NIBIO-forskere undersøker hvordan vertikalt landbruk kan utvikles videre og bidra til nye former for norsk planteproduksjon. Metoden innebærer at planter dyrkes innendørs i flere lag, med kontroll på blant annet lys, temperatur, vann, CO₂ og næring.

Høye energi- og investeringskostnader gjør det samtidig krevende å få produksjonen lønnsom. Forsker Dmitry Kechasov mener bedre kunnskap om plantene kan bidra til å utnytte mulighetene i produksjonsformen.

– En viktig fordel med vertikalt landbruk er at produksjonen foregår i et kontrollert miljø. Det gir mulighet til å styre planteveksten og produsere grønnsaker med jevnt god kvalitet, sier Kechasov til NTB.

Kan revolusjonere fremtidens landbruk

Grønnsakene dyrkes uten jord og trenger derfor ikke å vaskes etter høsting. Ifølge forskeren kan det gi lengre lagringstid, mindre emballasje og færre behandlingstrinn før varene når forbrukerne.

Forskerne vil også undersøke om ressurser fra andre næringer kan brukes i planteproduksjonen. Det gjelder blant annet næringsstoffer fra husdyr- og fiskeproduksjon, biorest fra biogassproduksjon og karbondioksid fra industrien.

– Biorest fra biogassproduksjon kan være aktuell som gjødsel, og vi vil undersøke hvordan næringsstoffer fra husdyr- og fiskeproduksjon kan brukes i plantedyrkingen. Også karbondioksid fra ulike industrier kan benyttes i vertikale landbrukssystemer, mener Kechasov.

Målet er å finne bedre måter å utnytte ressurser som ellers kan gå til spille. NIBIO peker samtidig på at vertikalt landbruk neppe vil erstatte tradisjonelle dyrkingsmetoder.

Produksjonsformen kan i stedet bli et supplement for bestemte vekster og markeder, og forskerne undersøker nå hvordan bedre plantekunnskap og ressursutnyttelse kan åpne for nye måter å dyrke norske grønnsaker på.