Ny forskning tyder på at mer hjemmekontor kan bidra til å øke fødselstallene – og gjøre det langt mer effektivt enn kostbare pronatalistiske tiltak fra myndighetene.

Det viser en fersk internasjonal studie fra blant annet King’s College London, Stanford University og Princeton University.

Studien analyserer data fra 38 land. Den viser at voksne mellom 20 og 45 år som jobber hjemmefra minst én dag i uken både har fått flere barn siden 2023 og planlegger større familier enn dem som aldri jobber hjemmefra.

Forskerne finner også at effekten blir sterkere når begge partnerne jobber hjemmefra. I slike tilfeller anslås livslang fruktbarhet å være rundt 0,32 barn høyere per kvinne enn i par der ingen jobber hjemmefra.

Ifølge forskerne kan fleksible arbeidsordninger gjøre det enklere å kombinere arbeid og familieliv. Mindre pendling og større fleksibilitet kan redusere tidskostnader og logistikk rundt barneoppdragelse, noe som gjør det lettere for mange å få det antallet barn de egentlig ønsker.

Funnene kommer samtidig som fødselstallene i mange vestlige land ligger godt under nivået som trengs for å opprettholde befolkningen. I flere høyinntektsland ligger fruktbarheten nå rundt 1,5–1,8 barn per kvinne, langt under reproduksjonsnivået på 2,1.

Forskerne mener derfor at økt tilgang til hjemmekontor kan bli et viktig – og relativt rimelig – virkemiddel for å motvirke den globale nedgangen i fødselstallene.

Les også: Ulstein om fødselstallene: – Det er ekstremt kritisk

Også Norge sliter med fruktbarhetsnivået. Fruktbarheten i Norge har falt betydelig siden rundt 2009, da nivået lå nær to barn per kvinne.

De siste årene har vi hatt et historisk lave ruktbarhetstallet, med kun 1,44 barn per kvinne i 2024, ifølge SSB. Det er godt under nivået på rundt 2,1 barn per kvinne som kreves for å opprettholde befolkningen uten innvandring.

Studien peker dermed på at løsningen på fallende fødselstall kanskje ikke først og fremst ligger i nye støtteordninger – men i hvordan arbeidslivet organiseres.