FrP større enn Ap og Sp til sammen – dobbelt så stort som Høyre

Avatar photo
Benjamin Bringsås
Journalist
Publisert 6. august 2026 | 16:07

Fremskrittspartiet har nå en oppslutning på 30,8 prosent. Det er 3,5 prosentpoeng mer enn Arbeiderpartiet og Senterpartiet til sammen – og mer enn dobbelt så mye som Høyre.

Borgerlig side har fortsatt et klart flertall på 53,4 prosent, men ledelsen har krympet gjennom sommeren, primært fordi Høyre har falt mens Ap har styrket seg.

iNyheter har utregnet et respondentvektet snitt av samtlige elleve nasjonale partimålinger publisert fra 2. juni til 6. august. Datagrunnlaget på til sammen 11.439 respondenter gir et uvanlig bredt grunnlag for å vurdere styrkeforholdet mellom partiene.

Resultatet er det mest treffsikre tilgjengelige tallet på styrkeforholdet i norsk rikspolitikk per i dag.

Større enn Ap og Sp til sammen

Fremskrittspartiet ender på hele 30,8 prosent i sommersnittet.

Arbeiderpartiet får på sin side 22,2 prosent, mens Senterpartiet får 5,1 prosent. Til sammen samler de to partiene 27,3 prosent – fortsatt 3,5 prosentpoeng mindre enn FrP alene.

Sammenstillingen viser at FrP gjennom sommeren har hatt større oppslutning enn Ap og Sp samlet, på tvers av elleve undersøkelser gjennomført av seks forskjellige analysebyråer.

PartiVektet sommersnittTeoretisk feilmargin
Ap22,2 %±0,8 pp
Høyre15,2 %±0,7 pp
Frp30,8 %±0,8 pp
SV4,8 %±0,4 pp
Sp5,1 %±0,4 pp
KrF3,8 %±0,3 pp
Venstre3,5 %±0,3 pp
MDG4,3 %±0,4 pp
Rødt7,5 %±0,5 pp
Andre2,7 %±0,3 pp

Bak de tre største partiene skiller Rødt seg tydelig ut. Partiet får 7,5 prosent og ligger dermed 2,4 prosentpoeng foran Senterpartiet, som er det femte største partiet.

Det brede datagrunnlaget gir samtidig svært lave feilmarginer.

Mer enn dobbelt så stort som Høyre

FrPs dominans begrenser seg ikke til sammenligningen med Ap og Sp. På borgerlig side er avstanden til den tradisjonelle hovedkonkurrenten enda større.

Høyre får 15,2 prosent, mot Frps 30,8 prosent. Frp er dermed 15,6 prosentpoeng større enn Høyre og litt mer enn dobbelt så stort.

FrP er også klart større enn de tre øvrige borgerlige partiene til sammen. Høyre, KrF og Venstre samler 22,5 prosent, 8,3 prosentpoeng mindre enn FrP alene.

Sommersnittet viser dermed mer enn at FrP har overtatt posisjonen som det største partiet på borgerlig side. Tyngdepunktet har flyttet seg så langt at FrP alene er større enn resten av borgerlig side samlet.

De fire borgerlige partiene FrP, Høyre, KrF og Venstre får samlet 53,4 prosent i sommersnittet. Av dette står FrP for nær 58 prosent.

Les også: Fire av ti unge menn stemmer FrP: Større enn fem partier samlet

Klart borgerlig flertall – men ledelsen krymper

Det er med andre ord et tydelig borgerlig prosentflertall i sommersnittet. De fem rødgrønne partiene Ap, Sp, SV, Rødt og MDG samler kun 43,9 prosent.

Det gir borgerlig side en ledelse på 9,5 prosentpoeng og et klart flertall blant respondentene.

FrPs sterke stilling og borgerlig side med klart overtak til tross, har avstanden mellom blokkene blitt mindre gjennom sommeren. Den borgerlige ledelsen er redusert fra 10,6 prosentpoeng i juni til 8,0 prosentpoeng i august.

Dette skyldes hovedsakelig at Ap har styrket seg samtidig som Høyre har falt.

Ap har gått frem fra måned til måned, fra 21,7 prosent i juni til 22,6 prosent i juli og 23,2 prosent i august. Høyre har samtidig beveget seg motsatt vei, fra 15,9 prosent til 14,7 og deretter 14,1 prosent.

Avstanden mellom de to tradisjonelt største styringspartiene har dermed økt fra 5,9 prosentpoeng i juni til 9,1 prosentpoeng i august.

Parti eller blokkJuniJuliAugustEndring juni–august
Ap21,7 %22,6 %23,2 %+1,5 pp
Høyre15,9 %14,7 %14,1 %−1,8 pp
FrP31,0 %30,0 %31,6 %+0,6 pp
Borgerlige53,9 %52,9 %52,6 %−1,3 pp
Rødgrønne43,3 %44,5 %44,6 %+1,2 pp
Borgerlig ledelse10,6 pp8,4 pp8,0 pp−2,5 pp

FrP har derimot vært stabilt på et svært høyt nivå. Partiet har holdt seg stabilt rundt 30–32 prosent gjennom hele perioden og ligger høyere i august enn i juni.

