Batteriselskapet Morrow Batteries har begjært oppbud. Dermed kollapser en av de mest profilerte norske industrisatsingene de siste årene – etter massiv politisk støtte, milliardløfter og gjentatte offentlige redningspakker.

Det bekrefter selskapet selv i en pressemelding.

– Nå må vi lære av dette, og ikke la politikere satse skattepenger på å prøve å velge vinneraksjer, sier Sløseriombudsmannen til iNyheter.

Fikk milliardstøtte fra staten

Morrow skulle produsere litium-ion-batterier i stor skala ved fabrikken i Arendal. Batteriene var primært rettet mot energilagring, elektriske kjøretøy og tungindustri, og selskapet hadde ambisjoner om å bli en sentral europeisk leverandør.

Selskapet opplyser at styret har besluttet å begjære oppbud etter at man ikke lyktes med å sikre videre finansiering.

Morrow ble løftet frem som et symbol på det grønne industriskiftet i Norge. Finansieringen rettet seg i stor grad på støtte fra både staten, fylkespolitikere, offentlig eid virksomhet og enkelte private industrielle aktører.

Bare gjennom Innovasjon Norge fikk selskapet innvilget over 2,3 milliarder kroner i lån og støtteordninger. I tillegg kommer investeringer og eksponering gjennom statlige og offentlig eide aktører som Nysnø, Siva og kraftkonsern med offentlig eierskap.

Samlet innebærer det at det offentlige har hatt milliardeksponering mot batterifabrikken. Nå er satsingen over – under halvannet år etter den siste store statlige redningspakken.

Så sent som i desember 2024 fikk Morrow innvilget et lån på 1,5 milliarder kroner fra Innovasjon Norge, omtalt som avgjørende for selskapets videre drift. Ifølge Renewables Now beskrev selskapets ledelse støtten som forskjellen på å «eksistere eller ikke eksistere».

Selskapet hadde over tid hentet inn store summer, inkludert private investorer som ABB og Siemens. Morrow ble spesielt brukt som politisk eksempel på hvordan Norges offentlige sektor skulle bygge nye grønne eksportnæringer etter oljealderen.

Les også: Inhabil veisjef kobles til milliongevinst etter Morrow-etableringen

Når staten blir industripekulant

Satsingen i Arendal ble omtalt som en norsk industrisatsing i milliardklassen. Fabrikken skulle på sikt produsere batterier til både energilagring og tungindustri.

Men batterimarkedet internasjonalt har de siste årene vært preget av hard konkurranse, høye kostnader og sviktende lønnsomhet. Flere europeiske batteriselskaper har slitt tungt, som blant annet svenske Northvolt.

Prosjektet ble lansert med stor politisk entusiasme, samtidig som myndighetene argumenterte for at Norge måtte bygge opp nye grønne næringer raskt.

Kritikere har imidlertid over tid stilt spørsmål ved hvor bærekraftig flere av de sterkt subsidierte batterisatsingene egentlig var – særlig i møte med kinesisk konkurranse og et internasjonalt marked preget av overkapasitet og fallende marginer.

Les også: Arendal blør penger på Morrow: – Vi har tapt alt

Blant kritikerne er Sløseriombudsmannen, som mener konkursen viser problemene med at politikere forsøker å styre frem nye industrisatsinger med offentlige penger.

– Dette var håpløst fra første stund. Nå må vi lære av dette, og ikke la politikere satse skattepenger på å prøve å velge vinneraksjer. Det ender med at de velger taperaksjer, sier Are Søberg til iNyheter.

Han peker samtidig på at konkursen ikke bare rammer selskapet selv, men også kommuner og offentlige eiere i regionen.

– Dette er spesielt synd for kommunene i området som ikke bare mister arbeidsplasser, men også får en økonomisk smell gjennom eierskapet til Å Energi, sier han, og mener saken også bør utløse en bredere diskusjon om hvordan inntektene fra offentlig eid vannkraft brukes.

– Inntektene fra vannkraften bør betales ut til kommunene, slik at innbyggerne får nyte godt av det. Ikke la offentlig eide kraftselskaper sitte på en pengesekk som de kan leke seg med, avslutter Søberg.

Les også: Listhaug raser mot hemmelighold om Morrow-lån

Flere hundre arbeidsplasser rammes

Konkursen vil trolig forsterke debatten om statens rolle i høyrisikostøtte til industrielle satsinger, der betydelige mengder av folkets skattepenger brukes på prosjekter som ennå ikke har bevist lønnsomhet.

Ifølge tidligere opplysninger hadde Morrow rundt 200–250 ansatte. Konkursen rammer dermed en betydelig industrisatsing på Sørlandet.

Hva som nå skjer med fabrikkanlegget i Arendal, arbeidsplassene og teknologien selskapet har utviklet, er foreløpig uklart. Det samme gjelder hvor store tap offentlige eiere, långivere og skattebetalere til slutt vil sitte igjen med etter konkursen.

Samtidig reiser kollapsen nye spørsmål om hvor langt staten bør gå i å subsidiere frem nye industrisatsinger i markeder preget av global overkapasitet, hard konkurranse og høy finansiell risiko.

Les også: Stat og kommuner står for 67 prosent av all kapital skutt inn i Morrow