sosialklienter pga. økningen i strømregningen, men også den enorme prisstigningen på alle andre områder fordi strømutgiftene har steget enormt i alle ledd i samfunnet. For ikke å snakke om bensinprisene, som har steget til høyder ingen av oss hadde trodd for få år siden. En vanlig dag, må man gjerne ut med 25 kr literen for 95 oktan.

Det må betegnes som snakk for døve ører når Støre forsøker å fremsnakke alle de gode tiltakene Ap har gjennomført i regjeringsposisjon, og skryter av det som betegnes som tidenes beste lønnsoppgjør. Det hjelper bare så utrolig lite når absolutt alle små økninger her og der spises opp, og mer til, av den enorme prisstigningen.

Men fatter Gahr Støre dette? Og skjønner han at det hjelper så utrolig lite å bøte på prisstigningen med småpenger, når det folk vil høre er at han skal gjøre noe virkelig virkningsfullt med strømprisen? Det er tilnærmelsesvis «gratis» å produsere strøm i Norge, men pga. politikernes svik mot sine egne velgere, blir vi tvunget til å betale den samme skyhøye strømprisen som resten av Europa.

Det virker som det nærmest bare er Trond Giske av dagens aktive Ap-politikere som har god nok politisk teft til å innse at det overhodet ikke hjelper med alle mulige politiske tiltak, så lenge regjeringen ikke setter strømprisen på dagsordenen og kommer med tiltak som virkelig monner.

Men tatt i betraktning det dårlige forholdet mellom Støre og Giske, ville det være et politisk nederlag for Støre å innrømme at Giske faktisk har rett i sin politiske analyse, og påpeker noe som burde vært opplagt for enhver politiker som setter sine egne velgere over sine ambisjoner om å være en Europa-politiker. Giske skjønner noe som Støre ikke fatter: Skal Ap klare å komme opp fra den politiske hengemyra de har havnet i, med målinger rundt 16-17%, må de gjøre noe drastisk med strømprisene.

I en kronikk av Gerd Liv Valla og Trygve Tamburstuen, to virkelige veteraner i fagbevegelsen og Ap, får Gahr Støre hele oppskriften på hva som skal til for å skaffe nordmenn strømpriser som er til å leve med, og som ikke skaper en flom av nye sosialklienter og fattige. Men vil europolitikeren Støre lytte til dette, eller vil han heller tviholde at det overhodet ikke på påvirker de norske strømprisene at vi selger strøm til Europa og har tilpasset vårt prisnivå til de europeiske strømprisene? Skjønner han virkelig ikke at folk ikke går på denne bløffen?

Det hjelper lite med «kosmetiske» forbedringer på områder som ikke betyr særlig mye i dagens situasjon. Og det burde være en meget fattig trøst at partiet ser en ørliten bedring i støtten fra velgerne. Det er ganske naturlig at den begeistringen partiet forsøker å skape rundt de nye nestlederne og at delegatene gjør alt hva de kan for å klappe og hylle, og at Støre står der rørt med tårer i øynene gir litt oppsving. Men det er garantert midlertidig. Det er det politiske håndverket som teller til syvende og siste!

Tidligere i vinter hevdet Støre at hans regjering vil gå inn i historien som en regjering som forstår sin samtid og som setter inn de tiltakene som trengs i vår tid. Når en statsminister som har kjørt sitt eget parti i grøfta virkelig kan påstå noe slikt, så vil jeg ikke nøle med å kalle det for politisk analfabetisme.