Meta, selskapet som eier blant annet Facebook, Threads og Instagram, dropper eksterne faktasjekkere til fordel for brukerbasert innholdsmoderering, som er en løsning lik den X benytter seg av.

Meta annonserte tirsdag at de avvikler sitt årelange faktasjekkings-program. Dette markerer et betydelig skifte i selskapets tilnærming til å håndtere såkalt feilinformasjon. Det melder The New York Times, som først skrev om saken.

I stedet for å benytte tredjeparts faktasjekkere, som nyhetsorganisasjoner og faktasjekk-nettsteder, vil Meta nå la brukerne selv legge til kommentarer og korrigeringer på innlegg. Denne strategien ligner funksjonen som brukes av X under navnet «Community Notes».

I en videomelding forklarte administrerende direktør Mark Zuckerberg at endringen er motivert av et ønske om å fremme ytringsfrihet.

Zuckerberg innrømmet videre at det tidligere systemet var preget av «for mange feil og for mye sensur.» Han la også til at de siste valgene i USA har bidratt til et kulturelt skifte mot større fokus på ytringsfrihet.

Mindre sensur for høyresiden

Meta har siden valget i november jobbet aktivt for å forbedre forholdet til konservative miljøer, inkludert Trumps administrasjon, skriver NYT. Flere konservative plattformer og profiler har vært kritiske til selskapets tidligere praksis med å markere eller fjerne innlegg med misvisende innhold, som anses som en politisk sensurering som det rapporteres at har overveldende påvirket høyresiden.

Ifølge The New York Times har Meta hatt samtaler med Trumps team i forkant av endringene.

Især plattformer som Facebook og Youtube er påvirket av politisk sensur, med såklalt shadow-banning der budskap ikke når ut til følgere, eller ved direkte sletting av kontoer. Dette har over en lengre periode forarget høyresiden og andre ytringsfrihets-entusiaster.

Saken gjelder også i Norge, hvor slettingen angivelig er feilaktig, men i verste fall med politisk overlegg, som da Konservativt-politiker Simon Friis-Larsen ble suspendert etter å ha delt en lenke for innmelding i partiet.

Elon Musk avslørte og bekreftet i ettertid av hans oppkjøp av X, den gang Twitter, at det hadde foregått betydelig sensurering av konservative profiler og kanaler Gjennom Twitter-files skandalen. Der ble det bevist at sosiale medieplattformer samarbeider tett med den amerikanske regjeringen for å sensurere innhold. Avsløringene viste at Twitter-ledelsen samarbeidet med FBI, CIA og Pentagon for å undertrykke informasjon om politikk, valg, Ukraina og pandemien.

Musk har påpekt at dette samarbeidet ikke var begrenset til Twitter, men også inkluderte andre store teknologiselskaper som Facebook, Microsoft og Reddit.

Sensueringen har siden avtatt på X, men skal angivelig ha forstatt på andre sosiale medier-plattformer. Nå ser det imidlertid ut til at også andre SoMe-giganter følger etter.

Les også: Økt hatkriminalitet mot muslimer og jøder: Amnesty foreslår mer forhåndsmoderering

Historisk respons på feilinformasjon

Meta startet sitt faktasjekk-program i kjølvannet av presidentvalget i 2016, da selskapet fikk kraftig kritikk for å la såkalt feilinformasjon florere på plattformene. Eksterne organisasjoner som Associated Press og Snopes ble hentet inn for å vurdere innlegg og avgjøre om de skulle merkes eller fjernes.

Facebook fjernet, ifølge Ytingsfrihetskommisjonen, rundt 3,2 milliarder falske brukerkontoer i løpet av første halvår 2020 alene, og fra mars 2020 til juni 2021 fjernet de mer enn 20 millioner innlegg som angivelig inneholdt feilinformasjon om pandemien. I tillegg ble 85 prosent av kanalene som Youtube fjernet i 2020 merket som svindel eller desinformasjon.

Videre ble arbeidet intensivert i 2021, viste en rapport offentliggjort tidligere i år fra Representantenes hus. Rapporten avslørte at store teknologiselskaper som Google, Meta og Amazon samarbeidet med Biden-administrasjonen – etter press fra myndighetene – om å spesielt sensurere informasjon om COVID-19 og vaksiner.

Sensurkampanjen rettet seg også mot korrekt informasjon, satire og annet innhold som ikke brøt plattformenes retningslinjer.

Les også: Sensurerte sannhet som «konspirasjonsteorier»: Men har folk egentlig lært?

Organisert kampenje for mer sensur

En rekke etablerte politiske aktører har over en lengre periode agitert om å i høyere grad kontrollere budskap på sosiale medier, både i utlandet så vel som i Norge. Deriblant både høyreside og venstreside gjennom spesielt den rød-grønne regjeringen så vel som Høyre.

