Dette er en kommentar.
Bare én av tre nordmenn vil melde Norge inn i EU, mens nei-sidens ledelse nesten har doblet seg det siste året. Selv blant unge, som ofte fremstilles som den store EU-positive generasjonen, står ja-støtten bom stille.
En ny Ipsos-undersøkelse utført for EU-vennlige NHO viser et klart nei-overtak i spørsmålet om norsk EU-medlemskap. Nær halvparten svarer at de ville stemt nei dersom Norge avholdt en ny folkeavstemning.
Bare én av tre nordmenn ville stemt ja. Ytterligere én av fem svarer at de ikke vet.
Nei-siden leder med 13 prosentpoeng. Blant dem som faktisk har tatt stilling, tilsvarer resultatet rundt 58 prosent nei og 42 prosent ja.
Det er med andre ord et rungende nei blant dem som har bestemt seg.
NHOs egen undersøkelse
Tallene er hentet fra Ipsos’ månedlige undersøkelser for NHO og bygger på til sammen 3.000 intervjuer gjennomført i april, mai og juni. Poll of polls innsyn har fått innsyn i kvartalstallene.
Det samlede Q2-utvalget er dermed på totalt 3.000 respondenter. Dette gjør datagrunnlaget svært robust og etterlater lite rom for en fortelling om at Norge står på terskelen til medlemskap.
Så sent som i juni slo NHO, som arbeider for tettere europeisk samarbeid, opp at oppslutningen om både EU og EØS hadde økt fra måneden før. Men månedlige utslag kan variere betydelig.
Når tre målinger slås sammen, er hovedbildet langt mindre flatterende for ja-siden: Til tross for at sikkerhet, handel og europeisk samarbeid har fått en langt mer fremtredende plass i samfunnsdebatten de siste årene, ønsker bare 34 prosent fullt EU-medlemskap, mens nær halvparten sier nei.
Nei, de unge har ikke valgt EU
Poll of polls presenterer tallene under overskriften «Unge vil inn i EU». Det er en offensiv lesning av resultatet.
Blant personer mellom 18 og 29 år svarer 42 prosent at de ville stemt ja. 36 prosent ville stemt nei, mens 22 prosent ikke vet.
Ja-siden leder altså blant unge, men det er ikke flertall for medlemskap.
Blant unge som faktisk har bestemt seg, leder ja-siden med omtrent 54 mot 46 prosent. Det er riktig å si at unge er mer EU-positive enn eldre, men det kan også tolkes som uredelig å slå fast at «unge vil inn i EU».
I samtlige øvrige aldersgrupper leder nei-siden klart.
Blant 30–39-åringene er resultatet 31 prosent ja mot 48 prosent nei. I gruppen 40–59 år er det 32 mot 49, mens personer over 60 år fordeler seg med 33 prosent ja og 49 prosent nei.
Les også: Medienes tillitskrise er et eliteoppgjør: Folk merker at virkeligheten filtreres
De unge står stille – motstanden øker
Nyheten er ikke at unge nå vil inn i EU. Nyheten er at de unge står stille, mens EU-motstanden øker i befolkningen samlet.
I andre kvartal 2025 svarte 42 prosent av 18–29-åringene at de ville stemt ja til norsk EU-medlemskap. 35 prosent svarte nei, mens 23 prosent var usikre. Ett år senere er ja-andelen helt uendret på 42 prosent. Nei-andelen har beveget seg marginalt fra 35 til 36 prosent, mens andelen usikre har falt fra 23 til 22 prosent.
Det er med andre ord ingen ny ungdomsbølge i retning EU.
Går man tilbake til fjerde kvartal 2024, var resultatet omtrent identisk. Da svarte 43 prosent av personer under 30 år ja, mens 35 prosent svarte nei.
Gjennom minst halvannet år har dermed ja-støtten blant unge ligget stabilt på rundt 42–43 prosent. Samtidig går utviklingen i befolkningen samlet tydelig i motsatt retning.
Nei-ledelsen har økt fra syv til 13 prosentpoeng på ett år – nesten en dobling.
De unge er fortsatt mindre negative til medlemskap enn foreldrene og besteforeldrene, men støtten vokser ikke. Det er resten av befolkningen som beveger seg i retning nei samtidig som de unge står på stedet hvil.
