Forbrukertilsynet har åpnet tilsynssak mot Telenor etter åpenhetsloven. Forfatter og menneskerettighetsaktivist Nicolai Prydz anklager den offentlig kontrollerte telegiganten for å ha holdt alvorlige menneskerettighetsbrudd i Myanmar utenfor sine redegjørelser gjennom fire år.
Nå krever han maksimal bot på 3,36 milliarder kroner.
Artikkelen er oppdatert 6.11.26, kl.13:30 med Telenors tilsvar. Vi beklager at Telenor ikke fikk anledning til samtidig imøtegåelse før den opprinnelige publiseringen.
Utleverte sensitive data til militærjuntaen
Det kommer frem i en pressemelding fra Prydz, som står bak boken «Forrådt av Norge» og lenge har arbeidet med å avdekke Telenors virksomhet under militærjuntaen i Myanmar.
Prydz sendte sin opprinnelige henvendelse til Forbrukertilsynet 28. juli. Den 26. oktober bekreftet tilsynet at det var opprettet en formell tilsynssak mot Telenor ASA.
I et nytt brev krever Prydz at selskapet pålegges å kartlegge konsekvensene av utleveringene av sensitive kundedata til militærregimet, og at tilsynet benytter den strengeste økonomiske reaksjonen lovverket åpner for.
Etter åpenhetsloven kan gjentatte brudd på informasjonspliktene medføre overtredelsesgebyr. En egen forskrift åpner for gebyr på inntil fire prosent av virksomhetens årsomsetning.
Prydz viser til at Telenor-konsernet i gjennomsnitt omsatte for rundt 84 milliarder kroner årlig fra 2022 til 2025. Fire prosent av dette tilsvarer 3,36 milliarder kroner.
Prydz mener imidlertid at Telenor-sakens alvor og omfang krever en helt annen reaksjon.
– Telenor var med på å be om denne loven. De vurderte selv at mennesker ville bli arrestert, og utleverte likevel informasjon til den brutale juntaen gjennom et helt år. Etterpå holdt de det skjult i fire år fremfor å ta ansvar for handlingene, sier Prydz i pressemeldingen, og viser til at Telenor i mars 2020 sluttet seg til Koalisjonen for ansvarlig næringsliv, som arbeidet for innføringen av åpenhetsloven.
Han mener selskapets økonomiske størrelse også må tas i betraktning.
– Da må reaksjonen stå i forhold til det som skjedde med menneskene i Myanmar, ikke til hva som er vanlig i en sak om klesbutikker. Telenor har betalt ut 65 milliarder i utbytte siden 2021. Ofrene har fått null.
Les også: Greve om norske myndigheter og Telenors «blodige» investering: – Jeg vil vite sannheten (+)
Hevder Telenor har fortiet forholdene i fire år
Kjernen i den nye tilsynssaken er Telenors rapportering etter åpenhetsloven.
Ifølge Prydz nevner ikke selskapets redegjørelser for 2022, 2023, 2024 og 2025 utleveringene av kundedata til militærjuntaen, overføringen av sanksjonert overvåkingsutstyr eller konsekvensene for menneskene som ble rammet.
Telenor avviser beskyldningen.
– Telenor har ikke holdt tilbake informasjon om myndighetsforespørsler i Myanmar eller utlevering av trafikkdata. Vi har vært åpne om dette fra start, og publisert omfattende rapporter om myndighetenes forespørsler. Å si at dette har blitt holdt skjult er simpelthen ikke sant, sier David Fidjeland, informasjonssjef i Telenor, til iNyheter.
– Militærkuppet i Myanmar var en tragedie for befolkningen. For Telenor innebar kuppet at vi ble satt i en ekstremt vanskelig situasjon, uten noen gode alternativer. Våre ansatte risikerte fengsling, tortur eller dødsstraff dersom militærmyndighetenes ordre ikke ble etterkommet. Vi kunne ikke spille russisk rulett med våre ansattes liv.
Selskapet viser samtidig til sine offentlig tilgjengelige rapporter om myndigheters tilgang til teledata, der også Myanmar er omtalt. Telenors årsrapporter omtaler Myanmar og viser til ytterligere informasjon om menneskerettighetsarbeidet.
Prydz’ kritikk gjelder imidlertid de lovpålagte redegjørelsene etter åpenhetsloven for 2022–2025. Dette er to forskjellige rapporteringsformer.
Stridsspørsmålet er om redegjørelsene inneholder tilstrekkelige opplysninger om de konkrete datautleveringene, risikoen for de berørte og konsekvensene av selskapets handlinger. Henvisningen til rapportene om myndighetsforespørsler avgjør ikke dette spørsmålet.
Åpenhetsloven pålegger større virksomheter å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og redegjøre for hvordan de håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold.
Telenor erklærer i samtlige redegjørelser at selskapet oppfyller lovens krav, hevder Prydz. Han mener at Telenor ikke kan unnlate å omtale forholdene i Myanmar bare fordi selskapet har solgt seg ut av landet.
Les også: Prydz krever utskiftninger etter habilitetssaken: – Handler om tillit
Kjente til risikoen for arrestasjoner
Bakgrunnen er NRKs omfattende avsløringer fra 2025 om Telenors utlevering av sensitive teledata til militærjuntaen etter kuppet i februar 2021. Interne dokumenter viste at rundt 1300 mobilkunder fikk trafikkdata utlevert eller telefonene sine blokkert etter krav fra regimet.