Ytringsfrihetskommisjonen skriver dette i sin NOU-rapport i 2022:

«Å bekjempe desinformasjon, feilinformasjon og påvirkningsoperasjoner har stått høyt på dagsordenen hos lovgivere over hele verden i flere år. Tiltakene som allerede er gjennomført, spenner fra lover som gir vid adgang til å fjerne digitalt innhold, til ulike initiativ for å styrke samfunnets motstandsevne.

Antall nye lover har økt betydelig de seneste årene. Fram til 2014 ble det i snitt foreslått eller vedtatt en til to nye lover årlig for å håndtere feilinformasjon globalt. I perioden 2015 til 2020 ble det foreslått eller vedtatt nærmere 120 nye lover eller lovendringer verden over, ifølge et kartleggingsprosjekt ved Princeton University.82«.

EU har siden 2015 arbeidet mot desinformasjon, blant annet gjennom EastStratCom Task Force og en handlingsplan som ble lansert i 2018. Denne inkluderer tiltak som økt gjennomsiktighet på nettet, bedre mediekunnskap og et såkalt frivillig etikkreglement for teknologiselskaper som Google og Facebook.

Les også: Australia vil gi bøter på fem prosent av globale inntekter for «feilinformasjon»

Norge arbeider for flere tiltak mot feilinformasjon

Regjeringen fremmer på sin side forslag om å regulere og motarbeide desinformasjon på nettet, angivelig med mål om å beskytte befolkningen mot feilinformasjon som kan skade både samfunnets sammenhengskraft og den demokratiske debatten. Dette kommer fra Kultur- og likestillingsminister Lubna Jafferys mediepolitiske redegjørelse i Stortinget den 14. november 2023.

Redegjørelsen inkluderer forslag om strengere tiltak mot plattformer som «sprer villedende innhold». Kritikerne av denne tilnærmingen peker på at slike reguleringer kan innebære et farlig inngrep i ytringsfriheten. Å regulere hva som defineres som desinformasjon gir myndighetene makt til å kontrollere offentlig diskurs, noe som nødvendigvis vil føre til sensur og en snevring av muligheten til å uttrykke ulike, gjerne kontroversielle, meninger.

Når staten får muligheten til å bestemme hva som er «sant» og «falskt,» er det en risiko for at reguleringene ikke bare rammer faktisk desinformasjon, men også legitim, men uenig, politisk eller sosial diskusjon. Dette har vist seg å være tilfelle, deriblant f.eks gjennom Lab-leak teorien under koronasituasjonen, som ble sterkt sensurert men i ettertid har vist seg å trolig være sann.

Videre har Regjeringen foreslått et lovforslag som gir Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) hjemmel til å bruke skjulte tvangsmidler for å forebygge, oppdage og straffeforfølge påvirkningsoperasjoner som kan skade nasjonens interesser. Dette inkluderer muligheten til å undersøke informasjon fra åpne kilder for å oppdage fremmed etterretningsvirksomhet. Dette vil føre til høyere grad overvåknig av Norges befolkning, bak unnskyldingen om å bekjempe desinformasjon man mistenker kommer fra utenlandske enheter som arbeider for destabilisering.

Regjeringen har nå besluttet å utarbeide en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon, som en del av oppfølgingen av Ytringsfrihetskommisjonen. Strategien skal bidra til å motvirke spredning av feilaktig informasjon som kan svekke tilliten i samfunnet. Den planlegges å lanseres våren 2025.

Les også: Elon Musk: Alle sosiale-medier samarbeider med USAs regjering

Politisk kontekst

Zuckerberg uttalte at de nye endringene vil inkludere færre restriksjoner på sensitive temaer som immigrasjon og kjønn. Han annonserte også en geografisk omstrukturering av innholdsmodereringen, der amerikanske team flyttes fra California til Texas for å unngå inntrykk av politisk skjevhet blant ansatte.

Beslutningen om å avslutte faktasjekk-programmet kommer i en tid der Meta ser ut til å styrke båndene til konservative aktører og øke fokus på ytringsfrihet. Dette inkluderer nylige møter mellom Zuckerberg og Trump, en milliondonasjon til Trumps innsettelse, og utnevnelsen av Dana White, leder for Ultimate Fighting Championship og Trump-alliert, til Metas styre, ifølge NYT.

Artikkelen fortsetter.

Den nye tilnærmingen reflekterer en bredere strategi for å tilpasse selskapet til et politisk landskap hvor verdien om ytringsfrihet står sterkere enn hva den har gjort de siste overktanten 10 år, samt økt konkurranse mot andre ytringsfrihets-vennlige aktører som Elon Musks X.

I Norge har Facebook samarbeidet med Faktisk.no. Faktisk.no har med sine «dommer» sørget for sanksjoner mot norske Facebook-brukere.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Vestens mektige venstreside har skapt det «sensurindustrielle kompleks»