Ved stortingsvalget i 2025 fikk FrP 23,8 prosent av stemmene. Sommersnittet på 30,8 prosent ligger dermed nøyaktig sju prosentpoeng over valgresultatet.

Den reduserte borgerlige ledelsen er altså ikke et resultat av at velgerne har forlatt FrP. Det er først og fremst Høyres tilbakegang som trekker borgerlig side ned, samtidig som Ap løfter den rødgrønne siden.

Les også: FpU har mer enn doblet medlemstallet

Sperregrensen kan avgjøre hvor stort flertallet blir

Den borgerlige ledelsen er imidlertid et prosentflertall, ikke i seg selv en beregning av mandatfordelingen på Stortinget. Valgordningen, distriktsmandatene og sperregrensen kan føre til at mandatfordelingen avviker fra den nasjonale prosentfordelingen.

Det gjelder særlig fordi både KrF og Venstre ligger under sperregrensen i sommersnittet.

KrF får 3,8 prosent, mens Venstre får 3,5 prosent. MDG ligger rett over sperregrensen med 4,3 prosent.

Dermed kan forholdsvis små bevegelser mellom partiene få store utslag i mandatfordelingen, selv om den borgerlige prosentledelsen er på 9,5 prosentpoeng.

Poll of polls har beregnet mandater fra sine ordinære, uvektede månedssnitt. Resultatet viser det samme overordnede bildet som prosentutviklingen: De borgerlige beholder flertallet, men forspranget blir gradvis mindre.

MånedBorgerlige mandaterRødgrønne mandaterForskjell
Juni917813
Juli907911
August87825

Augustberegningen viser også hvor avgjørende de små sentrumspartiene kan bli for det borgerlige flertallet. FrP får 57 mandater og Høyre 25, til sammen 82 – tre mandater unna flertall.

Venstres to mandater ville løftet dem til 84, fortsatt ett mandat for lite. KrFs tre mandater ville derimot gitt nøyaktig 85 og et knappest mulig flertall. Med begge sentrumspartiene ender de borgerlige på 87 mandater.

Dermed er en sannsynlig borgerlig regjeringssamensetning et samarbeid mellom FrP, Høyre og KrF slik oppslutningen ligger i dag.

Samtidig viser tallene at det beregnede borgerlige mandatforspranget er redusert fra 13 mandater i juni til fem mandater i august.

Poll of polls presiserer også at mandatberegningen bygger på en forutsetning om at partiene har den samme relative endringen i alle fylker. Særlig når flere partier ligger tett på sperregrensen, kan få stemmer flytte de siste mandatene.

Les også: EU-motstanden øker: Nei-ledelsen nær doblet

FrP står igjen som sommerens klare vinner

Det politiske hovedbildet etter sommerens elleve målinger er dermed todelt.

Borgerlig side har fortsatt et klart overtak, men forspranget har blitt mindre gjennom perioden. Det skyldes at Høyre har falt, samtidig som Ap gradvis har styrket seg.

FrP står derfor igjen som sommerens klart sterkeste parti. Med 30,8 prosent er partiet større enn Ap og Sp til sammen, mer enn dobbelt så stort som Høyre og alene større enn de tre øvrige borgerlige partiene samlet.

Samtidig viser utviklingen at et sterkt FrP ikke automatisk betyr at den borgerlige ledelsen øker. Når Høyre svekkes omtrent like mye som Ap styrkes, reduseres blokkforspranget selv om FrP beholder sin rekordhøye posisjon.

Dessuten viser Poll of polls’ augustberegning at FrP og Høyre ville vært avhengige av KrF for å nå flertallsgrensen på 85 mandater.

Det avgjørende spørsmålet videre blir derfor ikke bare om FrP klarer å holde seg over 30 prosent, men om Høyre kan stanse tilbakegangen – og om småpartiene klarer å komme seg over sperregrensen.

Det mest treffsikre tallet som finnes nå
Det respondentvektede gjennomsnittet er en sammenstilling av alle nasjonale målinger for perioden. Nettopp derfor gir det et bedre og mer treffsikkert bilde enn noen av enkeltmålingene alene.

Det respondentvektede gjennomsnittet er en sammenstilling av alle nasjonale målinger for perioden. Nettopp derfor gir det et bedre og mer treffsikkert bilde enn noen av enkeltmålingene alene.

iNyheter har vektet hver enkelt måling direkte etter antall respondenter, slik at store undersøkelser teller mer enn små. Tilfeldige utslag hos et institutt eller i et utvalg dempes når resultatene ses sammen med de øvrige målingene.

Målingene og resultatene er samlet og systematisert av Poll of polls i oversiktene for juni, juli og august.

Sommersnittet omfatter elleve nasjonale målinger publisert mellom 2. juni og 6. august 2026. Juni omfatter seks målinger med til sammen 6.144 respondenter. Juli omfatter tre målinger med 3.162 respondenter. August omfatter så langt to målinger med 2.133 respondenter. Det samlede respondentgrunnlaget er dermed 11.439.

De oppgitte feilmarginene er teoretiske 95-prosentsmarginer beregnet på det samlede respondentgrunnlaget. De varierer fra ±0,3 til ±0,8 prosentpoeng, avhengig av partiets oppslutning.

Det samlede iNyheter-snittet er det mest treffsikre tilgjengelige estimatet på partienes faktiske oppslutning i Norge per 6. august.

mest lest