Telenor bestrider at selve datautleveringene kan omtales som en avsløring fra NRK i 2025. Selskapet viser til at utleveringene allerede var omtalt i norske medier under militærkuppet i 2021, og at selskapet selv rapporterte offentlig om myndighetsforespørslene.
NRKs journalistikk fra 2025 avdekket imidlertid også konkrete opplysninger fra interne dokumenter, blant annet om Telenors egne vurderinger av risikoen for arrestasjoner. Dette fremgår av SKUPs metoderapport, fra januar 2026. Dette er ikke det samme som den tidligere offentlig kjente opplysningen om at Telenor hadde utlevert trafikkdata.
For 536 mobilnumre hadde Telenor selv vurdert at utleveringene medførte stor fare for at de berørte ville bli arrestert. Likevel ble opplysningene overlevert.
Telenor har tidligere forklart at selskapet sto overfor en svært krevende situasjon, og at det å nekte militærets ordre kunne sette selskapets ansatte i livsfare.
I september ble saken ytterligere skjerpet da Kripos og PST siktet Telenor ASA for henholdsvis medvirkning til forbrytelse mot menneskeheten og brudd på sanksjonslovgivningen.
Kripos etterforsker selskapets utleveringer av kundedata til militærregimet, mens PST undersøker om salget av Myanmar-virksomheten omfattet sanksjonert overvåkingsutstyr uten nødvendig tillatelse.
Les også: Nytt slag for Telenor: Retten åpner for gigantsøksmål
Over 1250 ofre og etterlatte krever erstatning
Som iNyheter tidligere har omtalt, åpnet Asker og Bærum tingrett i september for et gruppesøksmål fra minst 1253 tidligere kunder og etterlatte i Myanmar. Søksmålet kan omfatte erstatningskrav på rundt 125 millioner kroner.
Telenor har bestridt erstatningsansvaret og anket beslutningen om å tillate gruppesøksmålet.
– Det som skjedde i Myanmar var helt forferdelig, og vi har forståelse for at mange ønsker denne saken belyst. Telenor er klar for å få de underliggende spørsmålene behandlet i retten. Vi har imidlertid vært uenige i at vilkårene for gruppesøksmål er oppfylt. Etter en grundig vurdering har Telenor derfor besluttet å anke kjennelsen, og det er spørsmålet om vilkårene er oppfylt vi nå ber lagmannsretten vurdere, sier David Fidjeland videre.
Samtidig konkluderte Norges OECD-kontaktpunkt i desember 2025 med at Telenor ikke hadde gjennomført tilstrekkelige løpende aktsomhetsvurderinger av menneskerettighetsrisikoen i forbindelse med uttrekkingen fra Myanmar.
Kontaktpunktet kritiserte blant annet at selskapet systematisk hadde prioritert sikkerheten til egne ansatte fremfor andre berørte grupper.
Telenor har erklært seg uenig i flere av konklusjonene.
Prydz mener de mange prosessene understreker behovet for at Forbrukertilsynet nå griper inn.
Les også: Da Telenor-klagen kunne hindre skade, ville ikke selskapet møte til dialog
Forbrukertilsynet bekrefter tilsynssak
I et brev til Prydz datert 26. oktober bekrefter seniorrådgiver Julie Nilsen Ødegaard at Forbrukertilsynet har besluttet å undersøke forholdene nærmere.
– Dette betyr at vi har opprettet en tilsynssak, skriver hun.
Forbrukertilsynet har også bekreftet direkte overfor iNyheter at det er opprettet en tilsynssak.
Tilsynet opplyser at det blant annet vil vurdere hvilke forhold som skal undersøkes, hvilke opplysninger det trenger, og hvilke virkemidler som eventuelt skal benyttes. Forbrukertilsynet viser samtidig til at det kan gi pålegg og benytte tvangsmulkt samt ilegge overtredelsesgebyr ved gjentatte brudd på bestemte informasjonsplikter.
Tilsynet presiserer imidlertid at det ikke kan ilegge gebyr for mangelfulle aktsomhetsvurderinger eller for innholdet og kvaliteten på informasjonen som gis.
Prydz bestrider denne avgrensningen og mener unnlatelsene i Telenors redegjørelser må få konsekvenser. Han har samlet dokumentasjonen og de ulike sakene mot Telenor på sin egen nettside.
Telenor har tidligere avvist flere av anklagene knyttet til håndteringen av Myanmar-saken. Selskapet har blant annet vist til hensynet til de ansattes sikkerhet under militærregimet. Telenor kommenterer ikke det konkrete kravet om milliardbot i sitt tilsvar til iNyheter, men opplyser at selskapet nå er kjent med tilsynssaken.
– Forbrukertilsynet har tidligere opplyst oss om at de vil se nærmere på saken. Vi har nå fått kjennskap til at tilsynet har opprettet en tilsynssak, og at tilsynet har informert den som sendte inn tipset, men ikke den berørte parten, Telenor. Vi svarer selvfølgelig på alle henvendelser fra tilsynet, sier David Fidjeland, informasjonssjef i Telenor.
Les også: Var «åpenbart inhabil» i Telenor-saken – UD gjorde ingen konkret vurdering før oppnevningen