Les også: EU stempler innvandringsstopp som «rasistisk» – nå går hun til retten (+)
Ja fra sentrumspartiene – nei på flankene
Samtidig leder ja-siden blant velgerne til Venstre, Høyre, Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne, viser Ipsos-tallene.
Det er Venstres velgere er mest positive. 52 prosent ville stemt ja, mens 29 prosent ville stemt nei. Høyres velgere følger med et resultat på 51 mot 32 prosent.
Også blant Arbeiderpartiets velgere leder ja-siden, men uten støtte fra et flertall. 45 prosent svarer ja og 37 prosent nei. Blant MDG-velgerne er fordelingen 44 mot 35 prosent.
På motsatt side av den politiske aksen svarer Fremskrittspartiets velgere 58 prosent nei mot bare 27 prosent ja. SV-velgerne er enda mer EU-skeptisk med 54 prosent nei og 26 prosent ja, mens 66 prosent av Rødts velgere avviser medlemskap.
Den sterkeste motstanden finner man imidlertid blant Senterpartiets velgere. Der svarer hele 70 prosent nei, mens bare 17 prosent vil inn i EU.
Kristelig Folkeparti bryter med mønsteret blant sentrumspartiene. Blant KrF-velgerne svarer 53 prosent nei og 31 prosent ja.
Les også: Aasland avviser EU-kritikk: – Gjør det som er best for Norge
Bare i Oslo leder Ja-siden
Oslo er det eneste fylket i undersøkelsen der flere svarer ja enn nei. 42 prosent av hovedstadens innbyggere ville stemt for medlemskap, mens 38 prosent ville stemt imot.
Selv i landets mest EU-positive fylke er det altså ikke et flertall for medlemskap.
Like utenfor hovedstaden forsvinner Ja-ledelsen. I Akershus svarer 39 prosent ja og 41 prosent nei. Deretter følger Buskerud med 37 prosent ja, Telemark med 35 prosent og Troms med 34 prosent. I alle tre fylkene er nei-siden større.
På Vestlandet og i Nord-Norge faller EU-støtten ytterligere. Bare 29 prosent i Møre og Romsdal og 28 prosent i Vestland ville stemt ja. I Nordland er ja-andelen 26 prosent.
Finnmark skiller seg ut som landets klart mest EU-kritiske fylke. Der svarer bare én av fem ja til medlemskap, mens 62 prosent sier nei.
Støtten er dermed sterkest i det urbane østlandet, Oslo og Akershus, mens motstanden tiltar vestover og nordover.
Les også: Ungarsk journalist: – EU-kritikere blir hentet av politiet (+)
Én av fire kvinner sitter på gjerdet
Kjønnsforskjellene er store, men ikke helt på den måten man kanskje skulle tro. Blant menn svarer 39 prosent ja, 47 prosent nei og 14 prosent vet ikke. Blant kvinner svarer kun 28 prosent ja, mens 46 prosent sier nei og hele 25 prosent er usikre.
Kvinner er altså ikke mer tilbøyelige enn menn til å si nei. Nei-andelen er praktisk talt identisk. Forskjellen ligger i at menn langt oftere har tatt stilling.
Kvinner sier elleve prosentpoeng sjeldnere ja – og elleve prosentpoeng oftere at de ikke vet. Dermed sitter hele én av fire kvinner på gjerdet.
De usikre kvinnene kan bli en viktig målgruppe dersom Norge igjen får en omfattende EU-debatt. Men undersøkelsen gir ikke grunnlag for å behandle dem som en skjult ja-reserve. Tvert imot er de kvinnene som har gjort seg opp en mening faktisk tydelig mindre EU-positive.
Samlet tegner målingen et klart bilde: Bare én av tre vil inn i EU, mens nei-siden har styrket ledelsen betydelig det siste året. Ja-siden står sterkest blant unge, velgere i sentrum og i Oslo-området, men heller ikke her finnes det noe bredt flertall for medlemskap.
Fortellingen om at Norge sakte, men sikkert beveger seg mot EU, får dermed liten støtte i tallene. De unge står på stedet hvil, store deler av landet sier tydelig nei – og blant dem som allerede har tatt stilling, er det fortsatt et solid flertall mot norsk EU-medlemskap.
Artikkelforfatter er ansatt i Ipsos.